Det er skjærtorsdag, dagen det skar seg. Disiplene sovnet, Peter fornektet, og Judas forrådte med et kyss. Men midt i avsløringen av menneskets svakhet introduserer Jesus noe nytt: en nådepakt. Ved påskemåltidet omformer han den gamle feiringen til noe større. Han vasker føtter, bryter brød og viser en helt annen type makt: ikke den som hersker, men den som tjener. Og han gjør det med en inderlig lengsel etter å være sammen med sine egne, selv om han vet hva som venter.

Fra nattverdssalen følger vi Jesus ned i Getsemanehagen, der trykket av all verdens synd og sorg legges på ham. Svetten faller som blodsdråper. Han ber med skrik og tårer — ikke for sin egen del alene, men advarer disiplene: be om å ikke komme i fristelse. For mens Adam en gang sa nei til Faderens vilje i en hage, sier Jesus ja. Og med det snur han hele historien.

Bibelvers: