Professoren & praktikern

Dagens gjest er en ung kreatør som har hentet hjem priser i Gullblyanten, ANFO Effekt, Eurobest og Young Lions. Dette førte til at ham i vår ble headhuntet fra den norske andedammen og Kitchen til Milano og Publicisbyrået LePub.

Med vår gjest i dag, Per Berge Moe, skal vi snakke om kreativitet, forskjellene på Norge og Italia og hvordan det er å jobbe med store internasjonale merkevarer.

Startspørsmål for samtalen: Er reklamen dere lager i Milano bedre enn den vi lager i Oslo?

«Denne teksten er laget ved hjelp av generativt KI», er noe vi oftere ser i avisene. Innholdsproduksjon, reklame og journalistikk kan få drahjelp av og produseres mer effektiv, ved hjelp av kunstig intelligens. Ikke minst gjelder dette personifisering av budskap, der roboten kan tilpasse en grunntekst raskt og enkelt til ulike målgrupper og medieformater.

En av de mediebedriftene som jobber mye med denne problemstillingen er Schibsted.

For å snakke om dette har vi i dagens episode av P&P invitert Anders Grimstad, leder i Schibsted Futures Lab, ansvarlig for strategisk fremsyn (foresight) og eksperimentering innen nye brukergrensenitt og opplevelser.

«Denne teksten er laget ved hjelp av generativt KI», er noe vi oftere ser i avisene. Innholdsproduksjon, reklame og journalistikk kan få drahjelp av og produseres mer effektiv, ved hjelp av kunstig intelligens. Ikke minst gjelder dette personifisering av budskap, der roboten kan tilpasse en grunntekst raskt og enkelt til ulike målgrupper og medieformater.

En av de mediebedriftene som jobber mye med denne problemstillingen er Schibsted.

For å snakke om dette har vi i dagens episode av P&P invitert Anders Grimstad, leder i Schibsted Futures Lab, ansvarlig for strategisk fremsyn (foresight) og eksperimentering innen nye brukergrensenitt og opplevelser.

Tegning, form og farge eller verdiskaping og god business? Designfaget har av mange tradisjonelt blitt sett på som noe «kunstnerisk», noe som er fint å ha, en slags hyggelig add-on til det egentlige produktet og tjenesten. Men, god design kan også være god business – og tilføre masse finansiell verdi. Samtidig ser vi nå en designbransje som sliter, med få jobber og konkurser. Har designbransjen et kommunikasjonsproblem? Hvordan kan de overbevise kundene om at god design er verdt pengene det koster – og litt til….?

Vi har invitert styreleder i bransjeorganisasjonen Grafill, Behnam Farazollahi, til å snakke med oss om dette.

Startspørsmål for samtalen: Hvordan skaper design økonomisk verdi?

Tegning, form og farge eller verdiskaping og god business? Designfaget har av mange tradisjonelt blitt sett på som noe «kunstnerisk», noe som er fint å ha, en slags hyggelig add-on til det egentlige produktet og tjenesten. Men, god design kan også være god business – og tilføre masse finansiell verdi. Samtidig ser vi nå en designbransje som sliter, med få jobber og konkurser. Har designbransjen et kommunikasjonsproblem? Hvordan kan de overbevise kundene om at god design er verdt pengene det koster – og litt til….?

Vi har invitert styreleder i bransjeorganisasjonen Grafill, Behnam Farazollahi, til å snakke med oss om dette.

Startspørsmål for samtalen: Hvordan skaper design økonomisk verdi?

Mange i bransjen er veldig opptatt av de akademiske ideene til Ehrenberg Bass Institute og Byron Sharp. Dette har vi snakket om før i P&P – egentlig har vi snakket alt for mye om det. Men, da vi kom i kontakt med dagens gjest som fortalte oss om bransjeveteranen Nigel Hollis og hans kritikk av disse tankene, ante vi en ny vinkling som kunne være interessant å diskutere her i P&P.

I dag skal vi altså snakke om hva Nigel Hollis mener, hvorfor dette er interessant og hva vi kan lære av Hollis når det kommer til merkevarebygging og posisjonering av merkevarer.

Vår gjest i dag er seniorrådgiver i Essence Mediacom, Bjørn Dahl.

Startspørsmål for samtalen: Begynn med å fortelle oss om hvem Nigel Hollis er og hvorfor hans tanker er interessante?

Kommentar i ettertid:

Lojalitet er en illusjon. Det handler om at du fortsetter å kjøpe et produkt fordi det er (minst) bra nok til å dekke behovet ditt, til en pris du er villig til å betale. Hvis du får en endret oppfatning som sier produktet ikke er bra nok, eller at et annet merke er bedre til samme pris, eller et annet merke er like bra til vesentlig lavere pris – så skifter en allikevel.

Meaningful er litt klønete på norsk, det blir mer «verdifull» enn «meningsfull», føler jeg. Uansett inneholder Meaningful 3 emosjonelle og 3 funksjonelle støtte-elementer, i tillegg til Key Rating; «Different» og «Salient» har parametere som er lik på tvers av kategorier, men «Meaningful» er da forskjellig fra kategori til kategori;

Eksempel (Bank) emosjonelle støtte-elementer:

·       Would you want to be known as a user of

·       Do you trust

·       Really care for their customers

Eksempel (Bank) funksjonelle støtte-elementer: 

·       Provide a better range of services than others

·       Offer more competitive rates

·       Are better at offering helpful advice

Fremveksten i bruken av generative språkmodeller og kunstig intelligens gjør at reklamebyråer står ovenfor store endringer. De må omstille seg, jobbe annerledes, skape verdi for kundene på nye måter – eller kort sagt de må innovere!

Tidligere i år skrev denne ukens gjest en kronikk i Kampanje der han stilte spørsmålstegn ved nettopp reklamebyråenes evne til å overleve i møtet med mer utviklet kunstig intelligens.

I P&P i dag skal vi derfor snakke om innholdet i denne kronikken og mer spesifikt om hvilke endringer vi ser for oss i reklamemarkedet og hva byråene kan gjøre for å tilpasse seg, overleve og skape ny vekst.

Denne ukens gjest er professor i innovasjon ved NHH, Tor Wallin Andreassen.

Startspørsmål for samtalen: Lars spurte ChatGPT om hvordan KI utfordrer reklamebransjen, og svaret han fikk var at KI kunne bidra til å effektivisere produksjon og plassering av reklame, men at det også ville være utfordringer med personvern. Hva tenker du, Tor? Oppsummerer dette kort hva reklamebransjen står ovenfor?

I introduksjonsforelesninger om merkevarebygging spør jeg alltid studentene om hva som kjennetegner en sterk merkevare. Svarene varierer, men de fleste er innom at sterke merkevarer har høy kjennskap, er godt likt, «eier» positive assosiasjoner og følelser osv. Og alt dette er riktig og sant.

Men, det studentene nesten aldri nevner – og som faktisk er hovedpoenget med merkevarer – er at det skaper økonomiske verdier. Sterke merkevarer er også pengemaskiner!

I dagens episode av P&P skal vi snakke om nettopp om dette: Hvordan merkevarer skaper økonomisk og finansiell verdi, og om hva vi kan gjøre for å øke denne verdiskapingen.

Vi har invitert André Evju, rådgiver i Try Råd, for å hjelpe oss med å belyse denne problemstillingen.

Startspørsmål for samtalen: Forklar oss kort innledningsvis hvorfor du mener merkevarer skaper finansiell verdi?

Lars E. Olsen og Alf B. Bendixen er henholdsvis professor og praktiker. 

🔹 Apple podcast: https://apple.co/3Jzdix3
🔹 Spotify: https://open.spotify.com/show/14GnNuM2CsRHlWAYlLNJci

Oda ble i vår kåret til Årets Markedsfører av Markedsføringsforeningen i Oslo. Oda er en ambisiøs merkevare som forsøker å kapre markedsandeler i det enorme dagligvaremarkedet gjennom å forenkle kundenes hverdag. I jurybegrunnelsen heter det også at de har hatt en solid og helhetlig tilnærming til interne og eksterne data og brukt innsikten til å gjøre tøffe prioriteringer. Imponerende! 

Men, Oda er, tross vekst, fortsatt ikke en lønnsom bedrift og har brent ca. 1,5 milliarder de siste 10 årene siden oppstarten i 2014. Og i april måtte sjefen selv, Munthe-Kaas, forlate skuta. Kan man være en suksessfull markedsfører med finansielle underskudd?

Vi har invitert Nina Mikaelsen, markedsdirektør i Oda, til P&P for å snakke om dette.

Startspørsmål for samtalen: Hvorfor tror du at dere vant Årets Markedsfører?

Lars E. Olsen og Alf B. Bendixen er henholdsvis professor og praktiker. 

🔹 Apple podcast: https://apple.co/3Jzdix3
🔹 Spotify: https://open.spotify.com/show/14GnNuM2CsRHlWAYlLNJci

Orlando Wood, gründeren av System 1 Group i England, har sagt at reklamen er både mindre kreativ og mindre effektiv enn før, samt at det skjedde et skifte rundt 2006. Det er ikke bare i Norge folk er lei av reklame, i mange land snakker man om det samme. Da Posten vant gull i reklamefilm i Cannes med filmen «When Harry met Santa» for to år siden, var det første norske gull i reklamefilm-kategorien på 23 år. Har vi en kreativitetstørke i den norske bransjen? Dette og mer til skal vi snakke om i dag.

Vi har invitert kreativ leder i Morgenstern, og programleder av podcasten Westerdals for voksne, Anders Muurman Holm til oss.

Startspørsmål for samtalen: Er den norske reklamen mindre effektiv og mindre kreativ enn for 20 år siden?

Lars E. Olsen og Alf B. Bendixen er henholdsvis professor og praktiker. 

🔹 Apple podcast: https://apple.co/3Jzdix3
🔹 Spotify: https://open.spotify.com/show/14GnNuM2CsRHlWAYlLNJci