Filmfrelst

Itonje Søimer Guttormsen er vår spesialgjest i denne ferske episoden av Filmfrelst, og Gritt-regissøren åpner opp om arbeidet med og inspirasjonskildene bak hennes kinoaktuelle nye film Butterfly.

Butterfly er en tragikomisk reise tilbake til en charterresort på Gran Canaria, der halvsøstrene Diana (Helene Bjørneby) og Lily (Renate Reinsve) vokste opp som de eneste fastboende barna. Når den grenseløse moren Vera (Lillian Müller) blir funnet død, må søstrene, som har valgt vidt forskjellige liv, vende tilbake til øya og alt de aldri har tatt tak i. 

Etter verdenspremieren i Rotterdam i vinter har filmen nå endelig nådd norske kinoer. Allerede i 2021 møtte vi Søimer Guttormsen til samtale i anledning TIFF i formatet Filmprat, der hun fortalte om samarbeidet med Birgitte Larsen som ledet frem til Gritt. I Patrik Syversens podkast Split Diopter ga hun senere et åpenhjertig innblikk i arbeidet med Butterfly mens filmen ennå var i klippen, i en samtale mellom to regissørkolleger om deres kunstneriske prosesser.

I dialog med Montages-redaktør Karsten Meinich i episoden nedenfor forteller filmskaperen om reisen med Butterfly – fra den første ideen ble sådd i 2008, via det første manusutkastet, frem til det ferdige verket. Hun gir oss også et innblikk i de personlige beveggrunnene bak prosjektet, og inspirasjonskildene spenner vidt: fra hennes eget søsterforhold og møtene med virkelige mennesker på Gran Canaria, til kunstnerbiografier og en «ellevill» filmklassiker hun har hatt som ledestjerne.

Samtalen kommer også inn på den krevende castingprosessen, skammen og motet som følger med det å lage film, og mot slutten bekrefter hun at den mytiske fem timer lange versjonen av Gritt eksisterer – og at hun nylig har sett den på nytt.

God lytting!

Årets utgave av filmfestivalen Oslo Pix ble nylig avsluttet, og i denne episoden presenterer vi en samtale om A Prayer for the Dying med regissør Dara Van Dusen og skuespiller Kristine Kujath Thorp. Filmen hadde premiere under festivalen, og slippes på norske kinoer i oktober.

I introen til episoden starter vi med en kort oppsummering av festivalen, og sneier blant annet innom Nicolas Winding Refns Her Private Hell. Vi nevner også et knippe av de andre norske titlene som ble vist – Lave forventninger, Suser avgårde og Butterfly – før vi går til A Prayer for the Dying.

Dara Van Dusens debutfilm hadde verdenspremiere i Perspectives-seksjonen under Berlinalen, er produsert av Eye Eye Pictures og innspilt i Slovakia – men foregår i Wisconsin på 1870-tallet, i et lite samfunn av skandinaviske emigranter. Johnny Flynn spiller Jacob, som er både sheriff, prest og begravelsesagent, mens Kristine Kujath Thorp spiller hans kone Marta. Når difteri bryter ut, blir fortellingen en pandemifilm i miniatyr, og en feberdrøm av en western der også spøkelsene fra borgerkrigen ligger tykt over alt sammen.

I samtalen, som ble spilt inn foran publikum på Cinemateket i Oslo, forteller Van Dusen om Stewart O'Nans roman som hennes manus er basert på, om inspirasjonen fra fotoessayet Wisconsin Death Trip, om Jobs bok, og om hvorfor Nicolas Winding Refn er en av hennes store helter. Vi snakker også om hvordan skuespillerne måtte spille med kameraet, om samarbeidet med fotograf Kate McCullough – og om hva som egentlig gjør en film «norsk». Praten er hovedsakelig på engelsk, og inneholder ingen spoilere.

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen.

God lytting!

I denne utgaven av Seriefrelst tar vi for oss de fire første episodene av den nye Disney+-serien The Shards (FX/Hulu), basert på Bret Easton Ellis sin roman.

Bret Easton Ellis er en av sin generasjons mest betydningsfulle amerikanske forfattere, for de fleste mest kjent for American Psycho fra 1991 (som ble filmatisert av Mary Harron i 2000). Under pandemien benyttet Ellis sin podkast til å presentere en ny roman som føljetong, gjennom et helt år. Dette var første versjon av fiksjonsfortellingen The Shards som i 2023 ble utgitt i bokform, og som er hans første roman siden Imperial Bedrooms (2010).

The Shards er en kombinasjon av selvbiografi fra Ellis' ungdomsår på high school i Sherman Oaks, Los Angeles, og grotesk seriemorder-thriller, der grensene mellom sannhet og fantasi alltid er slørete. Materialet egner seg åpenbart også for film eller TV, men prosessen med adaptasjonen har vært lang og frustrerende: Til å begynne med var det kontraktfestet at HBO skulle produsere serien, først med Luca Guadagnino som konseptuerende regissør; deretter var det norske Kristoffer Borgli som utviklet serien, i tett samarbeid med Ellis.

Alt dette gikk i vasken idet HBO besluttet seg for å kansellere prosjektet. Noe senere ble rettighetene overtatt av FX/Hulu og serieskaper Ryan Murphy (American Horror Story), og Ellis har ikke vært involvert i serien som nå foreligger – utover å ha gitt Murphy fri tilgang til manusene han skrev til de to første episodene av HBO-versjonen med Borgli, som aldri ble noe av.

Vi har ventet i spenning på resultatet – håpefulle, men skeptiske. Har Murphy lykkes med å gi nytt liv til Ellis sin fortelling og samtidig bevart forfatterens umiskjennelige sjargong? Har det høye budsjettet gitt tilstrekkelig avkastning? Føles rollebesetningen riktig?

Episoden er uten spoilere. Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Lars Ole Kristiansen og Pernille Middelthon.

God lytting!

Sommeren er på hell og i denne episoden diskuterer vi sesongens siste amerikanske blockbuster, nemlig David Robert Mitchells dinosaur-film The End of Oak Street.

Mitchell debuterte med den melankolske coming of age-filmen The Myth of the American Sleepover (2010), og fulgte den opp med sitt store gjennombrudd noen år senere: It Follows (2014) ble tiårets definitive skrekkfilm og bidro sterkt til å igangsette bølgen med «elevated horror» som A24 har stått i bresjen for.

Etter nedturen med (den i etterkant revurderte) Under the Silver Lake (2018) har det vært ubehagelig stille fra Mitchell – til tross for at en lenge utsatt oppfølger til It Follows stadig vekk skal være på trappene. Men nå er han altså tilbake på kino, ut av det blå, og med en type film de færreste hadde forventet: Tenk Jumanji (1995) møter Jurassic Park (1993), men på åttitallet.

Anne Hathaway i hovedrollen går for en Oscar, som vanlig, barna er utsøkt castet og tidskoloritten så gjennomarbeidet og subtil at man nesten glemmer den. Er David Robert Mitchell tilbake i storform?

Ved mikrofonene sitter Tarjei Sandvik Moe og Lars Ole Kristiansen.

God lytting!

I denne podkastepisoden er regissør Jannicke Systad Jacobsen vår gjest i en samtale om kanadiske Sophy Romvaris glimrende debutfilm Blue Heron, som i sommer vises på Vega Scene i Oslo.

På filmfestivalen Kosmorama i mars var Montages-redaktør Karsten Meinich invitert til å sitte som en av tre medlemmer av juryen for New Directors-programmet, og Blue Heron vant hovedprisen. I sin uttalelse skrev juryen blant annet at filmen «utmerker seg gjennom en særegen forening av følsomhet og kunstnerisk renhet. Sett gjennom øynene til et barn som navigerer i de stille spenningene i en familie i krise, fanger filmen den sårbare dynamikken mellom minner, traumer og tilhørighet – med eksepsjonell presisjon.»

Da Vega Scene spesialimporterte Blue Heron i juni for en serie visninger gjennom sommeren, ble den endelig tilgjengelig for et større norsk publikum. Sophy Romvaris mange kortfilmer har i tillegg blitt vist i en egen kuratert seksjon på The Criterion Channel, så anledningen var ypperlig for å vie en hel episode til regissøren og Blue Heron på Filmfrelst.

Jannicke Systad Jacobsen er ikke bare kjent for spillefilmer som Få meg på, for faen (2011) og Hjelperytteren (2019), hun har også regissert en rekke kortdokumentarer – inkludert New York 81 (2022), som vi kommer inn på i episoden. Sammen med Karsten Meinich snakker Systad Jacobsen om Blue Heron, fortellergrep og kunstneriske valg i Romvaris filmografi, og hvilken effekt de har på oss som tilskuere.

God lytting!

Vi har vært på kino og sett Steven Spielbergs nye science fiction-film Disclosure Day, og i denne podkastepisoden diskuterer vi opplevelsen. Er Spielberg tilbake i god, gammel form, eller er regissørens retur til sjangeren en skuffelse?

Filmen følger meteorologen Margaret Fairchild (Emily Blunt) og cybersikkerhetsspesialisten Daniel Kellner (Josh O’Connor), som fra hver sin kant trekkes inn i et flere tiår gammelt mysterium om kontakt med utenomjordisk liv. Mens Daniel forsøker å avdekke myndighetenes hemmeligheter, opplever Margaret uforklarlige nye egenskaper som knytter dem begge tettere til samme gåte.

Spielberg har gjennom karrieren skapt noen av filmhistoriens mest ikoniske møter med utenomjordisk liv, men Disclosure Day er et verk med store ambisjoner som ikke alltid finner sin fullverdige form. I samtalen diskuterer vi filmens styrker og svakheter, og er ikke alltid helt samstemte – selv om vi enes om at resultatet tidvis oppleves både ujevnt og uferdig.

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen. Episoden inneholder spoilere.

God lytting!

Cannes 2026: I denne tradisjonsrike episoden oppsummerer vi årets Cannes-festival med vår danske venn og kollega; kritiker og filmredaktør Christian Monggaard i avisen Dagbladet Information.

Som tidligere har vi også i år satt oss ned ved mikrofonene helt på slutten av festivalen, dagen før prisutdelingen, med Christian Monggaard – som igjen leverer sin faste åpningsreplikk «Hei på fjellet!» og setter tonen for denne humørfylte og grundige oppsummeringen av Cannes-festivalen her på Filmfrelst.

Resultatet fra juryen ble som kjent offentlig på prisutdelingen lørdag 23. mai, men i samtalen nedenfor gjenstod fortsatt én festivaldag, og vi avslutter med å gjøre oss noen refleksjoner rundt hvilke filmer som kunne hevde seg når prisene skulle deles ut. (Juryen ble i år ledet av den sørkoreanske mesterregissøren Park Chan-wook).

Vi får også høre Christians refleksjoner om trender og tegn i tiden fra årets festival, og diskuterer en rekke titler fra hovedkonkurransen – som betyr at vi er innom alt fra Cristian Mungius Gullpalme-vinner Fjord, Ryūsuke Hamaguchis innholdsrike drama Soudain («All of a Sudden»), Andrey Zvyagintsevs dystre Minotaur og den elleville, sørkoreanske actionfilmen Hope, regissert av Na Hong-jin. Vi deler også våre Topp 5-lister fra festivalen som helhet.

Ved mikrofonene sitter Christian Monggaard, Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen.

God lytting!

Cannes 2026: I denne tredje episoden fra årets Cannes-festival snakker vi om to metafilmer: Jane Schoenbruns Teenage Sex and Death at Camp Miasma og Pedro Almodóvars Amarga navidad («Bitter Christmas»).

Regissør Jane Schoenbrun fikk sitt gjennombrudd med indie-snakkisen I Saw the TV Glow (lytt til vår episode om filmen), en kompleks, mørk anti-nostalgifilm om skeiv coming of age. Nå er hen tilbake med sin hittil mest ambisiøse film, Teenage Sex and Death at Camp Miasma, som både er en blodsprutende pastisj på slashersjangeren à la åttitallet, en hyllest til kommersiell amerikansk kultur, en klok film om sex og en smart satire om hvordan Hollywood renvasker i utgangspunktet skitne merkevarer (eks. Barbie) ved å gjøre innpakningen «woke».

Den spanske auteuren Pedro Almodóvar trenger ingen nærmere introduksjon, og det er heller ikke første gang han forteller om den kunstneriske prosessen bak en film. Amarga navidad retter et skråblikk på den sene fasen av karrieren Almodóvar befinner seg i, og er i kjent stil intrikat skrudd sammen. Ikke noe for enhver smak, kanskje, men en gavepakke for oss som er svorne fans!

Ved mikrofonene i Cannes sitter Montages-redaktør Lars Ole Kristiansen, Chloé Faulkner (Filmklubbforbundet) og Truls Foss (Vega Scene).

God lytting!

Cannes 2026: I denne andre episoden fra årets Cannes-festival diskuterer vi to debutfilmer – årets store amerikanske snakkis, Jordan Firstmans Club Kid, og norske Eivind Landsviks Lave forventninger.

Det er en merkbar økning i antall deltagere på årets Cannes-festival, som gjør at trengselen utenfor kinosalene og presset mot billettsystemet skaper logistisk kaos – og tidvis amper stemning langs køene. Vårt panel lufter noen tanker rundt dette i starten av episoden nedenfor, før vi retter blikket mot de to filmene som står i fokus.

Først ser vi nærmere på Club Kid, som har blitt en skikkelig publikumsfavoritt her nede, og som utmerker seg med en herlig miljøskildring fra New Yorks skeive klubbmiljø og Jordan Firstmans glimrende hovedrolle. Vi omtaler filmen som en emosjonell, A24-raffinert krysning mellom Adam Sandler-komedien Big Daddy og 70-tallsklassikeren Kramer mot Kramer.

Deretter deler vi våre første tanker om Lave forventninger, en film som har norsk kinopremiere 11. september og som vi også vil returnere til når høsten kommer. Eivind Landsvik forteller en nydelig, melankolsk og delikat historie om en deprimert popartist spilt av Marie Ulven, og vi diskuterer blant annet hvordan han refererer til inspirasjonskilder som Joachim Trier og Gus van Sant, samtidig som han etablerer en helt egen og særpreget stemning.

Ved mikrofonene sitter Montages-redaktør Karsten Meinich, Lars Ole Kristiansen og Chloé Faulkner fra Filmklubbforbundet.

God lytting!

Cannes 2026: I denne første episoden fra årets Cannes-festival retter vi blikket mot filmene vi har sett i løpet av de innledende dagene på Croisetten, fra både sideseksjoner og hovedkonkurransen.

Uten de helt store, eksplosive skandalene eller de åpenbare mesterverkene å rapportere om, fokuserer samtalen på et knippe titler som på den ene eller andre måten har gjort inntrykk. Siden vi har sett litt ulike filmer de første dagene, er vi også innom mye forskjellig – som viser variasjonen i årets program.

Vi snakker blant annet om Butterfly Jam av Kantemir Balagov (som utforsker maskulinitet i en familie tilhørende den tsjerkessiske diasporaen i New Jersey), det franske dramaet Garance med Adèle Exarchopoulos (om en skuespillers nedadgående spiral), og den amerikanske snakkisen Club Kid – regidebuten til Jordan Firstman, som selv spiller hovedrollen. I tillegg forteller vi om førsteinntrykkene fra den japanske Yukiko Sodes All the Lovers in the Night og László Nemes' nye film Moulin.

Ved mikrofonene (og langs kafébordene) sitter Montages-redaktør Karsten Meinich, Ragnhild Pedersen fra Vega Scene og Chloé Faulkner fra Filmklubbforbundet.

God lytting!