Sura Yunus, oppkalt etter profeten Jona (fred være med ham), er det tiende kapittelet i Koranen. Det består av 109 vers og er kategorisert som en mekkansk sura, åpenbart før profeten Muhammad (må Gud velsigne ham og gi ham fred) flyttet til Medina.

Kapitlet begynner med å legge vekt på tegnene på Guds eksistens og makt i skapelsen av himmelen og jorden. Det fremhever formålet med å sende budbringere for å veilede menneskeheten og advarer mot konsekvensene av å avvise disse budskapene.

Sura Yunus forteller historier om tidligere profeter, som Noah, Moses og Aron (fred være med dem alle), for å trekke lærdommer for de troende. Suraen legger vekt på Tawheed (Guds enhet) og betydningen av tro, tålmodighet og utholdenhet i motgangstider.

Suraen tar også for seg dommens dag, der alle vil bli stilt til ansvar for sine gjerninger. Den forsikrer de troende om at Gud er rettferdig og barmhjertig, og at han belønner dem som gjør det gode og straffer dem som gjør det onde.

Sura Yunus fungerer som en påminnelse om Guds makt, visdom og barmhjertighet, og oppfordrer de troende til å bevare troen på Ham og følge veiledningen fra Hans sendebud når det gjelder åndelig veiledning og moralsk oppførsel.