Vi snakker om stress og at Chloé fremsto som svææært lite stresset da hun skulle på skolen da hun var liten. Var hun en dårlig elev eller bare naturlig zen som tiåring? Og var Kim en dårlig far da han backet hennes valg om å ikke gjøre lekser? Vi tar en kjapp runde innom hvordan folk snakket på 70-tallet, før vi spør oss selv: Er alt stress negativt, eller kan indre ubehag noen ganger være en drivkraft for positive handlinger?