I Apostlenes gjerninger kan vi lese om Paulus sitt forhold til menigheten i Efesos. Han bodde der i 3 år, og ut fra den avskjedssamlingen han hadde med de eldste i menigheten som er beskrevet i kap. 20 hadde han et nært og godt forhold til både menigheten og ledelsen der. Med dette som bakgrunn er Efeserbrevet merkelig upersonlig. Sannsynligvis er det et rundskriv som er ment for mange menigheter i området, og inneholder derfor ingen anvisninger om spesielle forhold i en menighet. Men nettopp fordi brevet er generelt, er det også lettere for oss å forholde seg til å forstå uten å ha en bakgrunnsforståelse for hva som rørte seg i denne spesielle menigheten. Brevet er til oppmuntring og veiledning for de troende som levde midt i en hedensk verden full av umoral og avgudsdyrkelse, og kan være til oppmuntring og veiledning for oss i vår verden.