Vi hopper for første gang litt tilbake fra der vi er i innspillingssyklusen for å være unormalt dagsaktuelle til oss å være. I dagens lille koronakarantene-spesialepisode vil vi diskutere litt rundt historisk og moderne smittevern, og hvordan dette knyttes opp mot folkeskikk og alt det andre fine vi fortsatt later som er hovedtemaet i denne podcasten. Det blir anmeldelse av utilsiktet sakte-TV og hypotetisk fotball. Og vi vil prate om påskeskuffelser, fordelene ved å være introvert og usosial, uheldig koronahumor, refleksjoner rundt egen og andres ignoranse, å tilbringe påsken i sitt eget koronasneglehus, brakkepsykose, isolasjonsafasi, dunster og miasma, historisk tilbakeblikk på smittevern under tidligere globale pandemier, dråpesmitte og rottesmitte, hostestigma, middelalderantibac og ikke minst hvor viktig det er å ikke traktere med øl og vin på koronaleiet.

andre spenstige avbrekk og digresjoner blir evaluering av Einar Gerhardsen som fantasivenn, kosmografi, hvorvidt Timon og Pumba har spist en levende høne, Albert Camus og Halldor Kiljan Laxness litterære ettermæler, bæsjepartikler i nesa, sosialdistanseringsvolum på stemmen, at Baader-Meinhof var bedre terrorister enn de vi har nå, søvsnuing, smittesporing etter innfallsmetoden, hvorvidt Ozzy Osbourne var "patient zero", pangolin-shaming, repetitivt kunnskapstap gjennom historien, haihopping og gjetting av innhold på fis.