Forfatterne av de bibelske tekstene ser ikke ut for å være opptatt av hva som er riktig. De løfter fram mange flere gråsoner enn svart-hvitt svar. Tor Håkon lurer på om de visste at deres tekster kom til å bli benyttet som regelverk og naturfagsbøker. Hva skjer med de gamle fortellingene dersom vi leser dem uten tanke for at de er en fasit, men heller et utgangspunkt for samtale og undring?