"Vi har et produkt kundene elsker. De får bare ikke lov til å kjøpe det akkurat nå."

Sånn tenkte folka i Easee da de krummet nakken etter at svenske myndigheter stanset salget av deres elbilladere i 2023. Krisen tvang gjennom en brutal nedbemanning, og de som var igjen måtte bygge selskapet opp igjen fra bunn.

I denne episoden møter vi Jan-Erik Carlsen, Head of Software i Easee, til en samtale om berg- og dalbanen selskapet har vært gjennom. Vi snakker om den eksplosive starten, fra tusen til en halv million tilkoblede ladere på noen få år. Alle piler pekte oppover, Easee omsatte for to milliarder og ble kåret til årets selskap i Rogaland.

Så snakker vi om nedturen, ikke bare om hvordan mangler i formell dokumentasjon kunne føre til salgstans, men også de dramatiske konsekvensene.

Deretter snakker vi om comebacket. Arkitekturen bar preg av at fart hadde vært vektlagt mer enn kontroll og gjenoppbyggingen handlet om å få litt mer balanse. Det handlet om få på plass bedre observability, standardisere instrumentering og deploy, og en arkitekturopprydding som nesten halverte skykostnadene.

Nå er optimismen tilbake, og helt til slutt i episoden snakker vi om fremtiden og fleksibilitetsmarkedet, der ladeboksene ikke bare skal lade bilene våre, men bidra til å balansere strømnettet!

Ting vi snakker om underveis:

Easee fra start til exit – Shifter –

Derfor ble Stavanger og Sandnes hovedstaden for elbillading – Dagsavisen

Nå har de koblet opp over en halv million ladestasjoner – Tu.no

Easee AS tvingas säljstoppa elbilsladdare – Elsäkerhetsverket –

Sverige stanser salg av Easee-ladere – Dagsavisen

Trues med salgsforbud i Sverige: Slik svarer Easee – Tek.no

Ny Easee-dokumentasjon er ikke god nok for svenske el-myndigheter – Tek.no –

Easees jordfeilvern er i henhold til europeisk standard – NTB/Easee

Ladeekspert om Easee-brevet: Ikke overbevisende svar på alt – Tek.no

Easee har fått salgsforbud i Sverige – Tek.no

Easee permitterer 138 ansatte: – En tung og trist dag – NTB/Easee

Easee har inte återtagit sitt överklagande – Elsäkerhetsverket

Easee snur 414 millioner i underskudd til positivt resultat på to år – NTB 

Easee tok støyten i 2024 – nå lader de for comeback – Finansavisen

Easee selges for 1,6 milliarder kroner – Teknisk Ukeblad

Grid Rewards – Tibber Support Center

V2G Grows Up – Axle Energy

Uti Vår Hage – Norsk Sluttstrøm (YouTube)

Verter for podcasten er Truls Jørgensen og Audun Fauchald Strand, produsent er Tore Græsdal.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I to store komfortable sofaer i sal 1 på JavaZone snakker vi med Erik Bakstad og Ivar Conradi Østhus om deres reise fra utviklere til gründere til internasjonale toppledere i henholdsvis Ardoq og Unleash! 

Vi snakker om hva som driver dem og hva de har lært siden de selv sto på scenen på JavaZone. Erik og Ivar deler åpenhjertig om gründertilværelsen og det å være en internasjonal toppleder. En veldig morsom ting med live podcast er at det gjør det mulig å stille spørsmål fra salen også!

Video av podcasten: https://vimeo.com/1223666799

JavaZone-talk vi anbefaler underveis i episoden: "Er læring framleis relevant?" av Sveinung Sande Dalatun: https://vimeo.com/1223609684

Foto: Ard Jongsma / Still Words.

Verter for podcasten er Truls Jørgensen og Audun Fauchald Strand, produsent er Tore Græsdal.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvorfor er det så vanskelig å organisere seg for produktutvikling – og hvorfor er det verdt strevet likevel?

I denne episoden av Heis møter vi Vegard Storstad, partner i Deloitte og tidligere teknologidirektør i NAV, og Jostein Emmerhoff, nå selvstendig rådgiver etter mange år i både Sparebank 1, Finn og Vend.

Vi starter med det grunnleggende: hva produktorientering egentlig er, med Marty Cagans begreper om empowered teams, outcome fremfor output, product discovery og product delivery som utgangspunkt, og hvordan Team Topologies ga teknologer, ledere og produktfolk et felles språk.

Vi snakker om hvorfor prosjektmodellen føles tryggere å styre, men bryter sammen når software aldri egentlig blir ferdig, og om den lange reisen fra prosjektorganisasjon til produktorganisasjon i både NAV, Sparebank 1 og FINN/Vend. Vi går i dybden på spørsmålet om horisontal versus vertikal organisering: fra de tidlige horisontale plattformteamene i Sparebank 1, via Nils Brede Moes tre organisasjonsmodeller fra forskningsprosjektet Vertigo, til den vertikale grøfta.

I den vertikale grøfta aksepterer du duplisering av funksjoner for å kunne optimalisere for høy fart og flyt.

Vi snakker om hvorfor tverrfaglighet er ubehagelig, men nødvendig for å løse problemer ingen enkelt disiplin kan løse alene. Vi bruker SSBs befolkningsframskrivninger som eksempel på viktigheten av produktorganisering. Dette er mer enn et organisasjonsfaglig hobbyprosjekt for offentlig sektor, si! Til slutt snakker vi om hvorfor styring og finansiering er vanskeligere i en produktrigg enn i en prosjektrigg, om Schibsteds modell for å balansere forutsigbarhet og eksperimentering, om viktigheten av å kunne avslutte ting.

Vi rekker til og med å snakke bittelitt om OKR-er: hvor mange man bør ha, og at det viktigste tross alt er å få teamene i den skarpe enden av verdiskapningen med på målstyringen, og ikke holde det på ironisk distanse.

Ting og bøker vi snakker om underveis:

• Inspired: How to Create Tech Products Customers Love // Marty Cagan
• Empowered: Ordinary People, Extraordinary Products // Marty Cagan
• Transformed: Moving to the Product Operating Model // Marty Cagan
• Team Topologies // Matthew Skelton og Manuel Pais
• Accelerate // Nicole Forsgren, Jez Humble og Gene Kim
• The Lean Startup // Eric Ries
• Bedre produkter // Ida Aalen, om blant annet byggefella og analysefella
• SSBs befolkningsframskrivinger // grunnlaget for eldrebølge-tallene om Oslo og Norge i 2050

Verter for podcasten er Truls Jørgensen og Audun Fauchald Strand, produsent er Tore Græsdal.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

30. mai 2015 lanserte DNB en liten app for å sende penger mellom venner. I dag, ganske nøyaktig 11 år senere har "å vippse" for lengst blitt et verb, og appen nordisk infrastruktur. Ikke bare har Vipps 3 millioner daglige brukere, men de siste 30 dagene har Vipps flyttet 73 milliarder kroner fordelt på 124 millioner transaksjoner!

Denne episoden av Heis den lengste hittil, for Audun og Truls snakker om hele denne helt utrolige reisen med Kristian Skønberg Løvik (Head of Strategy and Architecture) og Alf Thomas Nilsen(Head of App). Selv om vi er glade i avsporinger alle fire, snakker vi oss kronologisk gjennom historien. Vi snakker om hvordan det hele startet midt i en IT-frys, som et nødvendig svar på det danske MobilePay . Visste du at den første versjonen av Vipps ble bygget på IBM WebSphere og utviklingen var outsourced?

Vi snakker om hvordan DNB jobbet for å gjøre Vipps til en suksess, om growth hack som ikke hadde funka i dag, og lanseringen av verbet "å vippse" på Øyafestivalen. Vi snakker om MCash-fusjonen i 2017, om hvorfor Vipps ble DNBs første satsing på public cloud, og om den brutale overgangen fra monolitt til mikrotjenester, med nedetid og brannslukking på kjøpet. Om hvorfor appen har separate kodebaser for iOS og Android uten kodedeling, hvorfor Vipps deployer midt på dagen i stedet for om natten.

Vipps ble startet som et svar på MobilePay, men i 2023 fusjonerte de to konkurrentene i Vipps MobilePay. Estimatet på migreringen var 36 måneder, og de fikk hele 12!

Kristian forteller om voksenkjeften han fikk i kassakøen da han testet ut forløperen til tæpping, og at det var en erfaring som kom godt med da Apple i EU-saken hevdet at QR var godt nok alternativ til NFC-antennen. Før vi runder av etter to timer rekker vi også å snakke om AI i Vipps og om hvordan Europa kan bli mindre avhengig av de amerikanske kortselskapene!

Verter for podcasten er Truls Jørgensen og Audun Fauchald Strand, produsent er Tore Græsdal.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden av Heis møter vi Jonas Slørdahl Skjærpe, partner i EY og leder for Technology Consulting i Financial Services. Han har også sittet på andre siden av bordet. Forrige jobb var NAV, der han overtok stafettpinnen etter Torbjørn Larsen som IT-direktør.

Vi snakker om hva NAV-transformasjonen lærte oss om S-kurver og svinghjul, og om kraften som ligger i strategisk alignment. Det sterkeste eksempelet var under pandemien, da NAV laget forskudd på dagpenger på tre dager.

Vi snakker om ulike faser av endring, om liminalfasen, du vet, den ubehagelige perioden der du har gått vekk fra det gamle, men ikke har etablert strukturer for det nye. Det skjedde i starten av NAVs digitaliseringsreise, og Jonas mener vi befinner oss i en ny slik fase nå, kalt AI.

Vi snakker om forskjellen på å eie konsekvensene som leder og å gi råd som konsulent, om hvordan en introvert leder omringer seg med folk som kompenserer.

Til slutt snakker vi om selve premisset for podcasten vår: hva kreves for å kunne traversere og oversette mellom etasjene og siloene i en organisasjon?

Ting vi snakker om underveis:

• Når endringer skyter fart // Jonas' egen kommentar om svinghjuleffekten og NAV-tallene
• The Software Architect Elevator // Gregor Hohpe, selve metaforen Heis henter premisset sitt fra
• Accelerate // Forsgren, Humble & Kim
• Team Topologies // Skelton & Pais
• Good to Great // Jim Collins og svinghjuleffekten
• Slik koda NAV ny dagpenge-løsning på tre dager // forskudd på dagpenger under korona
• Mythos rokker finans // intervju med Jonas

Verter for podcasten er Truls Jørgensen og Audun Fauchald Strand, produsent er Tore Græsdal.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvor er AI på vei, og hvor mye forstår vi egentlig av det vi haster med å ta i bruk?

I denne episoden av Heis tar vi nattoget til Trondheim for å møte Inga Strümke. Hun har en doktorgrad i partikkelfysikk, men er mest kjent for sin formidling av forskning på kunstig intelligens. Hun publiserer ikke bare forskningsartikler, men skriver bøker, har fast spalte i Morgenbladet, er deltaker i Abels tårn, spiller teater, deltar på reality OG går viralt på Instagram.

Vi møter henne på AI-laben til NTNU på Gløshaugen, og vi rekker å snakke om mye! Vi snakker om hvor AI er på vei, hvor sårbare vi er når infrastrukturen kommer fra USA, og hva det betyr å forklare et system vi ikke helt forstår selv. Har ChatGPT faktisk sabotert AI-modningsreisen vår? Har vi gått fra å forsøke å forstå datamaskiner og hva vi kan bruke dem til, til å chatte med produkter vi importerer fra store teknologileverandører? Vi snakker om Ingas skepsis til å slippe en agent løs i terminalen, hvordan folk som starter sin utviklerkarriere med en agent ved sin side lærer faget på en ny måte, og hvorfor datamanifolden i et nevralt nettverk kanskje aldri kan reflektere virkeligheten helt. Vi snakker om forklarbar AI som et forskningsfelt i eksponentiell vekst, men som paradoksalt nok knapt er brukt der det trengs mest. Vi rekker til og med å sneie innom hvordan en sverm av små språkmodeller på en laptop allerede kan finne sårbarheter Anthropic vil ha oss til å tro at vi trenger Mythos til.

Ting vi snakker om underveis:

• Norwegian Open AI Lab // NTNUs AI-lab på Gløshaugen
• Den nasjonale AI-eksperten // Hvordan blir man det, og bør man være det alene?
• Attention Is All You Need // Byggeklossen all moderne generativ AI hviler på.
• AlphaGo vs. Lee Sedol (2016) // DeepMinds gjennombrudd i Go
• Claude Code // Agentisk AI som trives best i terminalen din. Inga er skeptisk.
• Vim // Ingas favoritteditor!
• Stepchange// 4 timer og 8 minutter om datasenter, energi og infrastruktur
• Universal approximation theorem // Teoremet om at nevrale nett kan approksimere enhver funksjon
• Forklarbar AI (XAI) // NTNUs fagmiljø rundt XAI
• NAV: Prediksjonsmodell for sykefravær // Sluttrapporten fra Datatilsynets sandkasse, som burde startet en debatt i stedet for å avslutte den
• KI Norge // Hva bør KI Norge gjøre?
• Ingen kommer til å løse problemet med KI-sårbarhet for oss // kronikk av Inga Strümke og Michael Riegler i Aftenposten
• Project Glasswing / Mythos – Anthropics prosjekt for sårbarhetstesting

Verter for podcasten er Truls Jørgensen og Audun Fauchald Strand, produsent er Tore Græsdal.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Alle vil ha en tydelig strategi. Men hvor går grensen mellom tydelig og skråsikker?

I denne episoden av Heis møter vi Kari Olrud Moen, administrerende direktør i Finans Norge. Hun har laget strategi i McKinsey og DNB, jobbet som statssekretær i Finansdepartementet (to ganger!) og leder nå bransjeorganisasjonen for hele den norske finansnæringen.

Som to utviklere som har gått fra å være strategiskeptikere til selv å se verdien av strategi som ledere, snakker vi med Kari om kunsten å velge bort, om hvorfor det er så vanskelig å være spiss uten å bli skråsikker, og om hva som skiller strategier som faktisk endrer noe fra de som bare ender opp som en PowerPoint i skuffen.

Vi snakker blant annet om

• hva som skjer når strategier fra toppen ikke henger sammen med det som faktisk skjer på gulvet
• must-win battles, hvorfor det kan være lurt å begrense deg til tre ting som er viktigere enn alt annet
• hvordan DNB skapte Vipps, og hvorfor tempo var viktigere enn bredde
• company bets à la Spotify, og når toppledelsen bare må bestemme seg
• forskjellen på å være tydelig og å være skråsikker som leder

Verter for podcasten er Truls Jørgensen og Audun Fauchald Strand, produsent er Tore Græsdal.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Øystein Ulseth skrev BASIC-programmer da han var 10 år. Han drømte om Donald-spill, men fikk stort sett sinuskurver. Det tente likevel en glød som aldri sluknet. Før han begynte som sjefsarkitekt i Fremtind februar 2026, har han i nesten 20 år i Storebrand pendlet mellom å kode og å lede. Fra utvikler til virksomhetsarkitekt til leder for over 50 personer, og tilbake til hands on virksomhetsarkitekt når han var for langt unna det han liker aller best: å bygge ting.

Vi snakker om hva en slik pendel gir. Som leder får du med deg utviklerens og arkitektens realisme om hva det koster å bygge. Som utvikler og arkitekt får du med deg lederens perspektiv på tradeoffs og forretningsverdi, og evnen til å skille reell kompleksitet fra innbilt. Fra et visst nivå kan alt se enten veldig komplisert eller veldig enkelt ut. Kunsten er å treffe riktig.

Lav kobling og høy kohesjon er kanskje de viktigste prinsippene i arkitektur, og Øystein forklarer dem med oppussing av leiligheter. Hvis rørene dine henger sammen med naboens, kan du ikke pusse opp kjøkkenet uten at naboen gjør en stor endring. Og hvis elektriker, rørlegger og snekker sitter på hver sin kant, må du koordinere alt selv. Du vil ha det motsatte: uavhengige rør og håndverkere som jobber som ett team. Sånn, nå kan du delta i nesten enhver arkitekturdiskusjon!

Og så AI da. Øystein bruker AI-verktøy daglig og ser stort potensial, ikke minst for modernisering av legacy-systemer. Men han er tydelig: dette funker best i miljøer der det er en god utviklerkultur.

Ting vi snakker om underveis:

• The Engineer/Manager Pendulum – Charity Majors om å pendle mellom ledelse og fag
• Team Topologies – Matthew Skelton og Manuel Pais om teamstruktur og sosioteknisk arkitektur
• Conversational Architecture – distribuert arkitekturbeslutning med ADR-er
• Architecture Decision Records (ADR) – praksis for å dokumentere arkitekturbeslutninger

Verter for podcasten er Truls Jørgensen og Audun Fauchald Strand, produsent er Tore Græsdal.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva er bra kvalitet i software? Hva er bra nok kvalitet? Endres betydningen kvalitet med AI?

Tobias K. Torrissen har brukt over 25 år på å bygge, forvalte, og i de siste årene også vurdere programvare i noen av Norges største organisasjoner. Problemene han finner skyldes sjelden inkompetanse. Problemene knytter seg oftere til at arkitekturen er valgt fordi den er på moten, og ikke fordi den passer til forretningens behov. Joda, vi er flokkdyr, også når det kommer til arkitekturvalg.

Disse motene skapes blant annet på softwarekonferanser. Tobias var med under oppstarten av JavaZone, ledet programkomiteen i de første formative årene, og har sett konferansen vokse fra en kjeller på Chateau Neuf til det som i dag er en av verdens største Java-konferanser med 3500 deltagere hvert år.

Han har sett på nært hold hvordan konferanser og fagfellesskap løfter en hel bransje, men også hvordan de skaper motebølger. Når alle skal gjøre microservices, Kotlin og eventsourcing, er det ikke fordi alle virksomheter ligner, men fordi vi liker å gå i fagfellesskaplig flokk.

For software vi skal leve med er den viktigste kvalitetsegenskapen at den lar seg vedlikeholde over tid. Ikke at den er vakker. Ikke clever, men obvious. Vi diskuterer om dette fortsatt gjelder, nå som agentisk AI ender hvordan vi skriver koden. Agentisk AI gjør at kode blir billig å produsere, men spørsmålet om kvalitet forsvinner ikke. Vi snakker om tre leire: 1) de som lukker øynene og håper at denne AI går over, 2) de som vil temme AI-en med god arkitektur og solide praksiser, og 3) de som er helfrelst på vibe-koding.

Forskningen er tydelig: team med gode engineering-praksiser får et produktivitetsløft. Resten får mer kaos. Men AI gir oss også noe uventet tilbake. Når du må forklare en språkmodell hvilken arkitektur du vil ha, kan du ikke lene deg på intuisjon. Du må sette ord på det du alltid har visst. Og det tvinger frem de designdiskusjonene vi egentlig alltid burde hatt.

Ting vi snakker om underveis:

• JavaZone – Nordens største utviklerkonferanse, drevet av frivillige gjennom javaBin
• Roots (nå Booster)-konferansen – veldig bra konferanse i Bergen med lang og betydningsfull historie
• Sun Microsystems – selskapet bak Java, senere kjøpt av Oracle
• Statens prosjektmodell, kvalitetssikringsordning (KS1/KS2) – Statens prosjektmodell og kvalitetssikring av store statlige investeringer
• Architecture Decision Records (ADR) – praksis for å dokumentere arkitekturbeslutninger
• Scaling the practice of architecture conversationally. Den opprinnelige artikkelen om Architecture Advice Process av Andrew Harmel-Law
• Microservices and the First Law of Distributed Objects  av Martin Fowler
• Microservices are the Architecture of Last Resort med Sam Newman
• Balancing Coupling in Software Design av Vlad Khononov – lokal vs. global kompleksitet
• DORA – team med gode engineering-praksiser får produktivitetsløft med AI
• AI Won't Solve Your Toughest Engineering Problems med Charity Majors
• Charity Majors hjemmeside – spennende perspektiver på software og alt rundt.
• Test-Driven Development (TDD) fortsatt relevant etter 20+ år
• Enterprise Integration Patterns

Verter for podcasten er Truls Jørgensen og Audun Fauchald Strand, produsent er Tore Græsdal.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hordan bygger man egentlig en organisasjon som tåler å vokse fra 30 til 280 mennesker uten å miste det som gjorde den god i utgangspunktet? Og hva skjer med rollene våre når AI gjør alle mer horisontale?

I denne episoden av Heis møter vi Greger Teigre Wedel, en teknologileder som har vært med på reisen fra startup til unicorn flere ganger. Han har en mastergrad i informatikk og en bachelor i psykologi med fokus på gruppedynamikk. Han har vært CEO, CTO og grunnlegger, var med da selskapet hans ble kjøpt av Tandberg og deretter Cisco, har ledet produktutvikling, og skalerte som SVP of Engineering i Cognite organisasjonen fra 30 til 280 mennesker. Sist har han vært produktsjef i Omny Security.

Vi snakker om hva som egentlig skiller en produktorganisasjon fra en IT-avdeling, og hvorfor svaret har konsekvenser for alt fra teamstruktur til kundekontakt. Greger deler prinsippene han har destillert etter år med skalering, og feilene han har gjort underveis. Vi går inn i den vanskelige balansen mellom å være teknisk hands-on og å gi andre rom, og hvorfor ledelse handler mer om tusenvis av små beslutninger enn om å finne den ene formelen, og ikke minst: Når du er sjefen og samtidig kan kode, må du vite når du ikke bør brette opp ermene selv, men heller la andre ta plass.

Vi snakker selvfølgelig også om AI. Greger argumenterer for at AI løfter terskelen for alle. Men når alle kan gjøre mer, reises spørsmål om identitet, juniorens rolle og hva "godt nok" egentlig betyr. For som DORA-rapporten viser: uten guardrails, tester og continuous delivery går det fort den andre veien.

Vi snakker blant annet om

• hvordan dot.com-boomen i Silicon Valley på slutten av 90-tallet minner om AI-bølgen vi ser i dag
• forskjellen på å ta ledelse og å være leder – og hvorfor det første er viktigere
• hvorfor ledere som koder kan være en ulempe hvis de ikke vet når de skal holde igjen
• hva som definerer en ekte produktorganisasjon, og hvorfor det ikke holder å kalle interne brukere for «kunder»
• de seks dimensjonene i en produktoperasjonsmodell, og hva som oftest går galt
• «First Principles Thinking» – hvorfor du bare driver med teater hvis du ikke forstår de underliggende prinsippene
• AI som horisontal forsterker: designere som committer kode, backend-utviklere som prototyper frontend
• utfordringen med å utvikle juniorer i en tid der AI gjør alle «gode nok»
• og hvorfor basisferdigheter – matte, logikk, kommunikasjon – kanskje er viktigere enn noensinne

Episoden gir perspektiver for alle som bygger eller skalerer en produktorganisasjon, og som vil forstå hva som faktisk holder når kompleksiteten øker. For som Greger sier: det finnes ingen formel for god ledelse – bare et stadig større repertoar av små beslutninger, tilpasset menneskene du har rundt deg.

Ting vi snakker om underveis:

• 01:21 – Dot.com-boomen – Silicon Valley 1998–2000
• 02:32 – SRI International (Stanford Research Institute) – Gregers første jobb i USA
• 05:05 – Jensen Huang (Nvidia) – organisasjonen som datamaskin
• 13:48 – actingweb_firstapp (GitHub) – Gregers Flutter-starterapp
• 17:33 – Heis #10: Una Aamodt Mathisen om å lede når du ikke har fasiten – å lykkes gjennom andre
• 23:28 – stuff.greger.io – Gregers bloggserie om skalering av produktorganisasjoner
• 31:13 – Seks dimensjoner for produktoperasjoner 
• 42:07 – Dave Farley- Modern Software Engineering. – "We Studied 150 Developers Using AI (Here’s What's Actually Changed...)"
• 43:06 – DORA: State of AI-assisted Software Development 2025 – AI som forsterker

Verter for podcasten er Truls Jørgensen og Audun Fauchald Strand, produsent er Tore Græsdal.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.