Om å slette

I

Jeg sletter

skriver og sletter

sletter og sletter

begynner på nytt

og sletter

II

Jeg sletter ord

tanker, historier

sletter hundretusen liv

i synapsene bak

smilet

det rolige blikket

III

En gammel elsker

sa det er skummelt

når jeg tar telefonen

midt i en krangel

og sletter alt det vonde

med en stemme

som sier at alt er bra

så til og med han

nesten tror på det

IV

Vivian Gornick

kaller det rektangelet

den tilstanden jeg leiter etter

fordi jeg har kjent den før

men ikke som noe firkanta

den er en kribling i panna

(noen har sagt det er det tredje øyet)

som et flimmer for øynene

en visshet når jeg slipper taket

jeg sletter og begynner på nytt

til jeg finner det

V

Den gode teksten, nei, den gode skrivingen, finnes i tilliten. Når jeg lener meg inn i tomrommet og stoler på at tomrommet tar i mot meg. Jeg venter ikke på inspirasjonen. Jeg lurer den frem. Jeg skriver, sletter, skriver, ser ut av vinduet, myser etter flimmeret, ser vekk, kjenner ett ord som murrer, en halv tanke, griper tak i den, slipper tak i den, sletter, begynner på nytt.

VI

Slett, slett, sier kurslederen om de dumme tankene.

Akkurat som i et dataprogram.

Slett.

Er du sikker?

Ja, slett.

Jeg sletter gode tanker også.

Fordi de ikke flyter.

Ikke svever for meg.

VII

Sæterbakken sa at det i et essay alltid finnes to om.

Om-et teksten sier at den handler om, og om-et den faktisk handler om.

At teksten konsentrerer seg så sterkt om ett om at det andre trer frem som flimmeret du må myse for å nesten se.

Jeg sletter alt som ikke hører til og håper det som står igjen skal si noe annet enn det jeg faktisk har sagt.

*

Hei kjære,

Hva sletter du?

Get full access to Hei kjære med Kaja Kvernbakken at kajakvernbakken.substack.com/subscribe