August 09, 2025

Finding Family: Lars' Courage at the Munchmuseet

14 minutes

Fluent Fiction - Norwegian: Finding Family: Lars' Courage at the Munchmuseet
Find the full episode transcript, vocabulary words, and more:
fluentfiction.com/no/episode/2025-08-09-22-34-02-no

Story Transcript:

No: Solen skinte klart over Oslo denne sommerdagen, og folk strømmet til Munchmuseet.
En: The sun shone brightly over Oslo on this summer day, and people flocked to the Munchmuseet.

No: De store vinduene slapp inn sollyset som danset over de ikoniske kunstverkene.
En: The large windows let in sunlight that danced over the iconic artworks.

No: Rommet var stort, og fylt med lyder av hvisking og sporadiske latterkuler fra turister som beundret maleriene.
En: The room was spacious and filled with the sounds of whispers and sporadic laughter from tourists admiring the paintings.

No: Lars sto alene i hjørnet av et av de mest kjente rommene.
En: Lars stood alone in the corner of one of the most famous rooms.

No: Besøkende samlet seg rundt «Skrik», men Lars’ tanker var andre steder.
En: Visitors gathered around "Skrik", but Lars' thoughts were elsewhere.

No: Dette var første gangen han deltok på en familiegjenforening.
En: This was his first time attending a family reunion.

No: Han hadde alltid unngått dem, følt seg som en outsider.
En: He had always avoided them, feeling like an outsider.

No: Nå var han her, håpende på å finne sin plass blant dem.
En: Now he was here, hoping to find his place among them.

No: Anita og Odin, hans slektninger, var i nærheten.
En: Anita and Odin, his relatives, were nearby.

No: Anita var alltid en person Lars hadde sett opp til.
En: Anita was someone Lars had always looked up to.

No: Hun var selvsikker, med en evne til å få andre til å føle seg velkomne.
En: She was confident, with an ability to make others feel welcome.

No: Han husket hvordan hun pleide å smile til ham i familien sammenkomster da han var liten, som en solstråle som lyste opp en regnfull dag.
En: He remembered how she used to smile at him during family gatherings when he was little, like a sunbeam lighting up a rainy day.

No: Lars kjente en trang til å nærme seg dem, men tvilen holdt ham tilbake.
En: Lars felt a desire to approach them, but doubt held him back.

No: Tankene kranglet i hodet hans.
En: Thoughts argued in his head.

No: Hva om de ikke brydde seg om å bli kjent med ham?
En: What if they didn’t care to get to know him?

No: Frykten for avvisning var sterk.
En: The fear of rejection was strong.

No: Han stirret på «Skrik».
En: He stared at "Skrik".

No: Ansiktet på maleriet så ut til å ha fanget hans indre følelser perfekt.
En: The face in the painting seemed to have perfectly captured his inner feelings.

No: Kanskje dette var øyeblikket.
En: Maybe this was the moment.

No: Kanskje det var tid til å åpne opp.
En: Maybe it was time to open up.

No: Han samlet motet sitt, tok et dypt åndedrag og gikk mot Anita og Odin.
En: He gathered his courage, took a deep breath, and walked toward Anita and Odin.

No: Med skjelvende stemme begynte Lars å fortelle en historie fra familiens fortid, en hemmelighet som hadde levd i understrømmen av deres relasjoner.
En: With a trembling voice, Lars began to tell a story from the family’s past, a secret that had lived in the undercurrents of their relationships.

No: Historien var om oldefaren deres, en mann med drømmer om å bli kunstner, akkurat som Munch.
En: The story was about their great-grandfather, a man with dreams of becoming an artist, just like Munch.

No: Han hadde kjempet med sine egne demoner, men hans mot og kreative ånd hadde forent familien i vanskelige tider.
En: He had battled his own demons, but his courage and creative spirit had united the family in tough times.

No: Anita lyttet oppmerksomt.
En: Anita listened attentively.

No: Øynene hennes glitret med en ny forståelse, og Odin nikket bekreftende.
En: Her eyes sparkled with a new understanding, and Odin nodded in agreement.

No: De delte også sine egne historier, små brikker av familien som syntes å finne sine plasser i et større puslespill.
En: They also shared their own stories, small pieces of the family that seemed to find their places in a larger puzzle.

No: Da Lars var ferdig, kjente han en ro som han aldri hadde følt før.
En: When Lars was finished, he felt a calmness he had never felt before.

No: Det var som om «Skrik» hadde gitt ham tillatelse til å rope ut sine bekymringer, og han hadde blitt hørt.
En: It was as if "Skrik" had given him permission to shout out his worries, and he had been heard.

No: Familiebåndene hadde begynt å bli sterkere, bruer ble bygget over avstander ingen tidligere hadde krysset.
En: Family bonds had begun to strengthen, bridges were being built over distances no one had crossed before.

No: Lars sto der sammen med Anita og Odin, omgitt av mesterverkene, men han følte seg som om han nettopp hadde skapt et eget kunstverk — båndet som nå knyttet dem nærmere.
En: Lars stood there with Anita and Odin, surrounded by masterpieces, but he felt as if he had just created his own artwork — the bond that now brought them closer.

No: Denne gangen hadde frykten ikke vunnet.
En: This time, fear had not won.

No: Solen fortsatte å skinne, og Lars visste at han hadde funnet sin plass i familien.
En: The sun continued to shine, and Lars knew he had found his place in the family.

Vocabulary Words: