I denne dypt personlige og rørende episoden av "Livets mange fasetter", får programleder Børge besøk av Siv, som deler en historie få tør å snakke om, men som altfor mange bærer på. Fra ung alder kjente Siv på en gnagende følelse av at noe var fundamentalt galt, en følelse som stammet fra en grusom virkelighet: hun ble utsatt for vold i nære relasjoner av en slektning.

Gjennom en sårbar og ærlig samtale med Børge, åpner Siv opp om de uutslettelige sårene denne opplevelsen har etterlatt. Episoden belyser det tragiske skillet mellom det iboende menneskelige ønske om å være trygg og elsket fra fødselen av, og hvordan dette brutalt blir revet bort når et barn får beskjed om at de ikke passer inn, at de ikke skulle vært her. Sinnet, som skulle vært et anker av selvfølelse, begynner å tro på disse ødeleggende løgnene, og bygger murer av skam og isolasjon.

Sivs historie er vond, ubestridelig vond. Det er en historie om overgrep som dessverre er altfor vanlig, men som ofte forblir skjult i taushetens skygge. Denne episoden er ikke lett å lytte til, den vil sannsynligvis vekke sterke følelser. Men Sivs stemme er en essensiell stemme, et vitnesbyrd om overlevelse, og en viktig påminnelse om at vi som samfunn har et kollektivt ansvar for å bryte tausheten, anerkjenne smerten, og arbeide for en verden der alle kan føle seg trygge og elsket.