Hvem var Anna Rogstad, og hvordan bidro hun til både norsk skolehistorie og kvinners rettigheter? Willy Aagre gir oss et innblikk i denne pionerens liv og kamp i sin nye bok "Kampen for en mer praktisk skole".

Fremskrittet kommer ikke av seg selv. Det trengs modige folk som tør ta kampen for at ting skal bli bedre for alle. Ofte hører vi om djerve menn - men det er selvfølgelig mange damer som er minst like tøffe. Willy Aagre er aktuell med boka  om Anna Rogstad og kampen for en mer praktisk skole.

Hvordan klarte Anna Rogstad å balansere sitt arbeid som en seriøs profesjonsutøver, skolepolitisk stemme, og en aktiv kvinnesakskvinne gjennom en periode preget av store samfunnsmessige endringer? Boka kaster lys over Anna Rogstads bidrag til norsk skolehistorie og kvinners rettigheter.

Vi snakker om å gjøre bøker, lesing og samtaler, attraktivt og tilgjengelig for barn og unge i ukens episode av Rekk opp hånda.

Jeg elsker å lese bøker. Mest skjønnlitteratur, men også sakprosa hvis jeg er ekstra nysgjerrig på noe. Derfor er det en glede å snakke med Merete Lie om lesing og leseglede.

Merete Lie er bibliotekssjef i Oslo, det vil si for Deichman som er Oslo kommunes bibliotek og Norges største folkebibliotek. Det har hun vært siden 2018.

Hvorfor er det viktig å starte lesefremmende tiltak allerede i barnehagealder? Hvordan kan foreldre spille en rolle i å skape en kultur for lesing hjemme? Hvordan jobber Deichman for å gjøre biblioteket og lesing attraktivt for ungdommer? Hvilken rolle spiller bibliotekene med utvikle seg for å fortsatt være en sentral aktør i å fremme leseglede?

Martin Farstad Jenssen er kritisk til det han mener er en innføring av språkmodeller i skolen som er basert på floskler og tomme fraser, men ikke på vitenskap.

Kunnskap og fakta er byggesteiner for tenkning. - Lærerens jobb er å lære elevene å tenkte så dypt som mulig, sier Martin Farstad Jenssen.

Språkmodeller som ChatGPT og Gemini setter denne oppgaven på prøve. Nå kan enhver med tilgang til språkmodeller levere en maskingenerert tekst. Det er ikke alltid lett å avsløre om det er eleven eller maskinen som har skrevet teksten.

Farstad Jenssen er lektor ved Lillehammer videregående skole og styremedlem av Norsk lektorlag Innlandet, og sier at mange lærere fortviler over AI-genererte robotsvar fra elever.

Inkludering er åpenbart viktig for at elevene skal trives på skolen. Hva skal til for å skape en inkluderende skole? Hva skal til for at elevene skal oppleve gode skoledager?

Gjester er Elin Eika Bringa og Peder Haug. Vi snakker om inkludering i skolen, alternative læringsarenaer og om stillesitting, uro og en overakademisk skole. Hvordan er dagens tilnærming til inkludering i skolen?

Endre Helsem er lærer i bånn og rektor på Akademiet Drammen Sundland. Han er ukas gjest i Rekk opp hånda. På Akademiet deltar elevene aktivt i vurdering av eget arbeid, egen kompetanse og i sin egen faglige og sosiale utvikling. Men hvordan jobber de? Hvordan organiserer skolen dette i praksis?

Nytt år og ny sesong - vi feirer begivenheten med episode nummer 300!

Hver måned kommer det tusen nye AI-verktøy. Det sier seg selv at det ikke er mulig verken å teste alle sammen eller å ha full oversikt. Hva må skolen gjøre for å henge med i denne utviklingen?

Elin Måge er lærer ved Rud videregående skole i Bærum. Hun kommer rett fra en time der elevene har brukt ChatGPT for å få hjelp til å skrive et essay.

Kan ChatGPT være til hjelp til å komme i gang med skriveprosessen? Terje Pedersen lot en gruppe elever jobbe med et skriftlig arbeid der de brukte ChatGPT som læringspartner i et prosessorientert skrivearbeid. De har brukt modellen til å generere ideer, brainstorme og få tilbakemelding på arbeidet sitt.

Språkmodeller kan være et verdifullt verktøy for elever som ønsker å forbedre skriveferdighetene sine. Terje Pedersen og Kim Aarberg er ukens gjester i Rekk opp hånda.

- Språkmodeller som ChatGPT er blant de mest nyttige og anvendelige verktøy menneskeheten har skapt, hevder Per Kristian Bjørkeng.

ChatGPT fyller ett år i disse dager. Og mye har skjedd siden da, for å si det forsiktig. Etter lanseringen har det haglet både med begeistring og bekymring. Hva vil disse språkmodellene ha å si for undervisningen? Er de til å stole på? Må vi tenke helt nytt?

Per Kristian Bjørkeng er teknologijournalist i Aftenposten og forfatter av boka "Knekk ChatGPT-koden". Hn er ukas gjest i Rekk opp hånda.

Etter kraftig motstand fra friskolene, endrer regjeringen forslaget om å kutte i støtten. En ny innretning på pengestøtten vil bli laget, og friskolene får delta i arbeidet. Imidlertid vil regjeringen fortsatt fjerne det doble tilskuddet som friskoler med både barne- og ungdomstrinn har mottatt. 

Sunniva Sandanger har sjekket tallene og undrer seg over hvor "det doble tilskuddet" kommer fra. Hun har ikke funnet det i skolens budsjetter.

Sunniva Sandanger er daglig leder på Nyskolen i Oslo. Det er en friskole, en liten 1 til 10-skole med i overkant av 100 elever fordelt på 10 trinn. Nyskolen har fokus på fokus elevmedvirkning og har en egen læreplan i demokrati og demokratisk deltakelse. 

Friskolene har vært under kraftig press den siste tiden etter at regjeringen har foreslått kutt i finansieringen. Spesielt vil dette gå utover 1. til 10.-skoler. Regjeringen har nå satt prosessen på pause - foreløpig.

Ivar Smit er lærer og daglig leder i Steinerskoleforbundet. Det finnes 34 steinerskoler i Norge fra Kristiansand i sør til Tromsø i nord, med over 5000 elever og rundt 800 lærere. Og ganske mange foreldre.

– Vi har behov for en garanti for at det skal skje noe, med en rettferdig tilskuddsmodell som gir en permanent løsning og som gir tryggheten regjeringen også ønsker, sier Smit.

Ivar Smit og Steinerskoleforbundet har et klart budskap til kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun. Det får du høre i ukens episode.