I ”Av en født forbryters dagbok” (heretter forkortet ”Av en født”) ser vi verden gjennom en liten gutts øyne.

Synsvinkelen i teksten er personlig, skrevet i første person. Vi blir kjent med både miljøet og personene kun gjennom guttens barnlige beskrivelser og mistolkninger, noe som fører til at novellen får et lekent og humoristisk preg. Også de lange setningene uten komma er med på å danne denne effekten. Johan Borgen tvinger oss til å glemme vårt voksne, tillærte og forutinntatte syn på verden, og gir oss til gjengjeld en humoristisk, men like fullt tankevekkende framstilling.

Temaet i ”Av en født” kan være barndom, og dens merkverdigheter. Borgen gir her en illustrasjon av voksnes mistolking av barns oppførsel. Et gjennomgående virkemiddel er ironi. Dette ser vi brukt allerede i tittelen; ”Av en født forbryters dagbok.” De voksnes mistolkninger fører barnet inn i et nett av problemer og de voksne er ikke snare om å sette en ”forbrytermerkelapp” og ”avvikerstempel” på gutten. Foreldrene mener det må være noe alvorlig galt med sønnen deres, så galt at de til og med sender bud på psykolog. Dette henspeiler på et mer alvorlig tema; voksnes manglende forståelse for hvordan et barn kan oppfatte verden.