Hvordan kan selvmord omtales på en måte som både er ansvarlig, trygg og menneskelig? I mange år var selvmord et tema det ble snakket lite om, både i samfunnet og i mediene. I dag er åpenheten større, men det stiller også krav til hvordan slike historier fortelles.

I Fredagsfokus denne gang møter vi André Clausen og journalist Elisabeth de Lange Gjesdal (Bergens Tidende) til en samtale om hvordan selvmord og alvorlige livskriser kan formidles på en måte som ivaretar både mennesker, pårørende og publikum. Sammen med Julie Andreassen og Steinar Hvål fra RVTS Vest utforsker de betydningen av åpenhet, håp og ansvar, og hvilke vurderinger som ligger bak når vanskelige historier skal fortelles.

Bakgrunnen for episoden er en sterk reportasje om å leve videre etter en suicidal krise, der André Clausen og Elisabeth de Lange Gjesdal samarbeidet om å fortelle en personlig historie om håp, livskrise og veien videre. Saken «André (42) tenkte å begå selvmord.

Forsking viser at nær halvparten av tilsette i norske sjukeheimar har observert episodar der pårørande krenkjer, audmjukar eller utøver vald mot bebuarar.

Ofte er det snakk om psykisk vald – i form av kjefting, kritikk og nedsetjande kommentarar – handlingar som lett kan bli oversette, men som kan få store konsekvensar for den som blir ramma. I tillegg er økonomisk vald utbreidd.

I dette Fredagsfokus spør vi: Kva veit vi om vald frå pårørande i eldreomsorga – og kvifor snakkar vi så lite om det? Vi løfter fram både forsking, praksiserfaringar og faglege dilemma i eit felt som angår fleire enn vi kanskje likar å tru.

I panelet:

Med oss denne gongen har vi førsteamanuensis Anja Botngård (NTNU), med doktorgradsarbeidet Elder abuse in Norwegian nursing homes) og Sapna Sharma (spesialrådgiver RVTS sør), samt Inger Sigfridsson og Steinar Hvål (RVTS Vest)

Kvar dag tek menneske over heile landet kontakt med chat- og hjelpetelefonar når livet opplevast som vanskeleg eller uoversiktleg. Bak skjermane og telefonlinjene finst eit stort mangfald av hjelpetenester, frivillige og tilsette som lyttar, støttar og står i krevande samtalar – ofte i møte med sterke kjensler og komplekse livssituasjonar. Kva veit vi om belastninga, uvissa og behova i denne delen av hjelpetilbodet?

I denne episoden ser vi nærare på status i feltet, kva utfordringar som møter dei som tek samtalane, og kva ressursar som kan bidra til tryggleik, kompetanse og håp i møtet med menneske i krise.

I panelet:

I panelet denne gongen møter du mellom andre leiar May-Irene Wergeland i Kirkens SOS Bjørgvin, Ove, som jobbar i chat og hjelpetelefon, Julie Andreassen (RVTS Vest), som har delteke i utviklinga av Trygge samtalar, og Steinar Hvål (RVTS Vest).

Dei fleste forbind utøvarar av vald med menn – og ofte med god grunn. Samtidig veit vi at kvinner òg utøver vald, på ulike måtar i nære relasjonar. I dette Fredagsfokus snakkar vi om kjønnsforskjellar i vald og spør: Kva veit vi frå forsking og praksis – og kva overser vi?

Vi løftar statistikk, praksiserfaring og faglege dilemma knytt til vald i nære relasjonar.

- Er det framleis meiningsfullt å snakke om menn og kvinner i valdsfeltet?

- Hjelper eller hindrar tradisjonelle kjønnsroller oss i å fange opp det som faktisk skjer

- Og korleis kan tenestene møte både valdsutsette og valdsutøvarar på ein fagleg trygg, nyansert og kunnskapsbasert måte – når verkelegheita er meir samansett enn overskriftene?

I panelet finner du Steinar, Randi og Julie fra RVTS - og med seg har de selveste Bente Lømo, psykologspesialist ved UIO.

Sendinga var sendt direkte 30.01.2026. Mer omFredagsfokus og muligheter til å se som videocast finner du her: https://www.rvtsvest.no/faghjornet/fredagsfokus/

Ungdomsvolden skaper sterke reaksjonar. Politikarane vil slå hardare ned, og politiet melder om fleire alvorlege saker. Nokon ropar at kriminell lågalder må senkast – som om dette i seg sjølv skulle løyse problemet.

Forskinga teiknar eit meir nyansert bilete. Er volden blant unge eigentleg på veg opp – eller har vi berre blitt flinkare til å registrere, filme og dele han? Vi løftar blikket, ser bak tala – og spør: Kva er det som eigentleg skjer?

For det skjer noko med ungdom, ja, men kanskje òg med oss som samfunn. Er det ungdommane som har blitt meir valdelege – eller vi som har blitt meir redde?

Desse og fleire spørsmål ønskjer vi å drøfte i desemberutgåva av Fredagsfokus.

I panelet sitter Lars Roar Frøyland (forsker I ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA, OsloMet), Randi Mossefinn (RVTS), Mette Ekenes Garmannslund (RVTS) og Steinar Hvål (RVTS).

Aldri har vel det blitt snakka meir om mobbing enn no og aldri har vi visst meir om mobbing som fenomen, eller? Kvifor blir ikkje mobbetala redusert i takt med kunnskap og regelverk?

Mobbinga held fram – fysisk, psykisk og digitalt – sjølv om skulen følger regelverk og set inn tiltak. Kvifor stoppar det ikkje?

I denne episoden av Fredagsfokus set vi søkelyset på leiingas rolle i å førebyggje og handtere mobbing. Korleis kan rektorar og mellomleiarar gripe inn tidleg, støtte tilsette og sikre at ingen elevar fell gjennom sprekkene i systemet? Vi diskuterer kva skuleleiarar kan gjere for å skape eit trygt og inkluderande læringsmiljø, styrke personalet sin kompetanse og sørge for at alle elevar føler seg sette og trygge.

Med oss denne gongen er rektor ved Lillesund skole, Hanne Christine Gilje Birkeland, og fagpersonar frå RVTS Vest.

Sendinga går live på Facebook og på RVTS vest si nettsider, https://www.rvtsvest.no/faghjornet/fredagsfokus/ .

Traumer og identitet: når fortiden preger hvem vi blir - Fredagsfokus podcast by RVTS vest

Sorg er en av de mest grunnleggende menneskelige erfaringene – likevel kan den føles ensom og uforståelig. I denne utgaven av Fredagsfokus utforsker vi sorgens mange fasetter: Hvordan oppleves den? Hvordan bearbeider vi tap? Og hva skjer når sorgen blir langvarig eller komplisert?

Vi diskuterer også hvordan sorgen kan sette seg fast, og hva som kan hjelpe både oss selv og de rundt oss. Hvordan finner vi håp etter et stort tap?

Til å belyse temaet har vi med oss psykologene Valeria Markova, Mette E. Garmannslund, og Steinar Hvål fra RVTS Vest. I tillegg får vi innsikt fra førsteamanuensis i psykologi ved Universitetet i Stavanger, Olga Lehmann.

Fredagsfokus sendes live på Facebook, YouTube og www.rvtsvest.no/live/

Hvert år mister altfor mange unge menn livet sitt til selvmord! Til tross for økt oppmerksomhet og konkrete tiltak, forblir selvmordsstatistikken høy i denne aldersgruppen – så høy at selvmord utgjør den vanligste dødsårsaken blant unge under 30 år.

Hva får så mange unge menn til å avslutte sine liv, og hvordan kan vi håpe på å endre denne utviklingen?

Den 14. mars dykker vi ned i utfordringene, ser på ulike tilnærminger og retter blikket fremover.

Vi møter bl.a. psykologspesialist og rådgiver i selvmordsforebygging ved Akershus universitetssykehus, Tormod Stangeland, Nils-Petter Hauge fra RVTS vest, med lang erfaring fra LEVE og kriseteam, Julie F. Andreassen fra RVTS vest med erfaring fra bl.a. videregåande skule, oppvekst og avlastningstenester, samt psykologspesialist Steinar Hvål.

I Fredagsfokus denne gangen utforsker vi hvordan hjelpere innen barnevern-, helse- og sosialtjenester kan ta opp sensitive og utfordrende temaer med foreldre som strever, uten å vike unna sitt ansvar for å sikre barnets trygghet. Hvordan kan vi kjempe for barnets rett til å være trygg hjemme, samtidig som vi ivaretar foreldrenes verdighet? Hva betyr det å møte foreldrene med omsorg i stedet for kritikk, og hvordan kan vi skape en samtale som åpner for endring – til beste for barna?

De fleste foreldre vil barna sine godt og gjør så godt de kan, likevel kan handlingene deres noen ganger sette barnas behov i fare. Kanskje har foreldrene selv opplevd for mye av det vonde og for lite av det gode, uten å få den hjelpen de trengte for å bli den omsorgspersonen barna trenger - og den forelderen de selv ønsker å være.

Vi diskuterer også det viktige tidsperspektivet: Hvor lenge kan et barn vente på endring mens vi jobber for å støtte foreldrene? Er det mulig å balansere hensynet til både barn og foreldre, eller oppstår det motsetninger?" Og hva skjer med oss hjelpere når vi blir bekymret for om foreldre gir god nok omsorg? Hvilke utfordringer møter vi hos oss selv som kan være til hinder for å skape trygge, empatiske og sensitive samtaler?