Grubling er som å sitte i en mental gyngestol. Tankene går frem og tilbake uten at du kommer noen vei.
Dagens episode skal handle om grubling. Grubling må skilles fra annen form for tenkning som planlegging eller problemløsning. Mange kan forveksle disse tenkemåtene. Grubling kjennetegnes ved å være negativ, selvfokusert og sirkulerer rundt hvorfor negative erfaringer skjedde som det gjorde. Noen mener at grubling handler om fortiden, men bekymringer knytter seg til fremtiden. Å sette seg «mentalt fast» i fortiden kan føre til depresjon, mens uro for fremtiden kan avstedkomme angst og stress-symptomer.
For å slappe av eller falle i søvn, kan man ikke fortsette å tenke aktivt på problemer. Man kan i alle fal ikke gruble seg i søvn, og derfor er det viktig at man vet hvordan man tar en mental pause, akkurat som man vet å ta en pause når man skal gå en lang tur. 
Det første du kan gjøre er å avsløre grublingen for det den er. 
I det du merker at du begynner å gruble, kan det derfor være lurt å spørre seg selv om grublingen har noen nytteverdi; og videre finnes det egentlig noe svar på det du grubler på?
Er tankene som begynner å kverne av det negative slaget, som bare bidrar til å skape stress og håpløshet, eller såkalt «resirkulering av gruff», som professor ved NTNU, Hans Nordahl kaller det? Da er det viktig å la tankene passere og i stedet fokusere utover mot situasjonen du er i, her og nå. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.

 Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

#401 - En mental gyngestol

Psykolog Sondre Risholm Liverød har som mål å si noe nytt om ting du har tenkt på før, eller si noe selvfølgelig om ting du aldri har tenkt på. SinnSyn handler om å observere menneskers indre liv. Det handler om å innse at alt du trodde du visste om deg selv er feil, eller forvrengt av nevroser. Hvis ikke du har lært noe nytt om menneskets sjelsliv i løpet av en episode, og kjent tilløp til latter, er episoden mislykka. I så fall må du høre en episode til. Denne podcasten tilstreber å servere innsikt med en porsjon humor til fagfolk og «folk flest». Coverart av fotograf Tom Knudsen 
Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.

 Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Education

Training

Language Courses

Higher Education

K-12

Educational Technology

Social Sciences

Science & Medicine

Science

Health & Fitness

Mental Health

Self-Improvement

I dag skal jeg reflektere over et ganske bestemt poeng: Mange av oss er tilbøyelige til å snakke oss selv ned, kritisere oss selv for små feiltrinn og tidvis mobbe, sjikanere og trakassere oss selv dersom vi gjør noe uomtenksomt, flaut eller sleivete. Vi behandler oss selv på måter vi ikke ville behandlet andre på. Hvorfor er det slik, og hva fører det til? Det er dagens spørsmål.
Jeg kan med en gang si at motgiften mot ubønnhørlig selvkritikk er selvmedfølelse. Hvis du synes det høres litt kleint ut, så er du sannsynligvis blant dem som kritiserer deg selv ganske mye og holder deg selv til høye standarder. I så fall er det enda viktigere at du følger med i dagens episode. 
Det kan være krevende å øve opp sin selvmedfølelse når du er vant til å piske deg selv i gang. Kanskje vil du ikke bruke tid på noe som vekker assosiasjoner til selvhjelpslitteratur. Men det lønner seg. Psykolog Kristin Neff (2009) oppsummerer en rekke fordeler ved å øve opp sin selvmedfølelse. Overordnet ser man en sammenheng mellom selvmedfølelse og velvære. MacBeth og Gumley (2012) gjennomførte en metaanalyse av 20 studier, der de undersøkte sammenhengen mellom selvmedfølelse og psykopatologi. De fant da støtte for at selvmedfølelse beskytter mot angst og depresjon. Neff (2003) har funnet at dette gjelder selv når man kontrollerer for selvkritikk som variabel. Ifølge Gilbert (Gilbert & Irons, 2005) kan dette forklares fysiologisk ved at selvmedfølelse deaktiverer det han omtaler som kroppens trusselsystem og aktiverer systemer som bidrar til opplevelse av trygghet og velvære. Mennesker med høy grad av selvmedfølelse ser ut til å oppleve flere positive emosjoner – ikke fordi de skyver negative følelser vekk, undertrykker dem eller bytter dem ut med positive tanker, men fordi de omfavner dem som viktige signaler.
Mennesker med selvmedfølelse ser dessuten ut til å kunne opprettholde motivasjonen i større grad i møte med motgang. Det er ikke slik at selvkritikk virker motiverende. Når en erkjenner egen sårbarhet og er komfortabel med den, blir ikke fallhøyden like stor. Med lavere fallhøyde trenger en heller ikke å gi opp i frykt for å feile. At grad av selvmedfølelse knyttes til grad av motivasjon, kan også bidra til å forklare at selvmedfølelse knyttes til (lavere risiko for) depresjon. Når vi ikke har konkrete farer å kjempe imot, skaper vi våre egne. Så hvordan kan du bli vennligere med deg selv? Begynn med å observere hva som kjennetegner din indre dialog. Er du krass og nedvurderende, eller vennlig? Forsøk å registrere dette over tid, for å bli bevisst hvordan det påvirker deg i hverdagen. Etter hvert kan du forsøke å endre dialogen. Kanskje de skarpeste kommentarene kan nyanseres? Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.

 Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

#459 - Introvert psykopat

Noen forstå andres følelser, men utnytter det til egen fordel. Andre er overdrevent empatiske og har en tendens til å overta andres smerte. Begge deler er problematikk knyttet til empati og medfølelse. 
Emosjonelt intelligente mennesker er forståelsesfulle og lite dømmende. Det er i utgangspunktet positivt, men det kan også føre til at de overser feil og mangler hos andre – noe narsissisten gledelig benytter seg av.
I dagens episode skal jeg snakke om medfølelse og empati, men samtidig skal vi se litt på det motsatte, nemlig mangel på empati og innlevelse. Noen mennesker forstår andres følelser, men de føler dem ikke selv. Hvis man kobler dette med en litt tvilsom moral, får man mennesker som er villig til å spille et spill med andres følelser for å oppnå egne fordeler. Det er det vi kaller en narsissist. 
På andre siden finner vi det noen kaller en empatiker. Det er mennesker som har mye empati, som lar andres følelser oversvømme dem, men som ikke helt klarer å sette adekvate grenser. De mangler filter og har en tendens til å overta andres følelser. Når de skal fungere som hjelpere, klarer de ikke å holde "passe avstand", men opplever snarere å bli "smittet" av andres smerte. De kan se ut som gode hjelpere, men de blir utbrent i løpet av kort tid.  Det er i grenseoppgangen mellom narsissisme og overdreven empati vi skal bevege oss i dagens episode.  Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.

 Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

#458 - Narsissisten & Empatikeren

Hva vil det si å være klok eller vis? Det er vel ikke det samme som å være kunnskapsrik? Jeg kjenner folks som har hodet sitt stappfullt av kunnskap, men som er ganske vanskelige å forholde seg til. Noen av dem er også vanskelig å like. Når jeg i dagens episode skal snakke om klokskap, snakker jeg altså ikke om nivå av kunnskap, men om en litt annen kvalitet. Kloke mennesker er nok ofte kunnskapsrike, men de er også mennesker man graviterer mot fordi man trives, trygges, stimuleres og vokser i deres nærvær. Hva kan og har de kloke som vi andre ikke har? Det er det sentrale spørsmålet i dagens episode.
På Wkipedia kan man lese at visdom kan defineres som kunnskap oppnådd av egen erfaring og dermed å kunne dømme hva som er rett handling i en gitt situasjon. Visdom kan også defineres på mange andre måter og sett i sammenheng med flere forskjellige ting, f.eks. moral, innsikt, forståelse, medfølelse og høy levealder, og anses som en sjelden, positiv, personlig egenskap, eller som en dyd i de fleste trosretninger. Intelligens, følelser og spiritualitet har også likheter med visdom, men er ikke det samme. For eksempel er det mulig å ha intelligens og derfor forstå hva noe er, men likevel mangle praktisk erfaring til å vite hvorfor det er sånn. Likevel er det ikke slått fast en bestemt definisjon om nøyaktig hva det betyr å være vis, men det finnes en bok som heter «Wiser», utgitt i 2020, av Dilip Jeste som tar for seg vitenskapelige studier av klokskap kombinert med konkrete tips om hvordan man blir klokere, og nettopp det blir utganspunktet for en denne episode her på SinnSyn.  Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.

 Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

#457 - Visdom

Stadig flere opplever oppmerksomhetssvikt og problemer med en viljestyrt kontroll over kropp og sinn. Er det noe galt med hjernen, eller er det snakk om skranten «mental kondis»?
Jeg er en forkjemper for å se på hjernen som en muskel. Sønnen min har akkurat lært seg å løse en Rubiks kube i en voldsom fart. Han har hatt med seg kuben overalt gjennom en hel sommeren, og nå løser han den på under 30 sekunder. Hvis man kunne se inn i hjernen hans før og etter all treningen, vil man se noen endringer i områder som har med vissospatial kognisjon å gjøre. Han har forandret hjernen sin ved å spesialisere seg på Rubiks kube. Datteren min er ikke like rask som broren, men hun er heller ikke like dedikert. Hun lærte seg å løse kuben fordi hun tror man blir smartere av det. Sønnen min gjorde det fordi det var gøy.
Vi endrer hjernen vår hele tiden avhengig av hvordan vi bruker den. Ny informasjon vil også gjøre noe med strukturene i hjernebarken, og derfor vil du også være litt annerledes i etterkant av denne episoden.
Vi vet at vi kan trene bakkeintervall og langkjøring for å opparbeide oss bedre kondisjon, og vi kan løfte vekter for å styrke muskulaturen. Jeg mener at man bør ha samme holdning til sin mentale muskel. Egenskaper som konsentrasjon, problemløsning, kreativ tenkning, emosjonsregulering, hukommelse, selvdisiplin og mange andre egenskaper har sitt utspring i vår mentale muskel. Men når vi sliter med eksempelvis hukommelse, tenker vi sjelden at vi er dårlig trent. Vi tror at hjernen vår har en skavank, er svak eller eventuelt syk og på vei til å degenereres mot en tilstand av kognitive svikt. Når vi sliter med å holde konsentrasjonen på en viktig oppgave, tenker vi helle rikke at vi har forsømt oppmerksomhetstrening og bør legge oss i selene for å holde tritt på skole, jobb eller på alle andre arenaer som stiller krav til et skarpt fokus. Det er heller ikke sikkert at vi reflekterer over sammenhengen mellom mobiltelefonens ustanselige jag og forstyrrelser, og hvordan det eventuelt korrumperer vår evnen til å holde fokus over lengre tid. Å holde et intenst fokus på noe som interesserer oss dypt og inderlig er som regel ganske lett, og her kan utfordringen være å zoome ut for å håndtere parallelle oppgaver i tillegg til det vi er oppslukt av. For mange mennesker i et moderne samfunn er det ikke alltid nærliggende å tenke at man er dårlig trent med henblikk på kunsten å forvalte egen oppmerksomhet. Man tenker heller ikke at man er under digitale mediers innflytelse, og at vår oppmerksomhet er under konstant angrep fra smarte algoritmer som fanger oppmerksomheten vår i et digitalt fengsel vi kaller en smarttelefon. Isteden tenker mange moderne mennesker at manglende kustus på egen oppmerksomhet handler om en utviklingsforstyrrelse og en defekt i hjernen som må utredes, diagnostiseres og medisineres med et amfetamin derivat. Nesten halvparten av alle henvisninger til psykisk helsevern handler om folk som opplever manglende evne til konsentrasjon og et viljestyrt eierskap til viktige kognitive evner.
Istedenfor å trene oppmerksomhet, får mange en medisin som vil fasilitere et skarpere fokus, og det representerer kanskje en beleilig løsning på problemet, men de fleste medisiner har bivirkninger. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.

 Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

#456 - Oppmerksomhetssvikt

Det sies at venstre hjernehalvdel er logisk, analytisk, opptatt av detaljer, språkbasert og forkjemper for en slags dekonstruksjon, mens den høyre delen av hjernen er mer disponert for kreativitet, helhet, intuisjon, følelser og ikke-varbal kommunikasjon. Hjernen er uhyre kompleks, og ulike individer er koblet på litt ulike måter. Dermed blir det misvisende og tolke menneskers personlighet ut i fra en teori om en dominans av venstre eller høyre hjernehalvdel. Hjernen er en fabrikk som produserer opplevelser, og denne fabrikken har mange ulike avdelinger med spesialiserte oppgaver. Hvor i hodet disse avdelingene er lokalisert og hvordan de kommuniserer, kan man kanskje si noe overordnet om, men det foreligger store individuelle forskjeller. Hvis man er forsker på hjernen vil man vegre seg for å uttale seg mer populærvitenskapelig om lateralisering, og når man forsøker seg på denne øvelsen uten å være forsker eller nevropsykolog, vil man komme til å bli unyansert. Likevel vil jeg prøve meg på fritt-fabulerende refleksjon rundt hjernens ulike halvdeler, hvordan de kommuniserer, hva de representerer og hvordan vi kan forstå oss selv ved mer innsikt i hjernes ulike avdelinger. Dette var en episode som egentlig skulle tilbake til selvbildet og selvfølelse, og det er nettopp det sporet jeg følger, men havnet likevel ut i nevropsykologien. Jeg mener imidlertid at det ikke var et blindspor, men snarere et spor som kan kaste enda litt mer lys over det fenomenet vi kaller for selvbildet. Kanskje kan man, med et litt lavt selvbilde, ha noe å lære av nevropsykologen i kombinasjon med Østlige visdomstradisjoner. Det er i alle fall den hypotesen jeg setter opp i dagnes episode.
Velkommen til en episode som egentlig handler om selvfølelse og selvbildet, mens som ender opp med løse antakelser om hvor selvbildet hører til i hjernen, og hva vi eventuelt kan gjøre av mental gymnastikk for å stimulere områder som utligner et dårlig selvbildet. Dette blir en salig blanding av nevropsykologi, østlige og vestlige idétradisjoner, kognitiv psykologi kontra meditasjon og hvis du føler deg forvirret, er det fordi hjernehalvdelene dine ikke kommuniserer godt nok, eller rett og slett fordi jeg er helt på bærtur. Hvem vet? Alt vi tenker og føler er uansett feil! Velkommen til en ny episode av SinnSyn for patreon supportere, og tusen takk for at du er medlem! Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.

 Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

#401 - En mental gyngestol

Download our free app to listen on your phone