Byhistoriepodden

Fjerner vi rett og slett en del av identiteten vår når bygninger rives, gater endres og hele områder forandres til det ugjenkjennelige? Vi kan ikke ta vare på absolutt alt, men hvorfor tar vi vare på gamle bygninger, ja, av og til hele bymiljøer? Oslos tidligere byantikvar, Janne Wilberg, tar med seg en rik bevaringserfaring inn i samtalen med Byhistoriepoddens faste historikerpanel, Trond Svandal og Lars Thoresen. Bevaringsverdige eksempler fra både Oslo og Fredrikstad trekkes frem når disse store spørsmålene belyses og diskuteres. 

I 2024 feirer Christiania sitt 400-årsjubileum, og vi i Byhistoriepodden blir gjerne med på feiringen, siden vi liker byer som både flytter og er festningsbyer. Ja, for Christiania ble faktisk anlagt som en festningsby, da middelalderbyen Oslo ble flyttet i 1624. Med på feiringen har vi fått tidligere byantikvar i Oslo, Janne Wilberg, til en trivelig samtale med det vanlige historikerpanelet, Trond Svandal og Lars Thoresen.

Kongelige kjærlighetshistorier, blodige slag, bestialske henrettelser, intriger og kamp om den norske kongekronen utgjør kanskje de mest salgsvennlige delene av middelalderhistorien. Folk flest var imidlertid ganske fredelige bønder. Tilstedeværelsen til navngjetne konger som Olav den hellige, Sigurd Jorsalfare og Håkon Håkonsson, kunne likevel gjøre livet utrygt også for en ganske vanlig østfoldsk bonde. Bli med to middelaldrende menn tilbake til middelalderen når Østfolds middelalderhistorie står på Byhistoriepoddens meny! Historikerne Trond Svandal og Lars Thoresen byr på episode 22 om Østfold i middelalderen.

Østfold fylke gjenoppstår 1. januar 2024! Hurra? Byhistoriepodden feirer fylkets gjenopprettelse med en gylden mulighet til å få oversikten over hovedtrekkene ved Østfolds historie sammen med historikerne Trond Svandal og Lars Thoresen. Ikke bare er de historikere, men de er også noe så sjeldent som Østfold-patrioter. Disse trodde man var utrydningstruet inntil regionreformens pussige konstruksjon "Viken" trigget østfoldingenes kampvilje og førte til gjenopprettelsen av Østfold fylke. Vi byr både på tørr administrasjonshistorie og et og annet historisk gullkorn. Godt nytt år og hurra for Østfold! 

Beskrivelsene av Hans Nielsen Hauge er mangfoldige. På den ene siden var han en religiøs opprører, men han var også en usedvanlig foretaksom seriegründer. Han fikk høy oppslutning som religiøs lederskikkelse, skrev og publiserte store mengder bøker og skrifter, og var generelt en svært driftig person. Dette gav ham stor popularitet både i samtiden og ettertiden, men det gjorde ham også til en enormt plagsom person for enevoldsstaten Danmark-Norge ved overgangen til 1800-tallet.

For mange var han fengslende, mens andre helst så ham fengslet. Han havnet bak lås og slå, men har fortsatt å fengsle tusenvis av mennesker i over 200 år. I denne episoden av Byhistoriepodden har historikerne Trond Svandal og Lars Thoresen tatt for seg en av historiens mest omtalte nordmenn, Hans Nielsen Hauge.

Tirsdag 7. april 1903 møttes noen unge herrer på gamle Victoria Hotel i Fredrikstad, og resultatet av møtet ble Fredrikstad Fotballklubb. Nå er aristokraten i norsk fotball 120 år og feires velfortjent med brask og bram. Mange store seire er vunnet og mye sølvtøy pusset siden den spede starten i 1903, men hvordan var livet i Fredrikstad da FFK ble født? Vi reiser tilbake i tid og besøker Fredrikstad anno 1903.

Historikerne Trond Svandal og Lars Thoresen er guider når et annerledes Fredrikstad preget av støyende dampmaskiner, livlig torghandel, plankeadel, bruksarbeidere, fyll, spetakkel og en ørliten dæsj fotball skal avlegges en visitt.

Fredrikstad festning hadde heist det hvite flagget 4. august 1814, og de svenske troppene skulle nå videre for å utfordre den norske hovedstyrken, som var den siste hindringen på veien mot Christiania. Samtidig pågikk intense forhandlinger mellom Norge og Sverige i Moss. For å sette ytterligere militært press på de brysomme nordmennene, måtte Carl Johans menn komme seg over en tilsynelatende ubetydelig bro ved Kjølberg herregård. Her, i Napoleonskrigenes nordligste utkantstrøk, skulle Norge og Sverige for siste gang stå mot hverandre som fiender i krig, i det aller siste slaget 14. august 1814.

Da trelasteventyret i Drammen nærmet seg slutten midt på 1800-tallet, søkte mange drammensere lykken innenfor trelasthandelen andre steder. Med rik tilgang på Glommas nærmest utømmelige tømmerressurser utmerket Fredrikstad seg som den nye vinen innenfor trelastbransjen. Blant mange driftige eksildrammensere var det Julius Nicolai Jacobsen som raskt ble den fremste av plankebyens baroner. Bruket hans på Gressvik ble en suksess fra første stund i januar 1860. Snart var Jacobssaga en av Norges fremste industribedrifter, og brukets herre bidro sterkt til å bygge opp selve tettstedet Gressvik.

I 1957 opplevde Fredrikstad intet mindre enn en samferdselsrevolusjon! Fredrikstadbroa ble byens store landemerke og bindeledd mellom øst og vest, da den åpnet med brask og bram i august. Et par knappe måneder tidligere hadde også Kråkerøybroa blitt innviet. Denne broa ble ikke bare en etterlengtet fastlandsforbindelse for blomsterøyas innbyggere, men den lettet også omverdenens tilgang til både Kråkerøy og øyriket utenfor. Først var det den hverdagslige jobbtrafikken til de store industribedriftene på øyas nordside som var viktigst, men snart fikk vi nordboere tilgang til moderne herligheter som både ferie og privatbiler. Da ble klaffebroa ved Bjølstadfjellet også den naturlige porten til vårt vakre sommerparadis her mot sydøst.

I denne episoden av Byhistoriepodden fortsetter historikerne Trond Svandal og Lars Thoresen den lokale brobyggingen. De kommer omsider i mål med historien om Kråkerøybroa, selv om en rik flora av både politiske og økonomiske utfordringer, som vanlig skaper trøbbel når noe stort og viktig skal bygges.

Fredrikstadbroa har nå bundet byen sammen og vært et ruvende landemerke i bybildet i 65 år. 18. august 1957 startet en samferdselsrevolusjon i Fredrikstad, samtidig som datoen markerte bilfergenes endelikt som navet i byens infrastruktur. Bilismen vokste seg større og satte sitt stadig mer markante preg på livet i den moderne industribyen, mens Gamlebyen havnet i bakevja da gjennomgangstrafikken forsvant.