De har stått lengst fra hverandre i norsk politikk og vært rykende uenig. Hvordan preges den politiske spliden det menneskelige forhold mellom politikerne i Norge.

Under årets utgave av litteraturfestivalen Ord i Grenseland, i september 2022, møttes tidligere Frp-nestleder Per Sandberg og Rødts Mímir Kristjánsson til samtale ledet av Erling André Flote.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Andrej Kurkov regnes som Ukrainas viktigste forfatter. I denne podcastepisoden møter du ham i samtale med tidligere NRK-anker Ole Torp. Her får du Kurkovs vurderinger og skildringer av krigen i Ukraina, sett fra innsiden. Hva tror han om fremtiden nå som Ukraina presser russerne ut i rasende fart? Og hva nå når Putin har startet mobilisering?

Andrej Kurkov er president for ukrainske PEN og en av Ukrainas viktigste forfattere. Hans mest kjente roman Døden og pingvinen er oversatt til 36 språk. Nå er han aktuell med boka Dagbok frå ein invasjon. Her følger han den russiske invasjonen fra bakkeplan i Kyiv, og senere gjennom flukt og forflytting lengre vest i landet. Kurkov, som selv er russiskspråklig, kobler skildringer av små og store hendelser i krigshverdagen, med politiske og kulturelle analyser av forholdet mellom okkupant og okkupert. Hva gjør denne krigen med Ukraina, Russland og vårt Europa?

Samtalen foregår på engelsk.

Foto: Lina Hindrum

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

De ble kalt fantefolk, loffere og tatere: Romanifolket har vært en viktig del av bygdelivet og kulturen i Østfold og Norge Livene deres var ofte drevet av sterk livskraft og eventyrlyst. Men behandlingen de fikk er et mørkt kapittel i norsk historie. 

I denne samtalen ser vi tilbake på “taternes” hverdagsliv og historie i Fredrikstad, Østfold og Norge – og hvordan de preget samfunnene de ble en del av. Men også skammen og den nådeløse og uverdige politikken storsamfunnet utsatte romanifolket og andre norske minoriteter for. 

Vi møter Elias Marenius Akselsen, vokalist og tradisjonsformidler, kjent fra flere plateutgivelser. Han er blitt kanskje Norges fremste talsmann for romanifolket. Vi møter ham i samtale med Holger Gustavsen, leder for Taternes landsforening og den nyinsatte biskopen i Borg bispedømme, Kari Mangrud. Samtalen ledes av Roy Conradi Andersen, daglig leder ved Litteraturhuset Fredrikstad.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

“Lenge har jeg lett etter oppskriften på hva som gjør meg norsk nok. Å avslutte jakten har vært dypt befriende”.

Slik startet Fawad Ashraf Ahmed kronikken som førte til en voldsom debatt våren 2022. Kronikken hadde overskriften “Norsk nok for de svina” og handler om hva man må gjøre for å bli akseptert som norsk av storsamfunnet: Hvor mye av din egen identitet er du villig til å gi slipp på for å innfri forventingene andre nordmenn har til innvandrere og innvandrerbarn?

Er det egentlig viktig at nye nordmenn står på ski, spiser brunost og går i bunad – og tenker og mener som de som har bodd i landet i generasjoner?

I denne samtalen møter vi TV2-journalist Kadafi Zaman, stortingsrepresentant Kamzy Gunaratnam og Fredrikstad-debattant Hoger Karadaki i samtale om hvordan de flerkulturelle skal finne sin plass i det norske samfunnet.

Samtalen ledes av Erik Kruse, og er et opptak av en samtale som fant sted under sakprosafestivalen Kontrast 21. mai 2022 på Litteraturhuset Fredrikstad.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kim Leine er blant våre fremste forfattere. Nå er han ute med siste bok i Grønlands-trilogien, Etter åndemaneren. VG triller terningkast 6 og kaller den et gedigent stykke klassisk romankunst. Samtalen ledes av Bjørg Gjærdingen.

Kim Leine sier selv at han vil være en norsk forfatter i Norge og en dansk forfatter i Danmark. Etter oppveksten i Telemark flyttet han til Danmark, og utdannet seg til sykepleier. Senere flyttet han til Grønland hvor han bodde i 15 år. I 2004 kom han tilbake til Danmark, og debuterte i 2007 med den sterke romanen Kalak, som har sterke selvbiografiske trekk. Den handler om sykepleieren Kim som drar til Grønland for å komme bort fra en far som misbruker ham seksuelt, men livet der blir preget av destruktiv bruk av alkohol og narkotika.

Med Grønlands-trilogiens første bind, Profetene i Evighetsfjorden (2012), vant Kim Leine Nordisk råds litteraturpris. Oppfølgeren Rød mann/Sort mann (2018) fikk P2-lytternes romanpris. Den siste boken i serien Etter åndemaneren høster stor hyllest fra anmeldere og lesere.

Tredje bind i Grøndlands-trilogien er en eventyrlig og kraftfull roman basert på virkelige hendelser og personer. Vi befinner oss i bebyggelsen Sydprøven på Grønland i 1880-årene, der følger vi Sara Hansen og familien hennes. En familiehistorie som også omfatter åndemaneren Aappaluttoq.

Samtidig som historien utspiller seg i Sydprøven, er en kartografisk og etnologisk ekspedisjon på vei til det ukjente Østgrønland. Ekspedisjonen ledes av Løytnant Gustav Holm. Sammen med seg har han kirkens mann, grønlenderenJohannes Hansen, som er ansvarlig for det innfødtemannskapet.

Mens dansken Holm drar til Grønland, drar Saras fetter Jens til København for å finne sin far som er blitt borte der. Jakten på faren fører Jens til sentrum av det dekadente københavnske kulturlivet, og han møter flere av tidens kjente forfattere. På dramatisk vis virvles han inn i Københavns teater- og caféliv som utspiller seg i gasslyktenes halvlys.

Og bakom alt lurer gullet, begravd i fortiden, men hentet opp igjen.

Lytt til episoden nå!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hun er den russiske opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyjs høyre hånd – og var med ham da han ble forgiftet. Kira Jarmysj’ delvis selvbiografiske debutroman tar temperaturen på Putins Russland fra innsiden av en fengselscelle. Du møter henne i samtale med Kjell-Jørgen Holbye.

Kira Jarmysj satt ved siden av Putin-kritikeren Aleksej Navalnyj da han ble akutt syk på et fly til Moskva 20. august 2020. Navalnyj var blitt forgiftet, og Jarmysj fikk en fremskutt posisjon som hans pressetalskvinne. Nå er hun aktuell med sin første roman, fra et russisk fengsel, nemlig romanen Utrolige hendelser i kvinnecelle nr. 3. 

Jarmysj har selv flere ganger vært arrestert av det russiske regimet.

Boken omtales som en varm og underholdende oppvekstroman – og en sterk historie om å være ung kvinne i dagens Russland. En time-out på ti dager er kanskje nettopp det Anja Romanova trenger for å få orden på et par ting i livet. De ti dagene må imidlertid tilbringes i en celle med fem andre kvinner. Blant dem er Maja, som investerer i tuning av bryst og rumpe, Natasja, som har sonet i en ekte fangeleir, og Ira, som bytter sex mot øl og vodka.

Boken er en roman, og speiler det russiske samfunnet i dag – sett med kvinneøyne – og Kira Jarmysj bruker denne boksamtalen til også å kommentere den dramatiske politiske situasjonen i hjemlandet og krigen i Ukraina, og ikke minst situasjonen til den fengslede opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj, som risikerer 13 års fengsel.

Samtalen ledes av Kjell Jørgen Holbye. NB: Samtalen foregår på engelsk.

Lytt til episoden nå!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Aslak Nores nye krimbok Havets kirkegård er en storslått roman, som har mottatt strålende kritikker. Her møter du ham i samtale med Jan Ove Ekeberg.

Høsten 1940 går hurtigruteskipet D/S «Prinsesse Ragnhild» ned utenfor Bodø. Vera Lind og hennes nyfødte sønn Olav overlever, men ektemannen og hundrevis av andre omkommer.

Åtti år senere tar forfatteren Vera livet sitt. Sporene peker tilbake til forliset. Forfatterskapet fikk en brå slutt da hun forsøkte å fortelle sannheten om hva som egentlig skjedde den skjebnesvangre dagen under krigen. Hun ble tvunget til taushet. Olavs datter Sasha begynner å lete i farmorens historie. Hva skjedde egentlig på den fatale hurtigruteseilasen?

Havets kirkegård er en storslått roman om et norsk familiedynasti og maktkampen som oppstår i dødens kjølvann. Det er en romantisk og tragisk reise langs norskekysten i både fortid og nåtid, og en fortelling der sannhet står mot familielojalitet, med konsekvenser så store at de kan føre til familiens undergang.

Samtalen ledes av Jan Ove Ekeberg, selv forfatter og tidligere journalist i TV 2.

ASLAK NORE (f. 1978) er forfatter og forlagsredaktør fra Oslo. Siden debuten med Gud er norsk i 2007 har han markert seg som en av sin generasjons mest interessante forfattere av både sakprosa og skjønnlitteratur. Spenningsromanen Ulvefellen ble i 2017 belønnet med Rivertonprisen.

Lytt til episoden nå!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I mange hundre år regjerte osmanerne store deler av Europa. Journalist og forfatter Jan-Erik Smilden lar oss bli kjent med en myteompsunnen og ofte glemt del av europeisk historie.

Det var riket som forandret alt: Da osmanerne red inn fra steppene i øst, falt restene av det gamle romerriket – og et helt nytt Europa steg frem – med en ny, ytre fiende. I flere hundre år, fram til fallet i 1922, var Det osmanske riket – forløperen til dagens Tyrkia – en enorm stormakt, som hærtok det øst-romerske riket, Midt-Østen, Nord-Afrika, Balkan og store deler av Øst-Europa, helt opp til Wien.

Opp gjennom historien har folk i Vest-Europa assosiert Det osmanske riket med blodtørstige sultaner, konkubiner og harem, barbari, muslimsk fanatisme og lokale herskere som utbyttet sine undersåtter. Denne karikaturen av Det osmanske har siden levd i beste velgående, helt opp til våre dager.

Men var det virkelig slik?

Nå er det for første gang skrevet en bok på norsk om Det osmanske riket og sultatene som styrte dette multietniske riket fra Konstantinopel (dagens Istanbul). Forfatteren følger utviklingen fra rikets grunnleggelse rundt år 1300 til rikets fall i 1922, da den siste sultanen ble styrtet. På sitt største, rundt 1600, omfattet Det osmanske riket blant annet Anatolia, Midtøsten, deler av Nord-Afrika, store deler av Sørøst-Europa og Kaukasus.

I tillegg til å gi innføring i rikets indre utvikling og utbredelse, tar forfatteren et oppgjør med negative stereotypier om osmanene. En kort introduksjon til Det osmanske riket viser at både riket og statsledelsen var langt mer sammensatt og mangfoldig enn det som har preget vestlige forestillinger.

Bli bedre kjent med en svært viktig, men ofte glemt, del av europeisk historie. Du møter forfatter Jan-Erik Smilden i samtale med daglig leder på Litteraturhuset Fredrikstad, Roy Conradi Andersen.

Lytt til episoden nå!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I fengsel blir de gode historiene fanga bak murene, sa Mina Hadjian da boken «Røverhistorier» kom ut i vår. Nå setter hun flere av historiene fri i samtale med eks-kriminelle Trond Henriksen og Borg-biskop Atle Sommerfeldt.

Mina Hadjian har laget radio i fengsel i ti år. Denne våren ga hun og medredaktør Martine Rand ut boken som er basert på RøverRadion, der innsatte i fengslene forteller sine historier.

Fellesnevneren for disse historiene er at de er ekstreme, på godt og vondt, og at de stort sett er utilgjengelige for resten av befolkningen. De illustrerer hvilke deler av samfunnet som ikke fungerer, hva som kan skje med dem som faller utafor, og hvordan de blir behandlet av rettssystemet.

Det oppstår noe helt spesielt når hardbarka kriminelle forteller åpent om følelser og erfaringer. Røverne har mye på hjertet, og de gir både rystende og rørende innblikk i en lukket verden. Fortellingene deres handler om alt fra lillegutt som kom ut av skapet i fengsel, til bestemor som skriver brev til barnebarnet sitt og forteller at hun er kriminell. Det er for å vise at de som sitter bak murene har like forskjellige personligheter som de som er ute. Men hvis du spør Mina Hadijan hva hun ville gjort med alle verdens fengsler, da ville hun svart: Riv dem og begynn på nytt!

En som har vært i fengsel og så begynt på nytt er Trond Henriksen. Trond har blitt omtalt som «Norges farligste forbryter». Før det gikk så langt hadde han vært med på kidnappingen av to personer, blant annet en politimann i Horten. Vi ble bedre kjent med gutten bak all volden i dokumentarfilmen Store gutter gråter ikke (1995), som handlet om unge menn i fengsel. I dag jobber Trond for Kirkens Bymisjon og han har akkurat klart å samle inn 20 millioner kroner til et ungdomsprosjekt i Halden. Pengene skal brukes til å forebygge at ungdom kommer skeivt ut i livet. Et tidligere godshus på togstasjonen i Halden skal få ny drakt, og bli et hus for ungdom.

Lytt til episoden nå!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

For mange kom krigen i Ukraina som lyn fra klar himmel. For andre er den en naturlig resultat av Vladimir Putins syn på Russland og landets plass i verden. Hvordan tenker han egentlig?

Hva var det som fikk Putin til å angripe nabolandet og innbyggerne han selv kaller broderfolket? Hvilken ideologi og stormaktspolitikk ligger bak? Hva er han og landets underliggende motivasjon for krigen? Og hva kan Russlands historie lære oss om Putin og dagens Kreml?

I denne podcasten møter du dette ekspertpanelet:

Halvor Tjønn, mangeårig korrespondent i Russland for Aftenposten.

Natalia Moen-Larsen, forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) 

Aage Storm Borchgrevink, Helsingforskomiteen.

Samtalen ledes av Roy Conradi Andersen, tidligere utenriksjournalist, nå daglig leder ved Litteraturhuset Fredrikstad.

(Illustrasjon: By BakeNecko - Own work, CC BY-SA 4.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=89292047)

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.