I denne episoden prater sankeren og kokken om brunalgen med to navn. Butare og Vingetang. Dette er tarearten med tydelig midtribbe og blader i bunnen som får den til å se ut som en har fått vinger.

Butare vokser litt dypt i belte med fingertare. Jim er svært heldig som bor i Trøndelag med kjølig klima, denne taren tåler ikke temperaturer over 17 grader, så den er mest vanlig nord for Vestlandet.

Jørgen beskriver Butare som mild tare med en nøtteaktig og salt smak. En av de artene som er mest behagelig i munnen. Jørgen trekker frem midtribbenn som gourmetdelen på Butare, den kan både stekes og friteres. Kan sammenlignes med saltstenger fra havet! Jørgen forklarer om gamle nordiske kokemetoder der bladet eller vingene kan brukes til å pakke inn kjøtt for grilling i ei bålgrop.

I denne episoden fremhever sankeren og kokken også flere bruksområder. Butare var den første satsningen på dyrking av tang i Norge. Vi får høre mer om hvordan Irland bruker taren til rensing av vann i fiskeoppdrett og at Sintef har gjennomført forskning som gjør taren aktuell til biodrivstoff og bioetanol.