Maria og Sturlas ensomhet – del 9 Ingrid Frivold

Fra utenforskap og sosial utilpasshet til ballets dronning.  «Hvordan vet man at ballets dronning ikke er den som er flinkest til å skjule ensomheten? … Den som alle skal snakke til og være i nærheten av, men få snakker med...» Spørsmålet fikk vi av Ingrid Frivold. Dette synes vi var et godt poeng og vi inviterte henne til en samtale om ensomhet med dette som utgangspunkt. Ingrid er kjent som trompetist i bandet Beglomeg, som vant spellemann for sin første plate, og etter hvert for sitt soloprosjekt FRVLDZ. Vi var heldige og fikk besøk av denne kloke og nydelige dama. Med en oppvekst tilknyttet det som het Smiths venner i Røyken, via musikkutdanning i London og til musikkscenen i Oslo har Ingrid følt på både fysisk og sosial ensomhet og på å være ballets dronning i andre sammenhenger. Vi kom også innom behovet for å bli sett som et individ. Når man tilhører en minoritet man også velger å kjempe for offentlig, følger det med et blikk fra omverdenen som lett oppleves som en byrde. Enten det er rusavhengiges eller transpersoners rettigheter man kjemper for, trenger de fleste å bli sett som et individ og ikke som representant for en gruppe.