Episode 15 av PolarPrat tar deg med helt ut i isødet og rett inn i livet til Emil Tennøy, hotellsjef på Basecamp Hotel på Svalbard. Dette er en historie om målrettet vilje, tøffe valg og et liv langt utenfor komfortsonen.

Emil har ikke havnet her tilfeldig. Allerede som 14-åring begynte han å jobbe for å finansiere sin store lidenskap: hestesport. Den drivkraften. å ville noe, og faktisk gjøre det som kreves har fulgt ham hele veien. Da muligheten på Svalbard dukket opp, grep han den. Men reisen dit var alt annet enn enkel. Like før han flyttet nordover, mistet han faren sin. I episoden åpner Emil opp om sorgen, og det blir et sterkt møte der tårene får plass fra oss begge.

Vi snakker om hvordan det er å være en ung leder i en ekstrem hverdag. Å drive hotell ytterst i isgapet er ikke som noe annet: uten innlagt vann, med et lite team på bare åtte personer, og med naturkreftene tett på til enhver tid. Hva kreves egentlig? både faglig og menneskelig for å få det til å fungere? Og hvordan påvirker det deg å leve så isolert over tid?

Samtalen går også inn på de mer krevende sidene ved å være en del av et lite samfunn. Emil forteller ærlig om reaksjonene fra lokalbefolkningen rundt tilgjengeligheten til Isfjord Radio, og hvordan det er å stå i slike spenninger når man både er leder og tilflytter.

Men midt i alt dette finner Emil sin egen balanse. Vi snakker om hva som gir ham energi: det sterke sosiale miljøet, revyen, og ikke minst savnet etter hestesporten. Og hva skjer med relasjonene hjemme, når du bor så langt unna? Hvordan er det å se onkelbarna vokse opp på avstand?

Longyearbyen er et sted der folk kommer og går, men også et sted som setter spor. Emil var aldri en typisk vinterperson, men har funnet seg til rette i mørketiden og kulden. For dette er ikke Gran Canaria. Dette er noe helt annet. Et sted for deg som søker eventyr, rå naturopplevelser og et unikt fellesskap.

Dette er en episode om å tørre å velge annerledes, og om å finne mening der få andre ville lett.

Hun hadde aldri sett for seg et liv på Svalbard. Ingen planer, ingen tilknytning, bare en tilfeldig seilbåttur som skulle endre alt. For Eveline Lunde ble møtet med det arktiske landskapet starten på et helt nytt kapittel. Mens mange kommer hit for et år og reiser videre, visste hun tidlig at hun ville bli.

I denne episoden av PolarPrat møter vi Eveline, som målrettet bygde seg et liv i Longyearbyen – med jobb i markedsavdelingen i Hurtigruten, kjærlighet som oppsto der få forventer det, og nå, et helt nytt liv som mamma.

Hvordan er det egentlig å være gravid så nær Nordpolen? Hva gjør man når familien er langt unna, men vennene alltid stiller opp? Og er det egentlig skumlere å sitte høygravid på en buss på fastlandet enn å bo i Arktis?

Eveline deler ærlig om småbarnsliv, fellesskap og kontrastene mellom det røffe og det nære livet på Svalbard. Og ikke minst, hun forteller om “fastlandsfredag”, dagen hvor ullgenseren får hvile og kontorstilen gjør et etterlengtet comeback.

Dette er en historie om å finne hjem et sted du egentlig ikke hadde et forhold til , og om hvorfor de som trives her oppe, kanskje er blant de lykkeligste menneskene i verden.

I dag møter vi Lukas Gerø, influenser, tidligere håndballspiller, BI-student, russelåtartist og en fyr som egentlig var godt i gang med A4-livet i Lillestrøm. Leilighet var kjøpt, bilen sto klar, og veien videre virket ganske satt. Men så dukket det opp en mulighet som snudde alt på hodet: en jobb på Svalbard.

Hvordan går man fra guttastemning og studieliv til arktisk hverdag med mørketid, midnattssol og isbjørn i nabolaget?

I denne episoden snakker vi om livet før Svalbard, og hvordan en «vanlig» karrierevei plutselig tok en uventet vending. Lukas deler historien om hvordan han gikk fra en potensiell kontorjobb, som han selv beskriver det, kanskje som SoMe-ansvarlig for voksenbleier, til eventyret i Hurtigruten Svalbard.

Men oppholdet i nord er ikke uten baksider. Lukas er her på lånt tid, med en sluttdato som nærmer seg raskere enn han skulle ønske. Vi snakker ærlig om hvordan det føles å måtte forlate et sted man ikke er ferdig med, og usikkerheten rundt hva som venter videre, spesielt når drømmen er å satse fullt på influencerlivet.

Vi er også innom det unike, og til tider ekstreme, livet på Svalbard. Brakkesyken som kan snike seg inn. Det konstante presset om å oppleve mest mulig. Stillheten på hyttetur langt ute i ødemarken. Og ikke minst: stemmer det egentlig at det er flere isbjørn enn mennesker her?

Lukas deler både opplevelser, refleksjoner og noen overraskende tips til hva du faktisk kan gjøre hvis du møter en isbjørn.

Dette er en episode om valg, usikkerhet, eventyrlyst, og det å leve livet litt utenfor planen.

God lytting !

I episode 12 av PolarPrat møter vi Birte Vevatne, som i 2024 tok steget helt nord for å jobbe som lærer på Svalbard. Som barn hadde hun en far som jobbet i Ny-Ålesund, et sted hun selv aldri besøkte. Før nå.

Hva skjer når du plutselig flytter inn i en del av din egen historie?

Dette er en samtale om kontraster som utfordrer alt du tror du vet: Et lite samfunn med overraskende mange biler. En hverdag uten støy, uten trafikk, uten konstant bakgrunnslyd, bare ren, nesten overveldende stillhet.

Birte har også opplevd noe de færreste noen gang får: å sveve i helikopter over det dramatiske, iskalde landskapet på Svalbard. Et perspektiv som setter både naturen og livet, i et helt nytt lys.

Men livet her oppe krever mer enn bare eventyrlyst. Du lærer deg ting du aldri trodde du skulle trenge; som å fikse en snøscooter alene i kulda. Og du lærer å håndtere avstander som ikke bare er geografiske, men også menneskelige.

For hva gjør du når de du er glad i er tusenvis av kilometer unna? Birthe deler sine helt egne måter å holde kontakten levende på, på måter som er både kreative og overraskende nære.

Som lærer står hun også midt i en virkelighet der barn stadig må si farvel til venner som flytter, og samtidig ønske nye velkommen. Hvordan skaper man trygghet i et samfunn som alltid er i bevegelse?

Og til slutt: Vi tar et oppgjør med myten: kjenner egentlig alle alle på Svalbard?

Dette er ikke bare en episode. Det er et innblikk i et liv få virkelig forstår – og en påminnelse om hvor annerledes, og hvor intenst, livet kan leves.

Episode 11 av PolarPrat – Elisabeth

I denne episoden møter du Elisabeth, som flyttet til Svalbard i 1995 etter å ha lest svalbardposten som var adressert til noen andre på et postrom på et gammelt hotell. Et lite øyeblikk som skulle vise seg å bli starten på et helt liv i Arktis.

Sammen dykker vi ned i historien bak Svalbard skimaraton – verdens nordligste skimaraton, og hva som faktisk kreves for å arrangere det. Vi snakker om hvor avhengig man er av frivillige, hvorfor løypa ikke kan settes før bare noen uker i forveien, og hva du som deltaker bør vite før du legger ut på tur. Planlegger du å gå rennet? Da er dette en episode du ikke vil gå glipp av.

Elisabeth kommer også med en ganske uventet avsløring: hun liker verken midnattssola eller mørketiden. Så det naturlige spørsmålet blir – hvorfor bor du her da?

Vi beveger oss videre inn i noe mer sårt. Myten om at “alle kjenner alle” på Svalbard utfordres, og vi stiller spørsmålet: Hvem er du egentlig her oppe – og hvem er det som bryr seg? For ja, vi er et samfunn som stiller opp. Da skredet gikk i 2015, strømmet folk til for å hjelpe. Men hva skjer når det ikke er en krise? Når noen blir syke, eller ensomme?

Er dette et Svalbard-fenomen, eller et speil av samfunnet vårt i 2026?

Elisabet beskriver også hva Svalbard er for henne: Svalbard er både kjærlighet og kjærlighetssorg. En slags virkelighetens versjon av Love Island, bare med litt mer kulde, og litt mer alvor.

Alt dette og mer hører du i episode 11 av PolarPrat.

Hva skjer egentlig når du lander på Svalbard, midt i mørket, uten noe annet enn en idé om å starte på nytt?

I ukens episode av PolarPrat møter du Thomas Hansteen, som for bare åtte uker siden gjorde nettopp det. Han bestemte seg for å nullstille alt, legge igjen gamle tankemønstre og gå inn i livet i nord med et åpent sinn. Men hvor lett er det egentlig?

For ja, leiligheten blir fort et hjem. Men samfunnet? Det er noe helt annet.

Thomas kom hit fordi han mener det er nå det skjer ting på Svalbard. Jeg derimot ville hit før det skjer. Og midt mellom de to perspektivene oppstår det en samtale om tilhørighet, tempoet i utviklingen – og følelsen av å stå litt på utsiden i et samfunn fylt av turister, forventninger og glansbilder.

Vi beveger oss også inn i det mer urolige landskapet: Hva skjer med Svalbardtraktaten fremover? Er den så stabil som vi liker å tro? Og hvor realistisk er egentlig tanken om at Russland en dag kan utfordre alt dette?

Men så tar episoden en vending.

For Thomas har vært her før – på 90-tallet. Og historiene han tar med seg derfra er… spesielle. Ville. Litt urovekkende. Kanskje forklarer han hvorfor Fredheim en gang ble malt blå, og kanskje løser han et 30 år gammelt mysterium.

Og så er det den historien. Den han selv mener handler om å redde et liv. Jeg er ikke så sikker. Ærlig talt tror jeg jeg hadde frosset helt – ikke av kulde, men av frykt.

Dette er en episode om å begynne på nytt, om å ikke helt finne plassen sin, og om hva Svalbard faktisk er, bak filtrene.

Alt dette og mer hører du i episode 10 av PolarPrat

I ukens episode av PolarPrat har jeg med meg en helt spesiell gjest, Daniel Husdal. Daniel har bodd på Svalbard nesten hele livet; han flyttet hit med familien da han var bare seks år gammel, og siden har øygruppa vært hjemmet hans. I dag, 17 år senere, deler han åpent og ærlig hvordan det har vært å vokse opp på et av verdens mest ekstreme og unike steder.

Vi snakker om barndommen i Longyearbyen, om å gå på en skole der læreren ofte var ny hvert eneste år, og hvordan seks–sju elever fulgte hverandre tett gjennom hele grunnskolen. Og hvorfor han valgte å studere på universitetet her oppe også.

Daniel forteller om ungdomstiden, om de naturlige spørsmålene som dukker opp når man blir eldre, og om å finne sin egen vei i et lite samfunn omgitt av vill natur.

Han deler også sterke historier fra hverdagen her oppe: om morgener der læreren måtte informere om isbjørn i gatene, om nære møter på hytteturer, og om hvordan disse opplevelsene har preget hans forhold til naturen. Vi går også inn på det som kanskje er noen av de mest dramatiske hendelsene i hans oppvekst, skredet i 2015, der blant annet læreren hans mistet livet, og hvordan dette påvirket ham som barn. Samt det neste skredet, to år senere, som tok huset han selv hadde flyttet fra.

I dag utdanner Daniel seg til tindeguide, og jobber med å gi folk trygghet og kunnskap når de ferdes i fjellet. Han deler også noen gode råd og viktige forhåndsregler for hvordan man kan redusere risikoen for å bli tatt av skred.

Dette er en episode fylt med historier, refleksjoner og innsikt fra en som virkelig har vokst opp med naturkreftene tett på.

Alt dette og mer hører du i episode 9 av PolarPrat.

Hva skjer når du flytter til Svalbard uten forventninger, uten planer og uten å ha googlet et eneste ord?

Marcus Tro pakket livet sitt, forlot fastlandet og landet på Svalbard for tre år siden.

Han visste ingenting om stedet han skulle kalle hjem. Ingen venner, ingen kontakter, ingen anelse om hva som ventet. Han trodde oppriktig at folk bodde i hytter her oppe.

I stedet fant han et samfunn som både er mer rustet og mer sammensveiset enn det meste man finner på fastlandet. Selv om han er fra Nord‑Norge og vant med både mørketid og midnattssol, beskriver han hvordan disse fenomenene føles helt annerledes på Svalbard, sterkere, råere og mer altoppslukende.

Vi snakker også om hvordan det kan være lettere å finne sin egen vei her enn sørpå. På Svalbard er alt mer åpent; menneskene, miljøet og mulighetene. Og naturligvis kommer vi inn på musikken. Marcus er musiker med flere låter ute på Spotify, blant annet sangen “Midnattsol”.

I episoden diskuterer vi også praktiske og fascinerende trekk ved livet i nord, for eksempel hvordan man egentlig kan se at det blåser når det ikke finnes trær å følge med på.

Alt dette og mer får du i ukens episode av PolarPrat!

Noen steder i verden forsterker alt. Valg. Konflikter. Ansvar.

På Svalbard finnes det ingen mellomting.

I denne episoden av PolarPrat møter vi Torstein Sole-Gärtner, daglig leder i Svalbard Energi. En mann som står midt i en omstilling som ikke bare handler om strøm, men om tillit, trygghet og fremtiden til et helt samfunn.

For hva skjer når du leder et energiskifte der ingen løsning er enkel? Når du må gå fra kull til diesel, samtidig som du vet at det ikke er slutten på reisen, bare starten på en enda vanskeligere diskusjon?

Hvordan er det å ta med seg familien og flytte hit, til et sted som både gir deg en ekstrem frihet og samtidig krever at du hele tiden er forberedt?

Og hvordan leder du mennesker når temperaturen i debatten blir så høy at ansatte gruer seg til å gå ut døra? Når én hendelse kan overskygge alt det riktige som blir gjort?

Dette er en samtale om å stå i motvind over tid. Om å tørre å si det som er vanskelig høyt. Om et samfunn som aldri er selvforsynt, men som likevel må finne sin egen vei videre.

Kan Svalbard bli fornybart innen 2032? Er vindkraft en løsning, eller bare en ny konflikt? Og hva med atomkraft, er det science fiction eller en del av fremtiden?

Og midt i alt dette spør vi kanskje det viktigste av alt. Hvordan ser egentlig det gode livet ut her oppe?

Dette er en episode for deg som vil forstå mer av hva som faktisk står på spill på Svalbard. Ikke bare i energidebatten, men i menneskene som står midt i den. En ærlig, nær og tankevekkende samtale om ansvar, motstand og muligheter, helt der ute i kanten av det som er mulig.

I denne episoden møter vi Terje Rabbersvik, en mann med en historie som på mange måter speiler kontrastene ved livet på Svalbard.

Terjes reise nordover startet kanskje på en litt uventet måte: med en prolaps i ryggen i 2007. Det som kunne blitt et stoppunkt, ble i stedet begynnelsen på et liv i Arktis.

Vi snakker om savnet etter familie som sjelden kommer på besøk, og den merkelige følelsen av å være på fastlandet , et sted man egentlig hører til, men ikke har sin egen plass i.

Vi snakker om å være homofil i et lite samfunn der alle ser deg, der menneskene stadig byttes ut, og der du kan bo i årevis uten å ha stemmerett. Et sted som ikke helt slipper deg inn, men som likevel former deg for alltid.

Terje forteller også om naturen, ikke slik den var, men slik den er i ferd med å bli. Klimaendringene skjer ikke sakte her oppe. De skjer nå. Longyearbreene har forandret seg dramatisk bare siden i fjor, og landskapet bærer preg av en fremtid som allerede har begynt. Han deler også møtet med isbjørn, sett fra båt, et øyeblikk av stillhet, ærefrykt og ren overlevelsesinstinkt.

Og ja, vi snakker om isbjørner i gatene. Om den gangen det faktisk skjedde, og om hvordan noen var mer opptatt av Instagram enn av å ringe Sysselmesteren. En liten historie som sier mye om tiden vi lever i.

Jeg deler også noe personlig: hvordan jeg selv aldri har vært særlig politisk engasjert, men hvordan det er umulig å leve her oppe uten å bli det. For når du bor så isolert fra resten av verden, blir de store spørsmålene umulige å ignorere. Vi snakker også høyt om det ubehagelige, om hvor sårbare vi er. For hvis noe virkelig skulle skje her oppe, finnes det ingen raske løsninger. Ingen enkel flukt.

Dette er en episode om å leve på kanten, geografisk, politisk og menneskelig.

Om å finne tilhørighet på et sted som alltid er i endring.