Før jul var jeg på en forestilling med Caroline Hawkins Skjørshammer, som hun kalte Sorgsirkler og Såpebobler.  I invitasjonen skrev hun: « Om hvordan sorg oppleves, tar form, bearbeides og transformeres i kroppen. En tilbakevendende bølge, sirkulering og resirkulering av andres og egne, gamle og nye sorger gjennom tegning, lyd, bevegelse, dans og strukturer i rommet.» 

Selv  opplevde jeg forestillingen som både eksperimentell og berørende. I denne episoden snakker vi om dans, kropp, språk og relasjoner på måter som likner det jeg tror er Carolines eget kunstuttrykk: svevende, bevegende, utforskende og  konsis. Caroline har også studert psykologi og familieterapi - og er opptatt av å bake faget inn i arbeid med dans og kunst. Vi snakker også om det å leve som skeiv danser - om hvordan hun som ung ballerina opplevde at det manglet mangfold i dansekunsten. Jeg ble klokere av samtalen med Caroline.