Med utgangspunkt i salme 133 snakker Reza Mohammadi om velsignelsen som ligger i det å leve tett sammen og ikke isolere seg fra fellesskapet.

Refleksjonsspøsmål:

1. Hva kjennetegner et fellesskap som Den Hellige Ånd får hvile over?

2.Hvor i mitt eget liv eller i fellesskapet bidrar jeg til enhet – og hvor skaper jeg friksjon?

3.Hva betyr det i praksis at Gud “lar sin velsignelse strømme” der det er enhet?