Document.no

I andre episode om Barnevernets grusomme historie, gir historiker Yngve Nedrebø innblikk i oppstarten av det moderne barnevernet i Norge. Den tidligere lederen for statsarkivet forteller hvordan gatene ble ryddet, og barn ble sendt på hjem og øyer, hvor de levde under dårlige kår og opplevde seksuelt misbruk.Kan utnyttelsen av små barn være mer organisert enn vi ser for oss? Og hvilke psykiske og fysiske konsekvenser har det for barn som blir tatt vekk fra foreldre?Nedrebø forteller om studier som viser at stressnivået til barn øker dramatisk når det tas vekk fra biologiske foreldre. Spesielt høyt blir det hos et spedbarn som tas vekk fra en ammende mor; noe som skjedde med Bodnariu-familien, portrettert i filmen «Fjord».Det er skremmende høy forekomst av barneautisme blant dem som skilles fra familiene sine, og plasseres vekk, ifølge Nedrebø. Under andre verdenskrig ble mange barn i England plassert i sikkerhet på landet, mens det senere viste seg at det gikk bedre med dem som ble igjen med familien i byen mens krigen herjet rundt dem.Yngve Nedrebø hadde et godt samarbeid med Rodgeir Vinsrygg. Sammen jobbet de med å løfte frem barnevernssaker. Men når det kom til Shada-saken var de uenige. Sommeren 2023 skar det seg.Historikeren hadde Shadas telefon liggende i arkivet, og han har lest notatene hun har gjort over lang tid. Han beskriver dem som poetiske, og at de vitner om en fortvilet jente med selvmordstanker. I dette intervjuet forklarer Nedrebø hva som skjedde da en politimann kom til Bergen for å få hjelp med en barnevernsak, og samtidig tok en titt på Shadas mobil.Etterforskningen av saken har vært skandaløs, sier Nedrebø. Men spør om fokuset kanskje heller bør være på hvordan institusjonen ikke fanget opp at Shada slet psykisk.Følg med på Brennbart i kveld, klokken 20.00.

Hans Rustad deler sine tanker og refleksjoner mens han går tur med hundene i skogen. Hvis du setter pris på skogpoddene, så vipps oss gjerne på 64673. Alle bidrag hjelper.

Følg oss også på Spotify og alle steder der podkaster finnes. Husk å rate oss med 5 stjerner, så flere likesinnede sannhetssøkere finner oss der!

Rett på sak er direkte tydelige meninger og usensurerte nyheter kl. 09.00.Som alltid får du de usensurerte nyhetene og ærlige perspektivene du ikke finner hos NRK.Bli med i chatten! Kom gjerne med forslag til saker ved å sende oss en e-post eller skrive i kommentarfeltet.

Hans Rustad deler sine tanker og refleksjoner mens han går tur med hundene i skogen. Hvis du setter pris på skogpoddene, så vipps oss gjerne på 64673. Alle bidrag hjelper.Følg oss også på Spotify og alle steder der podkaster finnes. Husk å rate oss med 5 stjerner, så flere likesinnede sannhetssøkere finner oss der!

Mange har advart mot det som var under oppseiling i Frankrike. Lørdag 17. oktober slo spådommene til. Det var ikke så vanskelig å lese situasjonen som hadde bygget seg opp i løpet av tre uker. Men det er likevel annerledes å se det utspille seg i sanntid.

Man har snakket om Sack of Rome, da Roma ble inntatt, men ordet sack har et element av voldtekt.

Det var det vi så i Paris og andre storbyer: Byene ble utlevert til mobben. De som skulle passe på gjorde det ikke. Politiets hender var bundet. De fikk ikke lov til å ta i bruk de metoder som ville satt en stopper for plynderingene og brannene. Mobben fikk lov til å vise at respekten for lov og orden var en illusjon.

Det kan få skjebnesvangre følger for Europa.

Vi må tilbake til Weimarrepublikken for å finne noe tilsvarende. Den gang herjet også lovløsheten. Å innføre lov og orden var nazistenes trumfkort. Borgerne var så lei av likvideringer og selvtekt at de ønsket brunskjortene velkommen. De var villig til å se gjennom fingrene med metodene.

Menneskene av idag har kort hukommelse. De kan bli nødt for å gjenoppdage gammel kunnskap.

Natten til 17. oktober 1961, under Algeriekrigen, ble en stor fredelig demonstrasjon av algeriske innvandrere (organisert av FLN) mot et diskriminerende utgangsforbud voldsomt slått ned av politiet i Paris under Papons kommando. Politiet slo demonstrantene, skjøt noen og kastet andre i Seinen, hvor mange druknet. Likene ble senere hentet opp fra elven.

Anslagene over antall døde varierer: det offisielle tallet holdt seg lenge svært lavt (rundt 3–40), mens historikere har anslått det til mellom omtrent 40–50 og 200–300. Tusenvis flere ble arrestert og holdt fengslet under harde forhold.

Papon, en tidligere Vichy-tjenestemann som senere ble dømt for forbrytelser mot menneskeheten for sin rolle i deportasjonen av jøder, hadde ledet en hard aksjon mot FLN i Paris-området og hadde beordret politifolkene til å svare med uforholdsmessig maktbruk («ti slag for ett»). Hendelsen ble holdt skjult i flere tiår og beskrives nå av mange som en statlig massakre.

Dagens mennesker lever i forvissningen om at de er beskyttet. Av hva?

De tror på historien. Men historien har ingen moral. Den er amoralsk.

Sivilisasjonen har moral, men de som skulle beskytte samfunnet har over lang tid brutt den ned.

Rett på sak er direkte tydelige meninger og usensurerte nyheter kl. 09.00.Som alltid får du de usensurerte nyhetene og ærlige perspektivene du ikke finner hos NRK.Bli med i chatten! Kom gjerne med forslag til saker ved å sende oss en e-post eller skrive i kommentarfeltet.

Hans Rustad deler sine tanker og refleksjoner mens han går tur med hundene i skogen. Hvis du setter pris på skogpoddene, så vipps oss gjerne på 64673. Alle bidrag hjelper.Følg oss også på Spotify og alle steder der podkaster finnes. Husk å rate oss med 5 stjerner, så flere likesinnede sannhetssøkere finner oss der!

Er Sverige – og Norden – fortapt?Velkommen til Helenas Søndagsforum – programmet der du hver søndag møter mer eller mindre kjente personer som tar for seg mer eller mindre aktuelle temaer, men som alltid stiller de viktige spørsmålene.En måned etter valget har Sverige bevist at landet er en bananrepublikk. Landet har fortsatt ingen regjering. Magdalena Anderssons «stabile regjeringsalternativ» har vist seg å bestå av personer som ikke engang kan sitte i samme rom, 17 etterforskninger av mistenkt valgfusk pågår hos Riksenheten mot korrupsjon, og en somalier med uklar identitet, forbindelser til gjengkriminalitet og stor gjeld (men uten kunnskaper i svensk) sitter nå i Riksdagen. Dette etter å ha løyet seg til statsborgerskap så sent som i februar.Så hvorfor gjør ikke svenskene revolusjon?For å få litt hjelp til å se hva som skjer akkurat nå i Sverige – og snart også i Norge – har Helena fått hjelp av den svensk-amerikanske statsviteren, historikeren, forfatteren og politiske analytikeren Anders W Edwardsson.Det blir en samtale om "sossefisering", public service og om migrasjon som garanti for politisk makt – men også om hvordan revolusjonen nå spiser sine egne barn ... Og en advarsel blir gitt: Den som er følsom for ærlig og direkte språkbruk, lytter på eget ansvar.Søndagsforum blir sendt hver søndag klokken 16.30 på alle de plattformene hvor du pleier å finne dine podkaster – YouTube, Apple podkast, Spotify, Rumble.Vi ses på søndag!

Documents stab har vokst, og det føres mange interessante samtaler som vi gjerne deler med leserne. Hans Rustad har med seg Merete, Marit og Christian. I løpet av samtalen bearbeider vi det vi har hørt og opplevd i løpet av uken. Samfunnet er ikke bare blitt mer komplisert, men løgnene er dessuten satt i system. Man trenger derfor å møtes til gruppeterapi for å snakke seg igjennom veven av løgner for ikke å bli sittende fast.

Det finnes også ting som styrker sjelen og fornuften. Hva er hva, og hvor finner vi det som gir næring og ikke bryter ned?

Velkommen til Terapitimen!

Hun varslet om kriminalitet i politiet. Så ble hun sparket. Nå krever Vigdis Bollerud 3,5 millioner kroner av staten.
Etter tre dager i Oslo tingrett forteller politivarsleren sin versjon i studio hos Document.

– De kastet meg i rennesteinen, sier Bollerud. Bollerud har saksøkt staten for ulovlig gjengjeldelse. Det var politimester Ole B. Sæverud i Sør-Øst politidistrikt som signerte avskjedigelsen.

Hennes advokat Geir Jesinsky mener Sæverud var inhabil, og at politiet feilkodet anmeldelsene og la dem bort. Regjeringsadvokaten mener Bollerud først og fremst har vært ute etter sin tidligere samboer, en tidligere politimann.

I intervjuet går Bollerud hardt ut mot det hun og advokaten Jesinsky beskriver som mafia, losjer og kameraderi i politiet. Nå venter hun på dommen.