Psykologisk dukkert

Vi mennesker har mange ulike følelser. Noen av dem er vanskelige for oss å håndtere. Unified Protocol (UP) er en transdiagnostisk behandlingsmetode som forsøker å hjelpe personer med å håndtere følelsene sine på en bedre måte. En grunntanke her er at det ikke er følelsene i seg selv som utgjør problemet, men hvordan personen forholder seg til og handler på dem.

UP er utviklet for å behandle emosjonelle lidelser som angst, depresjon og relaterte tilstander.

I dagens episode har vi besøk av førsteamanuensis og psykologspesialist Jon Vøllestad ved Universitetet i Bergen. Han forteller oss om behandlingsmetoden. Noe av det man lærer i UP er å tillate egne følelsesreaksjoner, la seg informere av dem og ikke lenger å snevre inn sitt eget opplevelses- og handlingsrom gjennom flukt og unngåelse. Behandlingen består av åtte moduler som gir ulike kjerneferdigheter for å håndtere intense og vanskelige følelser.

https://psykologtidsskriftet.no/vitenskapelig-artikkel-teoretisk-artikkel/2023/12/unified-protocol

Farchione, T. J., Long, L. J., Spencer-Laitt, D., Moreno, J., & Barlow, D. H. (2024). State of the Science: The Unified Protocol for Transdiagnostic Treatment of Emotional Disorders. Behavior Therapy.

De fleste er enige om at tilbakemeldinger er viktige. Men likevel kvier vi oss for å gi, særlig konstruktive tilbakemeldinger. Hva holder oss tilbake? Og hvilke type tilbakemeldinger er mest nyttige?

Studier viser at det er vanligere å oppfylle kriteriene for

Nyere forskning antyder derfor at en generell faktor, ofte referert til som psykopatologifaktoren (p-faktoren), kan ligge under alle former for psykopatologi. Denne p-faktoren har man funnet gjennom statistiske analyser, men hva betyr denne p-faktoren egentlig? Har p-faktoren substansiell betydning eller er det bare en statistisk greie?

En fremtredende hypotese peker på emosjonsimpulsivitet som et felles trekk blant alle psykiske lidelser. Dette innebærer umiddelbar reaksjon på følelser, uten å ta et skritt tilbake og tenke seg om.

I dagens episode deler forskningsleder og professor John Kjøbli resultatene fra en studie som har undersøkt om det er hold i denne hypotesen. Studien har fulgt ca. 500 barn fra barnehagealder til 4. klasse, og målt dem for negativ emosjonalitet, eksekutive funksjoner og psykiske lidelser.

Phillips, E. M., Brock, R. L., James, T. D., Nelson, J. M., Espy, K. A., & Nelson, T. D. (2022). Empirical support for a dual process model of the p-factor: Interaction effects between preschool executive control and preschool negative emotionality on general psychopathology. Journal of Psychopathology and Clinical Science, 131(8), 817.

HiTOP (Hierarchical Taxonomy of Psychopathology) er en ny måte å forstå strukturen til psykopatologi på.

I tradisjonelle kategoriske systemer blir mentale lidelser klassifisert i distinkte kategorier, og spesifikke behandlinger anbefales ofte for hver kategori. HiTOP derimot, fokuserer på å forstå de underliggende dimensjonene av psykopatologi, som antas å være kontinuerlige heller enn kategoriske. HiTOP organiserer psykopatologi på en hierarkisk måte, hvor det helt nederst i hierarkiet er spesifikke symptomer, og bredere dimensjoner høyere oppe i hierarkiet.

Utviklingen av HiTOP involverte en omfattende gjennomgang av eksisterende forskning om psykiske lidelser, inkludert genetikk, nevrovitenskap, psykometri og klinisk praksis. Basert på denne forskningen ble en hierarkisk struktur utviklet, som tar hensyn til både bredde og spesifisitet av symptomer og syndromer. HiTOP tar sikte på å bedre forstå sammenhengen mellom forskjellige psykiske lidelser og identifisere felles underliggende mekanismer for å forbedre behandling og diagnostikk.

Kan det tenkes at psykopatologi består av noen overordnede dimensjoner, og ikke av veldig mange diagnostiske kategorier?

I denne episoden er førsteamanuensis Cato Grønnerød ved Universitetet i Oslo med oss som gjest for å fortelle om HiTOP.

I denne episoden snakker vi om å føle seg som en bløff og være redd for å bli avslørt, nemlig bedragerfenomenet. Dette er noe alle kan kjenne på iblant, og noen mer enn andre. Vi dykker ned i en kvalitativ studie fra Hutchins og Rainbolt (2017) om hva som trigger bedragerfenomenet; hvilke situasjoner og kontekst får oss til å kjenne oss som bedragere?

Hutchins, H. M., & Rainbolt, H. (2017). What triggers imposter phenomenon among academic faculty? A critical incident study exploring antecedents, coping, and development opportunities. Human Resource Development International, 20(3), 194-214.

Når vi er på jobb, så skal vi nettopp jobbe, ikke fjase rundt og leke. Work hard, play hard. Eller..? Er det rom for lek på arbeidsplassen — pingpong, vinlotteri eller quiz? Ren og skjær tøys og tull?

Er leking en uprofesjonell negativ distraksjon eller en viktig kilde til avspenning, kreativitet og til syvende og sist; bedre prestasjoner på jobben? I denne episoden utforsker vi en studie om lek på arbeidsplassen av Petelczyc og kollegaer (2018).

Petelczyc, C. A., Capezio, A., Wang, L., Restubog, S. L. D., & Aquino, K. (2018). Play at work: An integrative review and agenda for future research. Journal of Management, 44(1), 161-190.

I psykologisk forskning har man tradisjonelt sett på

Men hvilke liv ønsker folk å leve? Ønsker folk å leve et stabilt og trygt liv? Ønsker folk å leve et liv preget av mening og å være en del av noe større enn seg selv? Ønsker folk å leve et liv med mye spenning og interessante opplevelser? Eller kanskje en kombinasjon av alt dette? Vi tar en dukkert i disse spørsmålene. Hør episoden på spotify!

Oishi, S., & Westgate, E. C. (2022). A psychologically rich life: Beyond happiness and meaning. Psychological Review, 129(4), 790.

I dagens episode utforsker vi en interessant studie fra 2010 av Anita Woolley og hennes kollegaer. Studien kaster lys over fenomenet kollektiv intelligens. For hvorfor er det slik at visse grupper og team konsekvent presterer bedre enn andre? Lytt nå, og bli med på samtalen om det spennende aspektet ved gruppedynamikk. Kanskje kan du bruke noe av denne kunnskapen i ditt eget arbeid?

Evidence for a Collective Intelligence Factor in the Performance of Human Groups

Woolley, A. W., Chabris, C. F., Pentland, A., Hashmi, N., & Malone, T. W. (2010). Evidence for a collective intelligence factor in the performance of human groups. science, 330(6004), 686-688.

https://www.science.org/doi/10.1126/science.1193147

Hva skjer når du ber folk om å bare sitte og tenke? Prøver man da å distrahere seg selv? Hvor behagelig synes folk det er å sitte og tenke? Dette ble undersøkt i en studie publisert i 2022 av Hatano og kollegaer. Resultatene fra studien blir presentert og diskutert i denne episoden.