De siste årene har samiske utøvere blitt toneangivende bidragsytere på den norske og internasjonale kunstscenen. Det første som møter den som besøker Nasjonalmuseet, er verket med 400 reinsdyrhodeskaller av kunstneren Máret Ánne Sara. I 2022 ble den nordiske paviljongen på Venezia biennalen forvandlet til «The Sámi Pavilion». Musikeren Ella Marie Hætta Isaksen har også gjort stor suksess, både på filmlerretet, musikkscenen og som politisk frontfigur i Fosen-saken. Den norsk-samiske dramaserien «Oro Jaska» på NRK ble nominert til verdens største TV-pris, Emmy Awards i høst. Agnete Saba representerte Norge i Eurovison i 2016 og var med på BliMed-låten 2025. I januar 2026 slapp også NRK serien «Heajastallan – Bryllupsfesten». Og samisk kunst og kultur skal være en integrert del av Den kulturelle skolesekken. 

I 2023 publiserte PERISKOP nettopp en sak som så på hvor langt vi egentlig har kommet i å integrere den samiske kulturen hos barn og unge, og formidle den utenfor Sápmi. Resonnerer samisk kultur hos et barn uten samisk tilknytning? Blir det for få felles referansene og dermed et for stort gap? Hvordan opplever en samisk utøver å turnere i Den kulturelle skolesekken og møte barn fra hele landet? Blir samisk kultur noe majoritetsbefolkningen bare klarer å se på utenifra, uten å ta inn over seg eller føle - men like fullt må forholde seg politisk korrekt til? Og må samisk kunst være politisk for å ha kraft og gjøre opp med historien? Må samiske historier fortelles av samiske kunstnere for å bli trodd av elevene som "ekte" samiske? Og blir det ikke feil å snakke om samisk kunst likeledes som vi snakket om kvinnelig kunst for 100 år siden? Og hva sier egentlig barna? 

I høst fikk Periskop en mail av Bente Elisabeth Aster som er doktorgradsstipendiat innen humaniora, kultur- og utdanningsvitenskap, og er tilknyttet Institutt for kultur, religion og samfunnsfag ved Universitetet i Sørøst-Norge. Aster var prosjektleder for «Samisk i DKS», i årene 2018-2020. Prosjektmålene var å 1) øke andelen samiske kunstnere i DKS, 2) utvide dette tilbudets geografiske utbredelse, og 3) å øke kunnskap og bevissthet om samisk kunst og kultur blant DKS-medarbeidere, og øke kunnskap og bevissthet om DKS som oppdragsgiver og DKS som en mulig arena for kunstnerisk utvikling for samiske kunstnere.

Aster skriver nå sin doktorgrad der hun tematiserer møtene mellom samiske kunstnere og elever. DKS-byråkratiet skal legge til rette for dette møtet, og avhandlingen inkluderer byråkratenes arbeidspraksis: "Å gjøre samisk innhold i Den kulturelle skolesekken". Der skal hun undersøke hvordan samiske produksjoner formes og vises, fra perspektivene til både utøvere og mottakere. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.