Ludwig Wittgenstein (1889-1951) regnes som en av det 20. århundrets viktigste filosofer. Han var arving til en av Østerrikes største formuer, men ga bort sin del av arven til sine søsken fordi de allerede hadde så mye penger at enda mer penger ikke kunne ødelegge dem ytterligere.

Det første filosofiske hovedverket skrev han i skyttergravene under første verdenskrig. Da mente han å ha løst alle filosofiske problemer, og sluttet følgelig med filosofi. Etter å ha jobbet som gartner, barneskolelærer og arkitekt, ble det klart for ham at ungdomsverket hadde grepet filosofien helt feilaktig an, og han brukte resten av livet på å skrive et nytt verk som skulle forklare hvorfor. Med det mente han å gjøre slutt på 2500 år med filosofiske misforståelser. Han kom aldri i mål.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Michel Foucaults filosofi handlet om å delta kritisk i samfunnet, ikke vende seg bort fra det. Utforske muligheter for motstand og forandring og se hvor farene finnes. «I sitt siste intervju oppfordret Foucault: «Let etter det som er godt, sterkt og vakkert i samfunnet, og utdyp derfra.» Han var ingen nihilist, selv om hans kompromissløse kritikk kunne gi inntrykk av det. «Poenget mitt er ikke at alt er dårlig, men at alt er farlig,» sa han. Foucault unndro seg alltid entydige kategorier og forble i bevegelse til han døde av AIDS i 1984.»

See omnystudio.com/listener for privacy information.

John Locke kalles ofte «liberalismens far». Samtidig regnes han gjerne som en brobygger mellom en teologisk verdensforståelse og den sekulære fornuften som skulle prege opplysningstiden. For Locke var det liberale samfunnet mer enn bare et praktisk forsvar mot maktmisbruk – det var et jordisk speilbilde av en guddommelig orden. Mens mange brukte teologi for å rettferdiggjøre kongers absolutte makt, snudde Locke på det hele: Han mente at Guds vilje ikke var underkastelse, men frihet. Der andre så Guds autoritet som et argument for lydighet, så Locke den som et grunnlag for å beskytte individet og holde makten i sjakk.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Niccolò Machiavelli har skrevet noen av de viktigste tekstene i den politiske idéhistorien med sine to mesterverk «Fyrsten» og «Discorsi». I begge bøkene er politikken løsrevet fra moralske hensyn. Vold, løgn og bedrag er en helt nødvendig del av den politiske verktøykassen. Mennesker er pill råtne, og må kontrolleres gjennom frykt. Vi bør derfor være takknemlige for all uflaksen han hadde, som utestengte ham fra den aktive politikken.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Det interessante er ikke om Donald Trump er en dum idiot, men hva som gjør han til det. Hva innebærer det at verdens mektigste mann kommer så til kort i bruken av sin forstand? Dumme idioter har ingen interesse for andre synspunkter enn deres egne, og det gjør dem både autoritære og antidemokratiske. Er Trump egentlig «konservativ» i det hele tatt, eller er han snarere en reaksjonær revolusjonær? Det er ikke nødvendigvis de klokeste hodene som setter spor - skremmende ofte er det de dårligste ideene og tenkerne som får mest makt. Akkurat det ser vi skje nå.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Karl Poppers filosofi kretser rundt ordet «kritikk». Det er evnen til å motta og motstå hard kritikk som viser oss hvilken holdbarhet våre overbevisninger har, enten det dreier seg om vitenskap eller politikk. Han ble først kjent for sin vitenskapsfilosofi, men arbeidet også mye med politisk filosofi. Som ung var han kort tid marxist, men ble raskt en dedikert antimarxist. Nazismens fremvekst motiverte ham til å arbeide mer inngående med de filosofiske forutsetningene for illiberale ideologier. Bare det liberale demokratiet kan sikre de samfunnsmessige vilkårene for den kritiske tenkningens utfoldelse. Friheten har for ham en forrang fremfor politiske mål som å skape sosial enhet, stabilitet og velstand. Ikke minst advarer han mot utopisk tenkning, og påpeker: Den som bestreber seg på å realisere himmelriket her på jorden, vil bare lykkes med å omforme den til et helvete.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Simone de Beauvoir var den viktigste feministiske filosofen i det 20. århundret, men benektet selv at hun var filosof eller feminist. Hennes filosofiske originalitet har vært undervurdert. Det skyldes ikke minst at også hun selv i så stor grad tildelte Jean-Paul Sartre rollen som «den første», med den følge at hun selv ble «den andre». Hun hevdet at liv og filosofi var uløselig forbundet, men levde livet sitt på en måte som til dels var stikk i strid med hennes egen filosofi.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

See omnystudio.com/listener for privacy information.