En norsk filmskaper ville ikke søke om produksjonsstøtte fordi det ville utsette hele prosjektet hans.

Vi møter mannen og hører filmen. Så anmelder vi delikat fisehumor i «Doktor Proktors prompepulver»

og setter oss inn i Walt Disneys slitsomme møte med Mary Potter - og en bilfilm uten fartsgrense med

11-års grense. Hva gjør slike filmer med oss?