Om vi kunne tatt en pille som gav evig liv, ville vi tatt den? 

Vi tar tempen på Arnes midtlivskrise og stiller oss selv en rekke spørsmål vel verdt å reflektere over. Det tøyses mye med det å bli eldre, og alt som da blir verre og verre... Men bak alt dette vi tuller med ligger det en tendens i vår kultur til å forsøke og flykte vekk i fra alle tegn på aldring. Hvorfor er det sånn? Hvorfor er vi redde for å bli eldre? Og hvor er det blitt av "kånesveisen??"