Slakter Jens Eide i Lillesand har mer en doblet omsetningen på fire år. Bedriftens strømforbruk har økt betydelig i samme periode. Da strømprisen 12. desember i fjor bikket 13 kroner pr. kWh, var strømkostnaden pr. kilo produserte medisterkaker hele 12 kroner. Da var han så frustrert at han sa tydelig ifra hva han mente i riksmedia.

- Det var helt grusomt. Særlig frustrerende var det å tenke på at strømprisen nord i Norge samme dag var på kun 12 øre pr. kWh. Som følge av et stadig mer komplisert energimarked har vi derfor tatt grep for å øke forutsigbarheten forhva vi må betale for strømmen. For to år siden investerte vi 12 millioner kroner blant annet i solcelleanlegg og skiftet all belysning til LED. I tillegg installerte vi varmegjenvinningsanlegg. Det har gjort at vi sparer ca. 1million kilowatt timer hvert år. Og for få uker siden fikk vi levert to store containerbatterier. De koster 13 millioner kroner, men kommer utrolig nok til å være nedbetalt på under fem år. Batteriene skal vi lade opp når strømmen erbillig, og bruke når den er dyr, sier Jens Eide som også har planer om å installere en mindre vindturbin for å bli tilnærmet selvforsynt med strøm.

I Sverige har tilgjengelig batterikapasitet femdoblet seg det siste året. Her er mer enn 650 MW storskala batterikapasitet nå i drift eller aktivt kvalifisert for støttetjenester.

Grunnen til at dette blir stadig viktigere, er at en økt andel sol- og vindkraft inngår i kraftsystemet. Dette forårsaker oftere ubalanser som må håndteres i løpet av sekunder og minutter. Batteriene løser behovet for ulike støttetjenester godt - uten at det går ut over driftssikkerheten.

- Det spås at batterier på flere 1000 MW kommer til å inngå i framtidens nordiske energisystem. Batteriene inntar nå en strategisk og systemkritisk rolle i det nordiske kraftnettet, og er en integrert del av det nye energilandskapet, sier Mattias Schill, Head of Energy & Sustainability Services i Entelios Nordic.

- Kanskje viktigst av alt muliggjør batteriene en enda høyere andel sol- og vindkraft i systemet uten å kompromisse på driftssikkerheten. I tillegg åpner dette for nye, spennende forretningsmuligheter og inntektsstrømmer både for enkeltvirksomheter, systemeiere og vind- og solkraftprodusenter, sier Schill.

Det pågår en energirevolusjon ved landets sykehus. På få år har de gått fra å «bare» være landets største ikke-industrielle innkjøper av strøm til å være svært innovative på energifronten. Takket være aktiv forvaltning og prissikring har kostnader til strøm blitt redusert med godt over 1 milliard kroner på bare fem år. Det har frigjort midler til bl.a. en enda bedre pasientbehandling.

- Helseforetakene bruker ca. 887 GWh i året. Vi gjør nå det vi kan for å optimalisere energimiksen og realisere potensialet i vår portefølje. Det pågår f.eks. et svært spennende pilotprosjekt ved St. Olavs Hospital. Her inngår de store generatorene for nødstrøm i balansemarkedet. Det genererte inntekter på over 2 millioner kroner bare i første kvartal i år. Sett at alle sykehus i landet gjør det samme, dekker det 10 prosent av Statnetts årlige behov for fleksibilitetskraft. Vi ønsker å ta et utvidet samfunnsansvar uten at det går på bekostning av sykehusenes behov for og krav til forutsigbar energitilførsel – og priser, sier Bård Skage, senior prosjektleder i Sykehusinnkjøp HF.

Svein Tore Holsether styrer milliardkonsernet Yara med 18.000 ansatte og virksomhet i 60 land. Selskapet er et ledende globalt gjødselselskap som sørger for mat til verdens befolkning på en ansvarlig og bærekraftig måte.

I en tid med stor geopolitisk uro, er Holsether tydelig på hvor viktig det er å ha tilgang på nok og rimeligst mulig energi.

- Hva er Norges plan? Hvordan skal Norge sikre nok kraft til både datasentre, forsvarsindustri, kjemisk industri og annet næringsliv? Hvordan sikre at privat kapital finnes og investeres i Norge? Hvordan skal vi sikre at norsk næringsliv har tilgang til kvalifisert og kompetent arbeidskraft, spør Holsether?

Noe av svaret hans er at nettopp nå er det viktig at vi både øker tempoet i utbyggingen av fornybar kraftproduksjon og bygger robuste økonomier - både i Norge og Europa forøvrig.

- Et lønnsomt næringsliv er avgjørende for samfunnets velferd og trygghet. Vi må være tydelige overfor politikerne om hva som skal til for å sikre Norges konkurransekraft i en urolig verden, sier han.

Trumps «Liberation Day» omtales som starten på en «økonomisk atomkrig». DNBs sjeføkonom Kjersti Haugland er mest bekymret for kinesiske mottiltak og de ytterligere økte amerikanske tollsatsene. USA vil uansett oppleve økt inflasjon fordi importvarer blir dyrere, og tilliten i markedet svekkes.

Mottiltakene øker risikoen for økonomisk nedtur både i USA og globalt fordi handelen kan stanse opp. Beslutningstakere møter nå stor usikkerhet. Likevel finnes muligheter for norsk næringsliv, spesielt fordi Europa satser på vekst, forsvar og infrastruktur. Dette kan gi Europa og Norge en liten opptur, som også vil holde etterspørselen etter energi og strømpriser oppe, ifølge Haugland.

Line Drange Ruud sitter i ledelsen i Å Energi Vannkraft, og var den første kvinnen som ble sjef i Drammenkraftverkets 120-årige historie. I dag er hun ansvarlig for 73 vannkraftverk som årlig produserer over 11,3 terrawatt-timer (11,3 milliarder kilowatt timer).

- Den kanskje viktigste rollen til norsk vannkraft fremover vil være å spille på lag med andre fornybare energiformer som sol og vind, både her hjemme og ute i Europa. Særlig pumpekraft, hvor man pumper vannet opp i magasinet igjen på dager med mye vind og sol som gir lave priser.

- Derfor skal vi bruke 10 milliarder kroner de neste 10 årene på å ruste opp eksisterende kraftverk blant annet med smartere teknologi for å produsere enda mer vannkraft, sier Drange Ruud.

90 prosent av all strøm som brukes i Norge i dag stammer fra innenlands vannkraftproduksjon.

1. oktober 2024 ble det innført et regelverk som påbyr norske bedrifter med et årlig strømforbruk på 2,5 millioner kilowatt timer (2,5 GWh) eller mer å kartlegge energikonsumet sitt. Dette må utføres innen to år, og senest ett år etter kartleggingen er avsluttet, skal bedriften ha utarbeidet en gjennomføringsplan basert på de tiltakene som ble identifisert.

Erland Åmot er avdelingsleder for energitjenester i Bravida. Han sier norske bedrifter kan spare mye strøm – og penger – på å kartlegge og implementere energieffektiviseringstiltak.

- Det er ikke uvanlig at vi ser en reduksjon i strømforbruket på 40-50 prosent i de selskapene hvor potensialet er størst. Potensialet i energieffektivisering i næringsbygg frem til 2050 er anslått til å utgjøre 40 TWh (terrawatt timer). Enova kan dekke inntil 30 prosent av kostnadene til kartlegging og maksimalt 10 millioner til energieffektiviseringstilltak.

Hvordan vil «Norgespris» påvirke strømprisen for næringslivet?

- Norsk næringsliv må belage seg på at forslaget om «Norgespris» vil gi dyrere strøm fremover. Det å subsidiere husholdningenes strømforbruk, vil antakelig øke forbruket som igjen vil øke prisen på strømmen bedriftene må betale. Til syvende og sist vil virksomhetene måtte øke prisen på sine varer og tjenester som følge av dette. At det igjen kan bidra til å trekke opp prisstigningen kan det ikke være noe tvil om, sier Nils-Henrik von der Fehr som er økonomiprofessor ved Universitetet i Oslo. Professoren peker samtidig på at et mulig positiv utfall er at bedriftene kan spare enda mer på å innføre energieffektive løsninger siden «Norgespris» vil føre til høyere strømpriser.

Er det mulig å konvertere en portefølje på 1000 busser og 60 ferger fra diesel til elektrisk drift?

Boreal Norge, et av landets største transportselskap, er godt på vei med transformasjonen. 200 busser og en rekke ferger går allerede på batterier. Det krever betydelige investeringer i infrastruktur, men åpner samtidig for nye inntektsstrømmer gjennom deltakelse i fleksibilitetsmarkedet.

En av konsekvensene er at for oppdragsgiverne – som ofte er det offentlige - faller kostnadene. En dieseldrevet buss har drivstoffkostnader på ca. 6 kroner pr. kilometer, mens tilsvarende for en el-buss er 1,5 kroner. Boreal har trolig kjøpt sin aller siste dieseldrevne buss.

Men selskapet bruker nå årlig 30 millioner kWh (30 GWh). Derfor er det avgjørende at de også oppnår forutsigbare og lavest mulig priser på «drivstoffet» sitt.

Erlend Solem er prosjektleder for grønn energi i Boreal. I denne episoden forteller han om mulighetene, utfordringene og gevinstene ved å elektrifisere buss- og fergeflåten i selskapet.

-Energiomstillingen vil fortsette til tross for at Trump har trukket USA ut av Paris-avtalen. Det sier Bård Standal, viseadm. direktør i Fornybar Norge i denne episoden av Å Entelios-podd’en. Her snakker han også om at EU mener Norge har fått være gratispassasjer i kraftmarkedet litt lenge nå, og at norske kommuner står foran vanskelige men viktige diskusjoner før vi ser ny vindkraftutbygging i Norge.

– Det er virkelig krevende lokalt, vi vet om kommunestyrerepresentanter som stemte for utbygging har fått kastet ungene sine ut av idrettslaget. Men jeg tror vi kanse en ketchup-effekt hva gjelder utbygging av landbasert vindkraft etter hvert nå, sier Standal.