To av litteraturhistoriens største verk, Marcel Prousts På sporet av den tapte tid og John Miltons Paradise Lost, ble skrevet i senga. Knut Hamsun skrev mest i halvsøvne om natten, mens 1800-tallets romantikere sies å ha skrevet best i opiumsrus. I senere tid ser det ut til at slike kunstnerklisjeer har måttet vike for den skolerte forfatterens gode skriverutiner. Skriveskoler er blitt vanligere, det samme har kurs i kreativ skriving ved universiteter.

Studentersamfunnet inviterer til møte om skrivekunst, der vi vil finne ut hva nåtidens forfattere lar seg inspirere av, hvordan fortellinger bygges opp, og hvordan bøker blir til. Hvorfor har romanen blitt den dominerende sjangeren, mens stadig færre skriver og leser poesi?