Samtaler om bønn

"Det er ikke så farlig om vi likte det," sier David André Østby. Lovsangslederen drømmer om den dagen man kan legge til side hva vi liker og ikke liker i kirken - og si at Jesus er nok. Dette er den tredje og siste episoden av Samtaler om bønn, hvor vi snakker om David om lovsang og bønn.  

Er Gud i følelsene våre? Kan man sette likhetstegn mellom en sterk følelsesmessig lovsangsopplevelse og Guds nærvær? I den andre episoden av tre med samtaler om lovsang med David André Østby, dreier det seg mye om følelser, men enda mer om Gud. 

"Lovsang er et litt dårlig ord," sier David André Østby, fronfigur i det norske lovsangsmiljøet. Og hvem er bedre til å utforske hva som ligger i ordet lovsang enn nettopp ham. Han hører ikke mye på lovsang selv og får ikke med seg det nye som kommer, men i tretti år har han ledet lovsang i Filadelfiakirken i Oslo, og etter hvert utover landet. I denne samtalen om bønn forteller han også hva alle årene med lovsang har gjort med hans egen tro og hans egne bønner. Dette er den første av tre episoder med David.  

En gang ropte en tigger utenfor byen Jeriko ut en bønn, da Jesus nærmet seg: Herre Jesus Kristus, ha barmhjertighet med meg! Etter hvert har denne bønnen blitt en bruksbønn for millioner av mennesker og fått det enkle navnet "Jesusbønnen". Jostein Ørum snakker med prestelærer, kirkehistoriker og prest William Grosås om denne bønnen. Hva er det med den? Hvordan kan man bruke den? 

"Bønn er det viktigste du gjør i livet ditt," sier William Grosås i tredje samtale med Jostein Ørum, "for alt annet springer ut fra det." I denne episoden snakker vi om den egne bønnen, hvor det er bare Gud og meg. Noen kaller den stille stund, andre kaller den andaktsund eller fokustid eller hva som helst. William vil ikke gi altfor konkrete råd om hvordan man skal be, men vi kommer likevel inn på mange av de rådene som bønnemennesker har gitt opp gjennom kirkens historie i denne samtalen om bønn. 

Hva om man ikke erfarer Gud lenger? Høyskolelektor, skribent og prest William Grosås øser ut en mengde perspektiver på sammenhengen mellom kroppen og bønnen. Han starter i Bibelens ord om å bære kroppen fram som offer og trekker linjer gjennom bønner og gudstjenester helt opp til vår tid - og gir oss en forelesning om bønn. 

William Grosås, kjent fra podkasten Ulest, er gjest i de neste episodene av "Samtaler om bønn", hvor vi utforsker gamle bønner, liturgi og nattverd. Fra en bakgrunn fra Ungdom i Oppdrag, Filadelfia, Den norske kirke og nå som teologilærer ved NLA Høyskolen, forteller William, i samtale med Jostein Ørum, om sin entusiasme for gudstjenesten. En gudstjeneste rommer hele troen, sier William. Vi snakker om liturgi, om karsimatikk, om verdien av det kjente og å ikke bruke ark eller bøker eller storskjerm under gudstjenestene. 

"Be mindre," sier Eivind Arnevåg i denne episoden av Samtaler om bønn fra Frikirken, hvor han kommer med praktiske råd til vanlige mennesker om bønn. Bønner er ikke først og fremst lister og noe man skal gjøre for å komme gjennom. Bønn er å være sammen med Jesus. Det er ikke Gud som er vanskelig å finne, det er jeg. Vi snakker om å sammenligne oss med andres bønneliv og følelsen av å henge etter. 

Dette var siste episode med Eivind Arnevåg. «Samtaler om bønn» er snart tilbake med nye samtaler, denne gangen med William Grosås, lektor i teologi fra NLA og kjent fra podkastsuksessen «Ulest». 

Det er rart hvordan man kjenne et fellesskap med mennesker uten å snakke med dem, uten å vite noe om dem, men den erfaringen er det mange som opplever når man ber sammen. I denne samtalen om bønn snakker Jostein Ørum og Eivind Arnevåg om enhet mellom kristne – og hvilken rolle bønn kan spille i det.  Og mye annet.

Til Oslo Bønnehus kommer mange bare for å være der. Eivind Arnevåg snakker i denne episoden av "Samtaler om bønn" om værekraft. I Guds rike må man ingen ting. Heller ikke i bønn er det nødvendig å ha så mange ord og meninger og formuleringer, det er ofte nok å være ordløst til stede.