Å kaste vrak på et etablert navn som Nordic Choice Hotels til fordel for "Strawberry" ble av mange sett på som enten genialt eller galskap.

Men for Strawberry handler det ikke bare om et navneskifte; det handler om å bygge et helt økosystem av opplevelser, lojalitet og nye forretningsområder.

Dagens gjest, Marianne Orderud, er markedsdirektør i Strawberry. Strawberry har det siste året stått for en av de mest omfattende og dristige merkevareendringene i Norden i nyere tid. De har nylig blitt kronet med den gjeveste prisen i bransjen: Årets Markedsfører. Og kvelden før dette ble spilt inn fikk de Grand Prix i ANFO effekt!

Alf og jeg er nysgjerrige på maskinrommet bak denne transformasjonen. Hvordan flytter man millioner av kunder over i et nytt univers uten å miste dem på veien? Og hvordan balanserer man en ekstremt profilert og karismatisk eier med behovet for en profesjonalisert, datadrevet markedsstrategi? Vi har invitert Marianne for å snakke om reisen fra Choice til Strawberry, resultatene de har oppnådd, og hva vi andre kan lære av deres suksesser – og eventuelle feilskjær?

Dagens gjest er Hanne Sundsli, byråleder i designbyrået Høien. Høien er et byrå som har markert seg ved ikke bare å snakke om hvordan ting ser ut, men hvordan de virker.

I en verden hvor vi overøses med visuelle inntrykk, er det lett å la seg forføre av "fin design". Men Alf og jeg er opptatt av bunnlinjen: Hva er egentlig effektiv design? Er det en motsetning mellom det estetisk vakre og det som faktisk selger?

Høien påstår at de tenker og jobber litt annerledes enn tradisjonelle designmiljøer. Vi har invitert Hanne for å forstå hvorfor design må være strategisk forankret, og hvordan de rigger prosessene sine for å sikre at kunden ikke bare får en ny logo, men et verktøy som skaper vekst.

Startspørsmål for samtalen: I designverdenen snakkes det mye om "god design", men du er en forkjemper for "effektiv design". Hvis du skal være helt ærlig: Kan en designløsning være "god" selv om den ikke skaper målbare resultater for kunden?

Dagens gjest er en av de mest meritterte kreatørene i Norden. Han vant sin første Cannes-løve på sin aller første reklamefilm tilbake på 1990-tallet, var med på å hente hjem Norges første Grand Prix i utendørskategorien i Cannes, og har ledet noen av landets mest kreative byråer. Mange kjenner ham fra Leo Burnett, Anti mm. – og nå som kreativ leder og partner i Supernordic Creative Studio.

De siste årene har han også vært en tydelig stemme i debatten om hvor reklamebransjen er på vei – om alt fra moral og stunt, til alderisme, pitsjer og kunstig intelligens.

Startspørsmål for samtalen: I høst skrev du i Kampanje om Aschehoug-stuntet og stilte spørsmålet: Bør jeg skille meg fra reklamebransjen, eller bli og kjempe videre? Hva har du konkludert med?

Dagens gjest, Cathrine Golf, står midt i smørøyet av moderne B2B-markedsføring. Til daglig er hun CMO i softwareselskapet Grunt, der hun jobber hands-on med å selge norsk teknologi ut i verden. I tillegg er hun gründer og styremedlem for bransjenettverket Marketing Minds.

Alf og Lars er nysgjerrige: Hvordan rigger man egentlig en markedsavdeling i et tech-selskap i dag? Hvilken rolle spiller MarTech – er det teknologien som styrer strategien, eller omvendt? Og gjennom nettverket sitt har Cathrine fingeren på pulsen til norske markedsførere: Hva er det egentlig folk sliter med der ute?

Vi har invitert Cathrine for å høre om reisen med Grunt, merkevarebygging i tech-bransjen, og hvorfor fagmiljøer er viktigere enn noen gang.

Startspørsmål for samtalen: Du sitter i en posisjon hvor du både selger teknologi og bruker teknologi. Hvis du skal være helt ærlig: Er norske B2B-bedrifter flinke nok til å utnytte mulighetene som ligger i MarTech, eller henger vi etter?

Norge er et land fullt av B2B bedrifter. Men, i markedsføring får ikke alltid B2B den oppmerksomheten det fortjener. Dette gjelder både faglig fokus i bransjen og anerkjennelse av dyktige B2B markedsførere. 

I dag skal vi snakke om statusen og situasjonen til B2B Marketing i Norge. For å diskutere dette har vi invitert Bettina Berntsen, CMO i SuperOffice. 

Startspørsmål for samtalen: Hvordan vil du beskrive statusen for B2B markedsføring i Norge akkurat nå?

Kreativitet har vi snakket om mange ganger i P&P. Ulike kreative i reklamebyråer har vært gjester og snakket om hva de mener kreativitet er, hva de mener er kreativ kommunikasjon og hvorfor kreative kampanjer er så mye bedre enn ikke-kreative kampanjer.

Ikke noe galt i det! Men, da Ole Fredrik Norbye meldte seg på i en LinkedIn debatt om kreativitet – ble vi nysgjerrige. Ole Fredrik er jazzpianist og opptatt av kreativitet fra en litt annen vinkling enn de vi ellers har hatt her som gjest. Han holder foredrag om temaet i organisasjoner og næringslivet – og vi har derfor invitert til en samtale for å se om det er mer vi kan skvise ut av kreativitetssitronen!

Startspørsmål for samtalen: Hva legger du i begrepet kreativitet?

I dag blir det julestemning i studio. For hvis det er én ting nordmenn kan, så er det å kjøpe gaver, handle mat, fylle fryseren, pynte huset – og late som vi ikke begynner tidligere og tidligere hvert eneste år.

Men hva skjer egentlig i ukene før jul? Hvorfor bruker vi så mye tid, penger og energi på dette? Og hvorfor holder vi fortsatt fast på gavegiving, selv når økonomien er strammere og bærekraften roper om hjelp?

For å hjelpe oss å forstå juleforbruket – både tradisjonene, vanene og alle de små sosiale kodene rundt gaver og julehandel – har vi fått med oss en av Norges mest erfarne forbruksforskere. Anita Borch er forsker ved SIFO på OsloMet, og hun har studert nordmenns julegaver og juletradisjoner siden begynnelsen av 90-tallet.

Kort sagt: Hvis du tror du vet hvorfor du kjøper julegaver, så har Anita sannsynligvis et mer presist svar.

Startspørsmål for samtalen: Du har fulgt nordmenns julegaver og julehandel i over 30 år. Hvis du sammenligner julen på begynnelsen av 90-tallet med julen i dag – hva er det første du tenker at har endret seg, og hva er overraskende likt?

I dag har vi invitert en ekte veteran i den digitale frontlinjen.

Ingar Næss jobbet i sin tid i Telenor Media – med det som da het Gule Sider – altså den gule boka som lå på alle kjøkken og kontorer i landet. Allerede i 1993 var Ingar blant de første som tenkte: “Hm, kanskje dette internett-greiene faktisk blir noe?”

Han lagde en internettstrategi kalt Origo. 30 år senere står vi midt i en ny revolusjon – denne gangen drevet av kunstig intelligens.

Så i dag skal vi snakke med Ingar om hvordan det var å være med da nettet var nytt og ukjent, hva han lærte av det – og ikke minst:
Hva kan erfaringene fra 90-tallet fortelle oss om dagens KI-buzz?

For hvem vet – kanskje vi ser de samme mønstrene igjen: litt hype, litt frykt, og noen få som skjønner hva som faktisk kommer til å skje.

Velkommen til Professoren & Praktikern – der vi denne gangen går fra modem til maskinlæring sammen med Ingar Næss.

Startspørsmål for samtalen: Hva var egentlig Origo for noe?

Hva kan vi egentlig lære om Norge – og nordmenn – ved å se på hva vi heller i glasset?

Er det slik at vi drikker mer rosé når sommeren blir varmere? Og hva sier utviklingen i vinsalget om klimaendringer, livsstil og norske verdier? Og hva betyr dette for forbrukerpreferanser i fremtiden?

I denne episoden av P&P møter vi Jens Nordahl, pressesjef i Vinmonopolet, kjent for å formidle både vin og forbrukerinnsikt med glimt i øyet og solid faglig tyngde.

Han tar oss med bak tallene – og inn i nordmenns vinvaner – for å vise hvordan alkoholpreferanser faktisk speiler hvem vi er som forbrukere, som samfunn og som kultur.

Et blikk ned i vinglasset blir dermed også et blikk på oss selv som forbrukere. …noe Alf trener flittig på, spesielt etter klokken åtte på fredager.

Startspørsmål for samtalen:

Jens, du sier at vi kan forstå nordmenn gjennom hva vi drikker – så hvis du skulle beskrive “den typiske forbrukeren” i dag, hvordan ser hen ut basert på alkoholforbruk?

I dag skal vi snakke om laks – og vi skal snakke om sjømat! Du vet helt sikkert at norsk laks er stort ute i verden, men kanskje ikke at 50% av den atlantiske laksen som spises verden over kommer fra Norge. 

Norges Sjømatråd jobber med å selge laks og annen norsk sjømat i markeder utenfor Norge. Det handler om produktene, men det handler også om å bygge Norge som opphavsland og hvilke assosiasjoner forbrukere i andre land har til oss. 

I dette avsnittet av P&P har vi invitert markedsdirektør i Sjømatrådet, Camilla Beck, for å snakke med oss om salg av laks, merkevarebygging av Norge og hvordan det er å bygge en konsistent merkevare på tvers av geografiske markeder

Startspørsmål for samtalen: Hva forbinder utenlandske forbrukere med Norge?