Ah, ferieminner. Tenker denne gangen tilbake på 80-og 90-tallets ferie. Hele familien trykket inn i en campingbil på vei til den faste campingplassen i Tyskland-drevet av en vennligsinnet pensjonert nazist. Likevel- hvorfor er det sånn at feriene i dag skal imponere, engasjere og beundres snarere enn å være en påminnelse om at vi skal slappe av og ta livet med ro? Var det bedre før Instagram?