I dag blir det julestemning i studio. For hvis det er én ting nordmenn kan, så er det å kjøpe gaver, handle mat, fylle fryseren, pynte huset – og late som vi ikke begynner tidligere og tidligere hvert eneste år.

Men hva skjer egentlig i ukene før jul? Hvorfor bruker vi så mye tid, penger og energi på dette? Og hvorfor holder vi fortsatt fast på gavegiving, selv når økonomien er strammere og bærekraften roper om hjelp?

For å hjelpe oss å forstå juleforbruket – både tradisjonene, vanene og alle de små sosiale kodene rundt gaver og julehandel – har vi fått med oss en av Norges mest erfarne forbruksforskere. Anita Borch er forsker ved SIFO på OsloMet, og hun har studert nordmenns julegaver og juletradisjoner siden begynnelsen av 90-tallet.

Kort sagt: Hvis du tror du vet hvorfor du kjøper julegaver, så har Anita sannsynligvis et mer presist svar.

Startspørsmål for samtalen: Du har fulgt nordmenns julegaver og julehandel i over 30 år. Hvis du sammenligner julen på begynnelsen av 90-tallet med julen i dag – hva er det første du tenker at har endret seg, og hva er overraskende likt?

I dag har vi invitert en ekte veteran i den digitale frontlinjen.

Ingar Næss jobbet i sin tid i Telenor Media – med det som da het Gule Sider – altså den gule boka som lå på alle kjøkken og kontorer i landet. Allerede i 1993 var Ingar blant de første som tenkte: “Hm, kanskje dette internett-greiene faktisk blir noe?”

Han lagde en internettstrategi kalt Origo. 30 år senere står vi midt i en ny revolusjon – denne gangen drevet av kunstig intelligens.

Så i dag skal vi snakke med Ingar om hvordan det var å være med da nettet var nytt og ukjent, hva han lærte av det – og ikke minst:
Hva kan erfaringene fra 90-tallet fortelle oss om dagens KI-buzz?

For hvem vet – kanskje vi ser de samme mønstrene igjen: litt hype, litt frykt, og noen få som skjønner hva som faktisk kommer til å skje.

Velkommen til Professoren & Praktikern – der vi denne gangen går fra modem til maskinlæring sammen med Ingar Næss.

Startspørsmål for samtalen: Hva var egentlig Origo for noe?

Hva kan vi egentlig lære om Norge – og nordmenn – ved å se på hva vi heller i glasset?

Er det slik at vi drikker mer rosé når sommeren blir varmere? Og hva sier utviklingen i vinsalget om klimaendringer, livsstil og norske verdier? Og hva betyr dette for forbrukerpreferanser i fremtiden?

I denne episoden av P&P møter vi Jens Nordahl, pressesjef i Vinmonopolet, kjent for å formidle både vin og forbrukerinnsikt med glimt i øyet og solid faglig tyngde.

Han tar oss med bak tallene – og inn i nordmenns vinvaner – for å vise hvordan alkoholpreferanser faktisk speiler hvem vi er som forbrukere, som samfunn og som kultur.

Et blikk ned i vinglasset blir dermed også et blikk på oss selv som forbrukere. …noe Alf trener flittig på, spesielt etter klokken åtte på fredager.

Startspørsmål for samtalen:

Jens, du sier at vi kan forstå nordmenn gjennom hva vi drikker – så hvis du skulle beskrive “den typiske forbrukeren” i dag, hvordan ser hen ut basert på alkoholforbruk?

I dag skal vi snakke om laks – og vi skal snakke om sjømat! Du vet helt sikkert at norsk laks er stort ute i verden, men kanskje ikke at 50% av den atlantiske laksen som spises verden over kommer fra Norge. 

Norges Sjømatråd jobber med å selge laks og annen norsk sjømat i markeder utenfor Norge. Det handler om produktene, men det handler også om å bygge Norge som opphavsland og hvilke assosiasjoner forbrukere i andre land har til oss. 

I dette avsnittet av P&P har vi invitert markedsdirektør i Sjømatrådet, Camilla Beck, for å snakke med oss om salg av laks, merkevarebygging av Norge og hvordan det er å bygge en konsistent merkevare på tvers av geografiske markeder

Startspørsmål for samtalen: Hva forbinder utenlandske forbrukere med Norge?

I denne episoden av Professoren & Praktikern tar vi et dypdykk – ikke bare i fremtiden for arbeidslivet, men i arbeidslivet her og nå.

Vi har med oss Øyvind Eide, partner og daglig leder i Welltold, men her og nå aktuell som forfatter av boka KI på kontoret.

Hva om morgenrutinen din – e-posten, rapportene, møtene – ikke lenger var bare noe du “måtte” gjøre, men noe KI hjalp deg med?

Øyvind skriver om hvordan kunstig intelligens ikke bare er “en futuristisk idé”, men et redskap som kan frigjøre tid, gjøre arbeidsoppgaver mer interessante og skifte rollen din fra passasjer til sjåfør i din egen arbeidsdag.

Hvordan forandrer KI måten vi jobber på, forbruker på og tenker på arbeidslivet? Hvilke valg står vi foran – og hva betyr det for deg som leder, medarbeider eller markedsfører?

La oss spenne oss fast – og finne ut hva som skjer når kontoret får litt hjelp fra KI.

Startspørsmål for samtalen:

Øyvind, gratulerer med bok! Den heter KI på kontoret, og du beskriver den som en praktisk guide til hvordan KI kan transformere arbeidsdagen. Så la oss starte helt konkret: Hvis det er én oppgave i en “typisk arbeidsdag” mange bruker for mye tid på — hvordan ville du anbefalt at man startet med å la KI ta over akkurat den?

Johanne Mosti Borøy, Head of Marketing i PowerOffice, gikk helt til topps og ble kåret til årets B2B-markedssjef våren 2025. Juryen uttalte at hun var en “gamechanger”. Det fanget naturligvis vår interesse.

Hva skal egentlig til for å lykkes som markedssjef i B2B-markedet – et felt som tradisjonelt har vært mer preget av relasjoner, salgsstyrke og produktkompetanse enn av kreativ merkevarebygging og markedsføring?

Alf og jeg ble nysgjerrige: Hva gjør de beste B2B-markedsførerne annerledes? Hvordan klarer man å løfte markedsfunksjonen fra støtteapparat til strategisk kraftsenter – slik Johanne har gjort i PowerOffice?

Vi har derfor invitert Johanne til å dele sin reise, sine erfaringer og ikke minst sin “oppskrift på suksess” som B2B-markedssjef. 

Kort sagt: Hva kan vi lære av en prisvinner – og hvordan kan vi selv bli litt mer som Johanne?

I samarbeid med ANFO har vi i dag fått besøk av en som virkelig vet hvordan reklame virker – og ikke hvordan vi tror den virker, men hvordan den faktisk påvirker oss. 

Andrew Tindall fra System1 Group er en av verdens ledende eksperter på markedsføringseffekt og kreativitet – og en hyppig stemme i det globale marketing-miljøet.

System1 har i årevis vært kjent for sin forskning på kreativitet, og nå i en ny global studie sammen med Effie har de studert over 1250 kampanjer – analysert over 15 år – som viser at kreativitet ikke bare er «nice to have». Den er faktisk business-critical. Og ifølge Andrew og teamet hans kan en sterk idé gi opptil 21 ganger høyere lønnsom vekst.

Så i dag skal vi finne ut:

• Hva er det som skiller god kreativitet fra effektiv kreativitet?

• Hvorfor blir kreativitet stadig viktigere – og hvordan kan norske markedsførere få mer av den?

Startspørsmål for samtalen: Andrew, you have published a report – The Creative Dividend – that reveals that creativitys profit multiplier is 21x. Please, explain? How can this be possible?

I dag skal vi snakke om noe mange kanskje tenker på som litt ‘usynlig’, men som er helt avgjørende for hvordan store selskaper vokser og lykkes – nemlig B2B-markedsføring.

Hvordan markedsfører man egentlig komplekse tjenester og løsninger til andre virksomheter, og hvordan skaper man differensiering i et globalt marked?

Til å belyse dette har vi med oss Jeaneth Mørum, markedsdirektør i Kinly – et norskbasert, men globalt, selskap som leverer løsninger for videokonferanser, samhandling og AV-teknologi til noen av verdens største organisasjoner.

Jeaneth skal gi oss et innblikk i hvordan Kinly jobber med markedsføring, og hvilke erfaringer hun mener er mest verdifulle for andre som jobber med B2B-markedsføring.

Startspørsmål for samtalen: Du har hatt en litt utypisk karriere, der du har gått fra resepsjonist til markedsdirektør. Hvordan har det vært?

Noen økonomidirektører har ikke mye forståelse for markedsføring. De ser på det mest som en kostnad, av og til litt unødvendig, og i hvert fall noe som kan kuttes i dårlige tider. Enkelte markedsdirektører gjør det heller ikke enkelt for CFO.

Med gnål om mentale markedsandeler, reklameliking og kundebehov, aldri kunne vise til en eneste skikkelig finansiell størrelse eller et regnestykke som viser avkastning på investeringer i markedsføringen, er det kanskje ikke så rart at enkelte CFO’er ikke ser verdien av markedsføring.

Men, av og til er det en match made in heaven mellom CFO og CMO. I dag skal vi snakke med en markedsdirektør som har fått til et skikkelig godt samarbeid. Dagens gjest er Ronny Kjeserud, som inntil nå har vært Head of Brands i Telia, men som nå er på vei ut av telekom. 

Sosiale medier er ikke noe nytt lenger – det er én – eller egentlig veldig mange – etablerte mediekanaler. Likevel skjer det en rask utvikling og i denne episoden av P&P tar vi temperaturen på SOME i 2025. Hva er nytt? Hva er de største trendene? Hvordan jobber bedrifter med sosiale medier? Hvilke feil gjøres? For å hjelpe oss med det har vi invitert Frida Marie Grande – en kjent profil og kursholder i SOME-verdenen.