For Nils-Aslak Valkeapää var joik den livgivende kraft, som vidda som puster. Men på 60-tallet hadde joiken dårlige kår. Det hindret ikke Áillohaš i å revitalisere og popularisere sjangeren. Han brukte den på måter som ikke var gjort før, og klarte å spre joiken ut i verden. Senere utforsket han andre musikksjangre, og rakk til og med å lage en symfoni.