Jim vokste opp i et hjem hvor han lærte at en gutt ikke skulle gråte, men være tøff. Som barn søkte han oppmerksomhet som klassens bråkebøtte og slåsskjempe.

Da han som 11-åring ble sendt til Filippinene, krasjet den norske og filippinske kulturen, og han møtte både rasisme og mer vold i et miljø med sterk machokultur.

Den dype smerten og utryggheten fant en flukt: Som 12-åring prøvde han Crystal Meth, og som 13-åring var han hekta og bodde på gata i perioder. Rusen gjorde livet enklere – den dyttet vekk realiteten.

Vendepunktet kom i to faser. Først da han som voksen fant thaiboksing, som hjalp ham å kanalisere sinnet og motivere ham til å slutte med amfetamin etter nesten 10 års rus. Men den virkelige endringen kom da han innså at isolasjon og å holde kjeft ikke var nok. Gjennom traumebehandling og støtte fra rusfrie fellesskap som bla. Back in the Ring, lærte han å se innover.

Jim har konfrontert de voldelige mønstrene han arvet gjennom generasjoner, som han selv begynte å videreføre. Han har lært seg å fungere, gråte, og å være trygg nok til å snakke – uten å klandre foreldrene som bare ga videre det de selv fikk. I dag holder han yogatimer og har funnet fred og balanse i sin eget liv.

I denne episoden deler Jim sin reise, hvordan han fant mestring, og hvorfor han i dag står stødig i at han ikke angrer på noe av det han har gjort, kun smerten han har påført andre, fordi valgene han tok for seg selv er det som har formet ham til den personen han er i dag.

Lytt til episoden nå.