Valgvakene på valgnatten byr på et fascinerende retorisk rituale, nemlig partiledernes taler. Talene representerer også et kommunikasjonsmessig dilemma, for hvem skal partilederen egentlig tale til? Skal hun prøve å fyre opp det umiddelbart nærværende publikum av overstadig hengivne fotsoldater, eller skal hun vende seg mot de bredere lag av folket? Vi tar for oss Une Bastholms dansetrinn, Sylvi Listhaugs brøl, Bjørnar Moxnes freidige bruk av Leonhard Cohen-sitat og ikke minst Kjell Ingolf Ropstads saktmodige takknemlighet.