#285 - Fra nyforelskelsen til hverdagsliv

08.23.2021 - By SinnSyn

Download our free app to listen on your phone

Intimitet, kvalitetstid, aksept og god selvfølelse er et utvalg ingredienser som må til for et godt parforhold. I tillegg bør forholdet understøttes av et nevrokjemisk klima i hjernen hvor det er rikelig med dopamin og fenetylamin. Ikke den enkleste oppskriften i den psykologiske kokeboka.
Paula Hall har skrevet en bok som heter «relasjoner for dummies». Det er en bok i selvhjelps-sjangeren og den tar for seg ulike aspekter ved parforhold som lykkes og de som går til grunne. Dagens episode skal handle om parforhold igjen, noe jeg har tematiserte i flere tidligere episoder, men tematikken er stor og relevant for de fleste av oss. Det handler ikke bare om forholdet vi har til en ektefelle eller kjæreste, men også om alle andre typer relasjoner som binder oss til ulike fellesskap. Å være del av et fellesskap, men gode bånd til andre mennesker, er som kjent blant de mest avgjørende faktorene for god psykisk helse. 
Paula Hall snakker om at intimitet er viktig i et parforhold. Hun differensierer mellom emosjonell, intellektuell og fysisk intimitet. Det handler om å være åpen med hverandre om følelser og behov, kjenne hverandres måter å resonnere, reflektere og tenke på (intellektuell intimitet) og det handler om berøring og sex, altså den fysiske intimiteten. De fleste parforhold er gode på noen områder, men kan forbedres på andre. Alle områdene er like viktige, og derfor er det avgjørende å kjenne til nyansene i den intime delen av våre nærmeste relasjoner.  Litt senere i boka til Paula Hall tematiseres evnen til å akseptere forskjeller. Det er kanskje en selvfølgelighet, men forskningen til blant andre ekteparet Gottman (to ledende spesialister på parforhold) viser at mindre velfungerende parforhold kaster bort enorme mengder energi på å forandre hverandre. Naturlig nok er mennesker på ingen måte helt like. Vi kan ligne hverandre, men vi vil alltid divergere på vesentlige punkter. Det er viktig å akseptere dette, poengterer Paula Hall i «relasjoner for dummies». For det første er det atferdsmessige forskjeller. Du og din partner stabler litt ulikt i oppvaskmaskinen, handler mat utifra ulike rutiner, tilbereder et måltid på forskjellige måter eller bruker ulike strategier når dere krangler. Dette er selvfølgelig helt naturlig, men likevel er ikke dette noe vi alltid aksepterer. Mange av oss bruker mye krefter på å innføre våre egne metoder på vår partner, og det er ikke så sjelden at den andre tviholder på sine egne strategier og avviser våre velmenende korrigeringer.
Emosjonelle reaksjonsmønstre kan også være svært forskjellige fra person til person. Din partner vil ikke alltid uttrykke glede, sorg og sinne på samme måte som deg, og dermed må vi venne oss til andre reaksjoner enn vi forventer.
De fleste av oss har også forskjellig smak, stil, preferanser, verdier og prioriteringer. Våre egne vaner og tilbøyeligheter reflekteres som regel også hos våre venner, noe som gjør at vi vil støte på grupper av mennesker som skiller seg fra oss i kraft av vår relasjon til en kjæreste. Rådet til de fleste parterapeuter er at man skal forsøke å leve med disse forskjellene, og kanskje endra bedre, omfavne dem. Forskjeller kan utvide vår egen horisont, eller de kan gjøre oss til stivnakkede og rigide personer som standhaftig forsøker å få ting på vår egen måte, kontrollere omgivelsene våre og bruke all energi på et prosjekt som uansett vil mislykkes. Hvis du forsøker å endre din partner, slik at vedkommende blir mer som deg, vil du til slutt støte på en ugjennomtrengelig vegg i følge «relasjoner for dummies». Å akseptere forskjeller er ikke bare relasjonelt sunt, men det gjør forholdet mer interessant. Dette gjelder både vennskap og romantiske forhold. I romantiske forhold er forskjeller den beste kilde for læring og selvinnsikt. Kanskje var du livredd for rå fisk anbrakt på en varm tallerken, helt til du ble servert sushi fra din kjæreste og fant ut at det smaker langt bedre enn forventet. Det kan også hende at en partner introduserer oss for nye sjangere innen film, musikk, trening eller andre livsspill vi selv hadde gått glipp av uten denne påvirkningen. Noen forskjeller er selvfølgelig bare irriterende, men ved å tilstrebe en form for nysgjerrighet, snarere enn fordømmelse og et inderlig ønske om å endre på den andre, har man et vanvittig godt utgangspunkt for å bygge en sterk og givende relasjon. Rent konkret kan man altså tilstrebe nysgjerrighet, og deretter stille spørsmål tuftet på interesse, og ikke med en passivt aggressivt pseudo-sokratisk spørre-teknikk med den hensikt å opplyse og dernest endre sin partner.
I neste kapittel adresserer Paula Hall kvalitetstid. Det er igjen en slags klisje, men i en bok som heter «relasjoner for dummies» ber man vel egentlig om denne typen klisjeer.
I starten av et forhold vil man ofte tilbringe så mye tid sammen som mulig. Man er bevisst seg selv og den andre på en sensitiv, engasjert og interessert måte, og på mange måter er man på sitt absolutt beste i nyforelskelsen. Når det er snakk om selvutvikling, handler mye om å være mer bevisst til stede i det man foretar seg, og nyforelskelsen er en katalysator for nettopp denne typen tilstedeværelse. Dessverre er nyforelskelsen ikke ny for alltid, og dermed må man begynne den litt mer utfordrende delen av en relasjon hvor nærvær, oppmerksomhet, takknemlighet og interesse ikke kommer helt av seg selv, men er noe man må prioritere i jungelen av andre ting som krever vår oppmerksomhet. Paula Hall poengterer at kvalitetstid med partner er helt vitalt for et parforhold, og kanskje spesielt noe man er nødt til å prioritere når livet blir hektisk. Et godt råd er å lære seg forskjellen på de tingene som virkelig haster, og de tingene som bare er viktige å få gjort, men ikke altavgjørende. Hastesaker er for eksempel strømbrudd på vinteren, dekkskift hvis snøen har meldt seg, levere selvangivelsen eller se til en bestemor på dødsleie. Viktige ting er alt det som kan vente, men likevel berører dine grunnleggende verdier og din livsfilosofi. Å tilbringe tid med sin parter er viktig fordi det vedlikeholder relasjonen. Det kan vente, men hvis det alltid må vente, ender man opp som singel. Man er altså nødt til å prioritere blant alle de elementene som kategoriseres som viktige, og her bør parforholdet få en liten ekstraprioritet for å sørge for at man ikke går relasjonelt konkurs.
Det neste spørsmålet er hvordan vi kan vite at tiden vi bruker på hverandre er såkalt kvalitetstid? En god indikator er hvorvidt du tenker på jobb eller noe annet parallelt med samtalen du har med din kjære. Kvalitetstid er når man ikke tenker på andre ting, men vier sin fulle og hele oppmerksomhet til den andre, eller det du og den andre holder på med, enten det er å se en film, gå en tur, snakke sammen eller høre på musikk. Det handler om å vie sin oppmerksomhet til det man foretar seg sammen.
Paula Hall gjør også et poeng ut av såkalte «kjærlighetshormoner» i boken «relasjoner for dummies». Nyforelskelse sørger for et forhøyet nivå av kjærlighetshormoner, og da tenker man oftest på dopamin, men også Fenetylamin. Over tid reduseres dette nivået, og man må selv aktivere sin egen kjemi-pumpe for å sørge for en nevrokjemisk balanse som understøtter en god relasjon. Det kan man gjøre gjennom et sundt kosthold. Mandler, Bananer og Avokado inneholder mye av aminosyren Tyrosin som også booster domapinproduksjonen som igjen løfter humøret og legger til rette for et godt relasjonelt klima. Sollys øker også dopaminnivået, og derfor er turer ut i dagslys en faktor for å vedlikeholde den nevrokjemiske siden ved et parforhold. Aktiviteter som får hjertet til å slå fortere kan også ha lignende effekter. Derfor er trening, fjellklatring eller fallskjermhopp aktiviteter som kan fungere som en indirekte investering i et vitalt og pulserende parforhold. Etter slike fartsfylte eskapader kan man toppe det hele med sjokolade fordi kakao inneholder Fenetylamin, og hvis man setter på en romantisk film i tillegg, har man gjort en utmerket innsats for mer libido inn i parforholdet.
Jeg vil også benytte anledningen til å takk for at du hører å SinnSyn. Det siste segmentet i denne episoden er kun et kort utdrag fra en lengre refleksjonsrunde omkring parforholdets psykologi. Vi du høre hele foredraget, kan du gå til episode #26 på Patreon. Her finner du episoden som nettopp heter «Parforholdets psykologi». I tillegg finner du nærmere hundre andre poster fra denne podcasten. Vil du har mer SinnSyn hver måned kan du altså gå til min Patreon-side. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for denne podcsten. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

More episodes from SinnSyn