Eldbjørg Løwer ble i 1999 NATO og Norges første kvinnelige forsvarsminister. Hun skulle bli 1 år og 2 dager i posten, til Bondevikregjeringen gikk av på gasskraftsaken. I Europa herjet Kosovokrigen og hun møtte et norsk forsvar som ikke var beredt til å stille når NATO bad om hjelp. Det ble et hektisk år, hvor hun ble den første ministeren som sendte norske soldater ut i krig etter andre verdenskrig, måtte ta tak i maktstrukturene og gjøre det norske forsvaret i stand til å bidra i NATO-samarbeidet. Vi snakker om lederskap, om hvilke ord politikere velger å bruke og rommet for å vise følelser i politikken. Og hvordan finner man ny mening etter at man går av fra et altoppslukende verv?