Ruspåvirket

De siste årene har norske medier tegnet et bilde av en kraftig økning i kokainbruken. Men hvor utbredt er egentlig rusmiddelet i Norge – og hvor godt klarer vi å fange opp utviklingen?

Hva vet vi om tilgangen på kokain, hvilke helseskader kan bruken føre til, og hvor vanskelig er det å behandle kokainavhengighet? For å belyse disse spørsmålene har vi igjen invitert en av Norges fremste rusforskere til studio, Jørgen G. Bramness. Han har bakgrunn som lege og psykiater, og jobber i dag som forsker ved RusForsk ved Oslo universitetssykehus.

I episoden diskuterer programleder Jan Gunnar Skoftedalen og Jørgen G. Bramness de vanligste skadevirkningene og utfordringene ved behandling av kokainavhengighet. De ser også nærmere på medienes fremstilling av kokain og hva vi faktisk vet om utviklingen her i Norge.

Heroinassistert behandling (HAB) er et av de mest omdiskuterte tiltakene i norsk rusbehandling. Tilbudet er rettet mot personer med langvarig opioidavhengighet som ikke har hatt tilstrekkelig nytte av annen behandling, og ble etablert i Norge i 2022. Men hvem er behandlingen ment for, hvilken betydning har den for pasientene – og hvorfor har langt færre enn forventet fått tilbud om den?

8. juni 2026 ble evalueringen av heroinassistert behandling publisert. Rapporten viser at 136 pasienter har vært inkludert i ordningen siden oppstarten, betydelig færre enn det som opprinnelig ble lagt til grunn. Samtidig reiser evalueringen viktige spørsmål om hvordan tilbudet fungerer i praksis, utfordringer, og hvilken rolle HAB bør ha i fremtidens rusbehandling.

For å gå gjennom rapportens funn og betydning, har vi invitert Thomas Clausen og Øyvind Christensen til studio. Clausen er lege, professor og forsker ved SERAF ved Universitetet i Oslo, og har fulgt utviklingen av heroinassistert behandling tett. Christensen er selv pasient i ordningen og deler sine erfaringer med behandlingen.

Har du innspill eller forslag til gjester? Ta gjerne kontakt med oss på [email protected] eller les mer på rusfeltet.no.

Det er duket for sesongens siste episode – og denne gangen er det oss selv som sitter i studio. Hva gjør egentlig Rusfeltets hovedorganisasjon, og hvilke saker er det som opptar oss mest akkurat nå?

I denne episoden møter du programleder Jan Gunnar Skoftedalen sammen med rådgiverne Ingunn Lambertsen og Tore Berge. Sammen gir de et innblikk i arbeidet i organisasjonen: Hvordan vi er organisert, hvordan vi jobber for å påvirke ruspolitikken og fagfeltet i riktig retning, og hvordan vi arbeider for å sikre at mennesker med rusavhengighet får de tjenestene de har krav på.

Samtalen er også innom arbeidet med å redusere skam og stigma, og hvordan vi bidrar til økt kunnskap og forståelse for personer med ROP-lidelser. I tillegg diskuterer vi hva som rører seg i rusfeltet akkurat nå – og hvilke utfordringer og muligheter vi ser fremover.

Episoden tar også opp et høyaktuelt tema: 18. mars ble det sendt et brev fra 25 organisasjoner og nærmere 50 fagpersoner, med kritikk av mangelfull oppfølging av Riksrevisjonens rapport fra 6. februar 2025 om helse- og velferdstjenester til personer med samtidig rusmiddel- og psykisk lidelse. I rapporten brukte Riksrevisjonen betegnelsen «sterkt kritikkverdig» – noe som sjelden forekommer. Hva betyr dette, og hva forventer fagfeltet av myndighetene fremover?

Har du innspill eller forslag til gjester i sesong 2? Ta gjerne kontakt med oss på [email protected] eller les mer på rusfeltet.no.

Ruspolitikken har vært gjenstand for stor debatt de siste årene. Etter at rusreformen falt i 2021, har mange stilt spørsmål ved hvilken retning norsk ruspolitikk egentlig tar. Ble det en ny og bedre rusreform – eller står feltet mer eller mindre på stedet hvil?

For å belyse dette temaet har vi invitert statssekretær Ellen Rønning-Arnesen til studio. Hun representerer Arbeiderpartiet og har vært statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet siden november 2021, med ruspolitikk som et av sine viktigste ansvarsområder.

I samtale med programleder Jan Gunnar Skoftedalen snakker hun om regjeringens prioriteringer på rusfeltet. Samtalen berører blant annet stortingsmeldingen og lovproposisjonen som nylig ble lagt frem, regjeringens tilnærming til brukerromsordningen og forebyggingsarbeidet som må styrkes.

Skoftedalen utfordrer også statssekretæren på opplevelsen mange har av stillstand i ruspolitikken, og spør hvordan regjeringen følger opp rusforliket som kom før sommeren. De kommer også inn på kommunenes prioriteringer på rusfeltet og oppfølgingen av Riksrevisjonens kritiske rapport fra i fjor.

Hvordan kan hullene i tjenestene tettes – særlig når det gjelder bolig, sosiale tjenester og kontinuitet i livet til mennesker med rusutfordringer? Og hvordan kan samarbeid mellom ulike sektorer bidra til bedre løsninger?

Har du innspill? Forslag til gjester? Ta gjerne kontakt med oss på [email protected] eller les mer på rusfeltet.no.

Når et menneske utvikler rusrelaterte utfordringer, rammes ofte flere enn den som selv strever. Foreldre, søsken, partnere og andre nærstående kan oppleve bekymring, maktesløshet – og ikke minst skyld og skam. Men hva vil det egentlig si å være pårørende? Og finnes det noen fellestrekk i erfaringene til dem som står nær noen med rusproblemer?

I denne episoden retter vi oppmerksomheten mot de pårørende – en gruppe som ofte bærer store belastninger, men som ikke alltid får den støtten de trenger.

For å belyse temaet har vi invitert Michael Lindholm og Tore Berge til studio. Lindholm er generalsekretær i Ivareta, en organisasjon som arbeider for å styrke pårørendes situasjon og rettigheter. Berge er rådgiver i Rusfeltets hovedorganisasjon, og har tidligere jobbet som politisk rådgiver i Ivareta.

I samtale med programleder Jan Gunnar Skoftedalen snakker de om hvilke utfordringer mange pårørende står i, og hvorfor skyld og skam ofte blir en del av hverdagen. Vi diskuterer også erfaringer fra Pårørendetelefonen, hvordan pårørende best kan få støtte og oppfølging, og hvordan samarbeidet mellom pårørende og hjelpeapparatet kan bli bedre.

Har du innspill? Forslag til gjester? Ta gjerne kontakt med oss på [email protected] eller les mer på rusfeltet.no.

Kriminelle nettverk rekrutterer stadig yngre gutter til å utføre alvorlig kriminalitet, og mediebildet tegner et bilde av hardere miljøer og økt sårbarhet blant unge. Men hva er egentlig status i norske rusmiljøer i dag? Har situasjonen blitt verre, eller ser vi også positive utviklingstrekk?

For å belyse dette temaet har programleder Jan Gunnar Skoftedalen invitert Børge Erdal til studio. Erdal er leder for Uteseksjonen i Oslo kommune, en stilling han har hatt siden 2009. Han er utdannet sosionom og har lang erfaring fra psykiatrisk klinikk, kommunalt barnevern og som oppsøkende sosialarbeider i Uteseksjonen. Gjennom hele sin karriere har han brent for det oppsøkende arbeidet – å være tilstede der brukerne faktisk er, og bygge relasjoner over tid.

Uteseksjonen er en støttetjeneste som skal bygge bro mellom utsatte grupper og hjelpeapparatet. De møter rusavhengige som ikke selv oppsøker hjelp, og som ofte ikke fanges opp av andre tjenester. Målet er å skape kontakt, tillit og sammenheng i et system som kan oppleves fragmentert. 

I episoden snakker Skoftedalen og Erdal om utfordringene i dagens rusmiljøer og hva det innebærer å jobbe oppsøkende i felt. De diskuterer behovet for systematikk og kvalitet i kommunale tjenester og hvordan samarbeid med tjenesteapparater og politiet kan bidra til å hjelpe de rusavhengige tilbake til hverdagen. 

Erdal er spesielt opptatt av et robust og kompetent bakkemannskap, for å hindre at «svenske tilstander» får fotfeste her hjemme i Norge.

Har du innspill? Forslag til gjester? Ta gjerne kontakt med oss på [email protected] eller les mer på rusfeltet.no.

Over halvparten av innsatte i norske fengsler har, eller har hatt, et problematisk forhold til rusmidler, ifølge Kriminalomsorgen. Hva slags behandling får egentlig innsatte med rusutfordringer i norske fengsler? Og hvordan kan man skape reell endring i en hverdag preget av soning, kontroll og begrenset frihet?

Siden cannabis i økende grad diskuteres både som rusmiddel og som mulig behandling, spør mange: Hvor farlig er det egentlig – og hvor går grensen mellom risiko og nytte? Rundt 20 prosent av befolkningen har prøvd cannabis én eller flere ganger, ifølge Jørgen Bramness. Men hvor lett er det å bli avhengig, og hvilke konsekvenser kan bruk ha for helse og livssituasjon?

Siden oktober 2024 har store deler av rusfeltet stått i en krevende situasjon, etter betydelige endringer i kapasitet og organisering av behandlingstilbudet. Hva betyr dette for pasientene? Og hvordan bør tjenestene som skal hjelpe dem egentlig være?

Fortsatt blir psykiske lidelser og rusavhengighet behandlet adskilt, til tross for de i svært mange tilfeller er tett koblet sammen. Hvorfor er det egentlig sånn? Og hvorfor gjøres det ikke noe med det?