Her kommer en altfor kort episode med Linn Stalsberg, hvor vi to snakker om hennes bok Krig Er Forakt For Fred og tilhørende temaer. Den er altfor kort av tre årsaker: det er så altfor mye å snakke om; jeg brukte altfor mye tid på å være enig; Linn måtte på korøvelse.

Det er et alvorlig tema dette. Det berører de største dynamikkene på verdenskartet. Selv har jeg alltid ønsket at fredsbevegelser skal fungere. Men har også alltid blitt stående igjen med en del spørsmål og usikkerheter som jeg aldri har fått gode svar på. En del slike svar blir også stående ubesvart igjen etter å ha lest denne boken. 

Men først litt skryt.

Bufdir har nettopp presentert noen nedslående tall for utbredelsen av æreskultur i Norge. Snart kommer også nye tall fra IMDi, og det er grunn til å frykte at de også er negative. Diverse handlingsplaner har blitt presentert om dette meget brennbare temaet, men det ser ikke ut til å virke. 

Vi tar en prat med Hadia Tajik og Sarah Gaulin. Begge har lang erfaring på temaet, og kommer til å bli viktige i diskusjonen om dette i årene som kommer. Hva er situasjonen, og hva bør gjøres med den?

Det er mange av samtalene våre som går over styr om dagen. Samtalen om dette temaet er så definitivt en av dem. Det florerer av beskyldninger, falske anklager, vranglesinger og stemplinger. Det er utmattende og lite fruktbart.

Som en motgift hadde psyken min behov for fornuftig uenighet. Dette trodde jeg at jeg skulle klare å oppleve med Vebjørn Selbekk. Så jeg ropte, og han kom. Det er jeg veldig glad for. Om vi lykkes eller ikke kan dere dømme selv. 

Paragraf 9a fordeler makt i klasserommet på en måte som aldri har skjedd før. Børge Skåland har forsket på dette på OsloMet, og mener at paragrafen utgjør et stort problem for dagens lærere. Vi snakker om dette og det generelle voldsbildet i skolen. 

To reaksjonære herrer snakker tidsånden midt imot. Eventuelt: to smartinger sier det de fleste mener, men som ikke er så populært å mene for øyeblikket.

Mye skjer i norsk skole om dagen. Elever sliter på nye måter, volden har økt skremmende, resultater stagnerer og lærere klager. Alt dette trass i tallrike nye initiativer, ordninger og reformer de siste årene. Mange foreldre og lærere har gode instinkter om hvordan ting bør være, men de har tidsånden imot seg. Selvfølgeligheter blir holdt inne, og samtaler føles trange. Men noe må vi gjøre. Noe har vi jo helt tydelig gjort galt. Spørsmålet er om svaret er å gjøre mer av det, eller om vi heller burde finne noen svar i fortiden. 

Jeg prater med tidligere lektor Morten Brattbakk om krav og ikkekrav, eksamensordninger, fraværsgrenser, frafall og fravær, kjønn og foreldre.

Selv jublet jeg da Arkitekturopprøret vokste seg stort og stygt. De tok for seg en problematikk som hadde irritert meg i flere år. Her forsøker jeg ikke engang å late som jeg er upartisk.

Vi snakker om maktrelasjoner, indoktrinering, hva som er stygt og pent, hva "folk" trives i, Le Curbosier og hans vaklende politikk, Hitling og stygge anklager, hvordan oppnå det autentiske og det å vandre i en eikeskog. Det var skikkelig artig, og jeg håper det hjelper opprøret å vokse.

(Bildet er av den forferdelige Plan Voisin, som var forslaget om å planere ut store deler av hjertet til Paris til fordel for marerittaktige styggblokker).

Økonomien vår rister litt i sammenføyningene. Det er uvanlig mye snakk om rentehevingene til Norges Bank gjør det de skal. Noen snakker om økonomi som sikkerhetspolitikk. Er det egentlig så viktig at vi har flagget ut produksjon? Er de siste bankkollapsene et tegn på en systemisk krise? 

Det er mye å snakke om. Olav Slettebø fra SSB er ikke en ideologisk drevet økonom, så han var veldig interessant å få en prat med. Vi snakker om usikkerheter og kunnskapshull, teorier og ideologer. Så får vi krysse fingrene og håpe på det beste. 

Ting skjer i Israel. En ny regjering stables sammen, med partier som foreløpig ikke har hatt statsmakt. Til og med gamle Israelvenner mener at dreiningen mot høyre er uholdbar. Hva skjer, hvorfor skjer det og hva slags konsekvenser vil det ha? Vi inviterer inn seniorforsker Jørgen Jensehaugen fra PRIO for å tegne og forklare.

På nytt er det bråk i Iran. Et av de få stedene i verden hvor bråk gjør oss håpefulle, er jeg og gjesten min enige om. Gjesten er Alexander Mousavi, og vi snakker om de forskjellige revolusjonene som har skjedd i Iran. Med størst vekt på den som foregår akkurat nå.

Her er forøvrig en link til den lille filmsnutten jeg nevner i introen. Diktet treffer midt i blink for utviklingen akkurat nå, og er en inspirasjon.

(1797) The low road - Marge Piercy - YouTube

I Norge er vi vant til å se på Tyskland som det ordnede og hardtarbeidende samfunnet hvor ting fungerer som det skal. Dette bildet er nå i ferd med å slå sprekker. Og Asbjørn Svarstad kan fra Berlin ikke gjøre annet enn å hjelpe til med å utvide de sprekkene. 

Jeg ringte i utgangspunktet ned til ham grunnet de nylig avslørte kupplanene som skulle føre Tyskland tilbake til å være et fyrstedømme. Men i samtalens gang kommer vi innom diverse andre problemer også. 

Jeg har heller aldri tatt opp en samtale som føles så mye som en prat over frokostbordet. Antageligvis mye fordi vi et par ganger kan høre Asbjørns sexy røst fade ut mens han går ut på det jeg bare kan gjette er kjøkkenet for hente det jeg bare kan gjette er kaffe. Men sånt trives jeg bra med.