Sverige rigger seg nå for en fremtid der alt fra tungindustri og gruvedrift til lastebilflåten skal elektrifiseres. Men hvordan går det egentlig når et helt land skal kobles til stikkontakten samtidig?

Er strømnettet klart, har man nok batterier - og hva kan vi i Norge lære av den offensive svenske satsingen?

Johanna Lakso er adm. direktør i PowerCirlce, en svensk interesseorganisasjon som er selve navet i elektrifiseringsprosessen.

Ifølge Lakso kan man øke kapasiteten i det svenske nettet med 20-40 prosent uten å grave ned en eneste meter med ny kabel.

- Sveriges økende andel elbiler åpner nye muligheter for fleksibilitetsløsninger både mellom kjøretøyet og nettet og mellom kjøretøyet og boligen til bileieren.

Vi ser også på modeller hvor nabolag går sammen om å danne mindre energifellesskap med fleksibilitetsløsninger, sier Lakso.

I denne episoden møter vi Martine Moe Winsnes, direktør kraft hav og land i Statnett. I selskapets nye Systemutviklingsplan fremgår det at man skal investere hele 150-200 milliarder kroner i nettet de neste 10 årene. Målet er sikrere og mer effektiv drift av kraftsystemet, økt kapasitet til forbruk og produksjon samt likere priser.

I tillegg har beredskaps- og sikkerhetsdimensjonen fått større fokus og høyere prioritet.

- Både Norge og nabolandene har beredskap høyt på agendaen, særlig i lys av hvordan Russland bomber energiinfrastrukturen i Ukraina. En viktig del av vår nye plan er derfor å få en enda bedre reparasjonsberedskap enten det skyldes villede handlinger eller været. For strøm er helt avgjørende for å holde samfunnet i gang, enten det dreier seg om å betale for varer, telekom, å åpne døren til huset vårt eller hvis vi skulle havne i en krigslignende situasjon, sier Winsnes.

Viseadm. direktør Bård Standal i Fornybar Norge sier innføringen av Norgespris nok har roet ned en del av bekymringen hos «vanlige folk», for dette ble litt for mye. Det håper han resulterer i roligere og mer avbalanserte diskusjoner i kommunene om utbygging av vindkraft.

- Vi har en veldig rar diskusjon i Norge om bygging av mer kraftproduksjon, kabler og forholdet til EU.

Det vi ikke helt tar innover oss er at den enorme byggingen av kraft som nå er nødvendig i EU delvis skyldes at Europa importerer olje og gass.

Hvis ikke Europa bygger ut enormt mye elektrisk kraft, fortsetter man å være avhengig av arabisk olje og russisk gass.

I dette bildet spiller Norge en stor rolle som leverandør, og det ligger store verdier i å være en god og stabil leverandør, sier Standal.

- Vi må innse at vi er en del av et stort europeisk system. Alle naboene våre er med, og selv Sveits inngår avtaler og ønsker å være en del av dette store, integrerte systemet. Det er ikke mulig å være et bittelite land som står utenfor. Norge har vært en energinasjon i 100 år, og vi må sørge for å være det de neste 100 årene også. Det har Europa behov for, sier Standal.

Energiåret 2025 ble nok et innholdsrikt år. Kapasitetsutfordringer i nettet, ingen nye vindturbiner og laber interesse for havvind-prosjekter er bare noe av det sompreget kraft-debattene.

I tillegg fikk datasentre mye tyn i fjor. Men er de egentlig problemet? I 2025 økte strømforbruket i norske datasentre med 70 prosent. Likevel mener Bård Standal, viseadm. direktør i Fornybar Norge, at vi ser på utfordringen gjennom feil briller.

Standal er tydelig: Vi har ikke et forbruksproblem, vi har et tempo-problem.

- De som vil etablere industri i Norge har høy betalingsvilje, men dårlig tid. Drøyer det for lenge, forsvinner arbeidsplassene til Sverige eller Danmark. Sentralt her er flaskehalsen i nettet. Hvorfor går utbygging av nett og tilkobling så sent at vi potensielt kveler ny industri? Dette handler om så mye mer enn lagring og krypto, dette erfundamentet for fremtidens industri, sier Standal.

Norge er perfekt posisjonert for å produsere mer fornybar kraft, men står vi i fare for å skusle bort forspranget vårt blant annet basert på det som ikke skjedde i 2025?

Stikker datasentrene avgårde med kraften? Skal Norge være et datasenter-paradis? Pr.november er 79 datasentrene registrert i Norge. I tillegg står 96 i nettkø. Store datasentre utgjør nær 44 prosent av alle prosjekter som venter i strømkøen, ifølge Statnett. De planlagte nye datasentrene representerer 1,5 ganger det samlede strømforbruket til norske privatkunder.

- KI er en viktig driver for veksten i denne nye kraftkrevende industrien. Men hva gjør fremveksten av sentere med kraftsystemet vårt, hvilke næringer blir prioritert, hvem sitter igjen med verdiskapingen og hvem tar kostnaden? Summen av dette er en stor samfunnsendring, og vi trenger en diskusjon i Norge om den teknologiske utviklingen og konsekvenser vi nå ser konturene av også her i Norge. I verste fall kan vi bli en strøm- og arealplattform som først og fremst bidrar til andres verdiskaping, sier professor Tomas Moe Skjølsvold ved NTNU.

Moelven er et av Europas største tremekaniske konsern med sine 3100 ansatte og 12,9 milliarder i omsetning (2024). Men bransjen står i en krevende situasjon med lav aktivitet. Samtidig har råvareprisen på tømmer økt og høye strømpriser påvirker kostnadsbildet også betydelig.

- Vi bruker 227 GWh på våre 40 anlegg i Norge og Sverige årlig. Strøm utgjør ca. syv prosent av driftskostnadene våre, og ett øre endring i strømprisen utgjør 2,3 millioner kroner på årsbasis. Det sier seg selv at prisen vi oppnår på strøm er veldig viktig, sier bærekraftdirektør Rune F. Andersen i Moelven.

Men for Moelven handler imidlertid energi om så mye mer enn kun kjøp av strøm.

- Vi kan ikke ta ut økte kostnader i ferdigvaremarkedet. Derfor er risikohåndtering, kvalitet på rådgivning, fleksibilitetsløsninger, innsikt i egne data og rapportering bare noe av det som er kritisk for å redusere strømforbruket med 2 prosent hvert år. Så både av finansielle årsaker og av bærekrafthensyn er det viktig at vi lykkes med dette, sier Andersen.

Harald von Heyden leder Oljefondets investeringer i fornybare energi-prosjekter. Siden starten i 2019 er det investert ca. 140 milliarder kroner i slike prosjekter. I de første årene bygget man team og erfaringer, men nå skyter dette arbeidet virkelig fart. Bare i år har teamet hans plassert over 100 milliarder kroner.

- Det er en sterk underliggende vekst i sektoren. For to år siden passerte globale investeringer i fornybare energiløsninger for første gang investeringer i fossil energi. Sol, vind og batterier er den raskeste og billigste måten å få ny kraft på. Det tror jeg vi vil se mer av og vi posisjonerer oss i dette bildet, sier von Heyden som har fått et mandat fra Finansdepartementet til å investere totalt ca. 435 milliarder kroner.

I denne episoden får du innblikk i hvordan Oljefondets vurderer investeringsmuligheter, at dets prioritering utelukkende er langsiktig finansiell avkastning men at dette samtidig bidrar til å tette finansieringsgapet i sektoren.

1. oktober innføres Norgespris. Det får konsekvenser langt utover landegrensene. Erik Ek, strategisk driftssjef i Svenska Kraftnät (tilsvarende Statnett) sier rett ut at Norgespris må stanses. – Dette er åpenbart galt, selv en svenske forstår det, sier Ek.

Ek peker på både praktiske og strukturelle ulemper med Norgespris.

– Én ting er at svenske konsumenter må betale mer for strømmen som følge av ordningen. Det vil skje fordi norsk strømforbruk kommer til å øke som følge av subsidiert, lav pris. Det igjen betyr at kraftproduksjonen særlig vinterstid når konsumet er på sitt mest intense må økes. Strømprisen forholder seg ikke til landegrenser, så prisen svenske forbrukere og bedrifter må betale for strømmen vil da øke. Vi kommer eksempelvis til å måtte hente inn kullkraft fra Polen som bl.a. vil gå til å lade opp norske elbiler eller boblebad.

– 1. oktober er det også et år siden vi tok i bruk et nytt system som optimaliserer kraftfordelingen i det nordiske markedet. Det hadde vi brukt 10 år på å planlegge og forberede. Så kommer det en norsk spesialløsning som gjør at dette ikke lenger vil fungere optimalt. Det synes jeg er så utrolig unødvendig, særlig når vi står foran så mange klimautfordringer, sier Ek.

Ek beskriver ordningen som en «serviett-skisse», og sier de som vedtok denne ordningen ikke kan ha hatt kompetanse om hvordan energimarkedet fungerer.

Slakter Jens Eide i Lillesand har mer en doblet omsetningen på fire år. Bedriftens strømforbruk har økt betydelig i samme periode. Da strømprisen 12. desember i fjor bikket 13 kroner pr. kWh, var strømkostnaden pr. kilo produserte medisterkaker hele 12 kroner. Da var han så frustrert at han sa tydelig ifra hva han mente i riksmedia.

- Det var helt grusomt. Særlig frustrerende var det å tenke på at strømprisen nord i Norge samme dag var på kun 12 øre pr. kWh. Som følge av et stadig mer komplisert energimarked har vi derfor tatt grep for å øke forutsigbarheten forhva vi må betale for strømmen. For to år siden investerte vi 12 millioner kroner blant annet i solcelleanlegg og skiftet all belysning til LED. I tillegg installerte vi varmegjenvinningsanlegg. Det har gjort at vi sparer ca. 1million kilowatt timer hvert år. Og for få uker siden fikk vi levert to store containerbatterier. De koster 13 millioner kroner, men kommer utrolig nok til å være nedbetalt på under fem år. Batteriene skal vi lade opp når strømmen erbillig, og bruke når den er dyr, sier Jens Eide som også har planer om å installere en mindre vindturbin for å bli tilnærmet selvforsynt med strøm.

I Sverige har den tilgjengelige batterikapasiteten femdoblet seg det siste året, og mer enn 650 MW storskala lagring er nå i drift eller kvalifisert for støttetjenester. Behovet øker i takt med mer sol- og vindkraft i kraftsystemet, som gir hyppigere ubalanser som må håndteres raskt. Batteriene bidrar til økt fleksibilitet og stabilitet uten å gå på bekostning av driftssikkerheten. Fremover ventes flere tusen MW å bli en strategisk del av det nordiske energisystemet, samtidig som teknologien åpner for mer fornybar kraft og nye forretningsmuligheter og inntektsstrømmer for både virksomheter og produsenter.