Vokalister under lange gitarsoloer driver helst med publikumsflørting, litt scenejogg og strategisk vannflaskejakt – Bruce Dickinson trenger tamburin bare hvis han går tom for “Scream for me, [by]navn!”. Live After Death tilbake på listene sier mer om hardcore fans, vinylvarianter og algoritmer enn om at nye generasjoner har oppdaget hele album som livsstil. Nyere generasjoner hopper mer mellom låter, men albumet lever videre som nisje og som konsertkonsept der band spiller egne eller andres klassikere fra start til slutt. Nytt Tons of Rock-slipp som føles litt “meh”, men “kee-AH-noo reevz” stiller i alle fall. Riff!!!-redaksjonen lurer på om beefing inntatt rocken også...