
Sign up to save your podcasts
Or


Gå til www.fotballpsykologi.no for å bli bedre kjent med mental trening i fotball og hvordan du kan lage fotballspesifikke mentale treningsprogrammer for enkeltspillere, lag og klubber.
Vårdagen 13.april 2014 kunne man høre supporterne klappe og rope av entusiasme da fjerdedommerens lystavle ble løftet. På tavlen var det et rødt titall og et grønt sekstisyvtall. Strømsgodsets rødhårede spiss med nummer ti på ryggen begynte å løpe mot sidelinjen. Øyeblikket senere sprintet spiller nummer sekstisyv ut på den grønne kunstgressbanen på Marienlyst Stadion, til øredøvende jubel fra supporterne. Med sine 15 år og 117 dager ble Martin Ødegaard den yngste spilleren gjennom historien til å spille i Norsk fotballs øverste divisjon. Minutter senere løp han mot dagens motstander Aalesunds mål, med ballen i beina. Med hurtige berøringer på ballen akselererte han mot Aalesunds forsvarsspillere. Tiendelet før de voksne forsvarsspillerne fikk tatt fra ham ballen, ble ballen rullet rolig ut til medspilleren to meter vedsiden av, som kontant banket ballen forbi keeper og i mål. Martin Ødegaard hadde akkurat markert seg i sin eliteseriedebut med en målgivende pasning. Og bare en måned senere markerer 15-åringen seg som tidenes yngste målscorer i ligaen da han spilte vegg med en medspiller før han hamret ballen nede i hjørnet av målet. På rekordtid hadde Ødegaard gått fra ukjent ungdomsfotballspiller til Norges nye superstjerne. 27.august, bare noen måneder etter sin eliteseriedebut, var han å finne i landslagsdrakt sammen med det ypperste av medspillere Norge kunne mønstre. Den høsten hadde unge Martin Ødegaard klaret til topps på både Don Balón-listens rangering av de 101 største fotballtalentene i verden, samt websiden Teamtalks rangering av verdens største fotballtalenter.
I Norge kjenner etter hvert mange til historien om Martin Ødegaard. Som lillebror begynte Martin tidlig å spille fotball sammen med sin halvannet år eldre storebror, hvor far Hans Erik var trener. Fotballpappaen Hans Erik, med sine 14 år som spiller i norsk toppfotball, var en erfaren og utdannet fotballtrener. Det året Martin slo gjennom i eliteserien jobbet Hans Erik som assistenttrener for seniorlaget til Mjøndalen, som på den tiden kjempet om opprykk til eliteserien. I tillegg var Hans Erik brennende opptatt av talentutvikling. Pappa har aldri snakket om å vinne eller å bli best, sa Martin. Han har kun snakket om utvikling. For Drammensfamilien var fotball en stor del av hverdagen, og knappe hundre meter fra barndomshjemmet lå den lokale fotballbanen, kalt Kjappen. Martin pleide å haste hjem fra skolen for å komme seg fortest mulig ut på Kjappen. Og i helgene møttes guttegjengen i titiden og holdt det gående med fotball til langt ut på ettermiddagen. En dag da Martin var rundt 7 år, var han på Kjappen sammen med Hans Erik. Da far gjerne ville hjem og spise middag, svarte Martin at han bare måtte skyte femti ganger til med høyrefoten, som var hans svakeste fot. Det var dagen da Hans Erik begynte å lure på om Martin kunne bli virkelig god til å spille fotball. Martin hadde oppdaget lidenskapen sin. Og fra Martin var 7-8 år har det vært veldig få uker, om noen, hvor han har trent mindre enn tjue timer med fotball, kunne Hans Erik fortelle. Selv etter at han slo gjennom på eliteserielaget til Strømsgodset hadde Martin 4-6 treningsøkter i uken for seg selv, i tillegg til de daglige treningene med A-laget. Men selv om treningsmengden alltid har vært stor, startet også Martin Ødegaard som breddefotballspiller. Frem til han var ti år gammel spilte Martin for bydelsklubben Drammen Strong hvor pappa var trener. Deretter gikk han over til å trene med de ett år eldre guttene i Strømsgodset for å få nok motstand. Derfra gikk det fort. Som 12-åring ble den lille Strømsgodsetspilleren kåret til turneringens beste spiller. Turneringen var for de beste 16-årslagene i hele Norge. Da han var 13 år begynte han å trene regelmessig med A-laget til Strømsgodset og som 15-åring fikk han sitt store gjennombrudd. I 2014 fikk Norge virkelig øynene opp for lysluggen fra Drammen. Et år som inneholdt både eliteseriedebut, landslagsdebut og overgang til en av verdens største klubber, Real Madrid. Mye av æren legger Martin på sin far og hvordan han ble fulgt opp de første årene av fotballdeltakelsen sin.
På en fotballturnering i Sunndalsøra løper en liten jente rundt på fotballbanen for første gang i organiserte former. Vi er på starten av årtusenet og lille Ada spiller sin første fotballturnering. I bygda hvor hun bor er det ikke nok jenter til å danne et jentelag, så hun spiller med guttene. Der gjør hun seg bemerket med en gang. Hun er storvokst for alderen, men fortsatt et lite barn. Stappfull av konkurranseinstinkt, treningsvilje og med en familie som er forelsket i fotball, er dette starten på en fotballkarriere som inneholder både seier i Champions League og utmerkelsen som Europas beste fotballspiller. Ada Martine Stolsmo Hegerberg er noe så sjeldent som en norsk fotballspiller i verdensklasse. Mor Gerd var i sin tid toppseriespiller for Trondheims-Ørn og far Stein Erik hadde en spillerkarriere på nest øverst nivå i Norge. Allerede to år før Adas fødsel hadde Stein Erik sørget for å ta trenerutdannelsen som i dag kalles UEFA B-lisens. Storesøster Andrine var en ivrig fotballspiller som tidlig fikk ambisjoner med sin fotballdeltakelse, og jobbet målrettet for å realisere disse ambisjonene. Selv om Ada vokste opp med flere hobbyer, var det en kultur i familien for at dersom man skulle delta på noe, så skulle det gjøres skikkelig. Skulle man delta på fotball, så skulle man gjøre sitt beste. Ikke mange år etter at hun deltok på sin første fotballturnering ble Ada med far og storesøster på egentrening. Far Stein Erik var dedikert til disse egentreningene og ønsket at døtrene skulle presse grensene sine på hver trening. Og med øvingen kom mestringen. Og med mestringen kom den ekstra motivasjonen til å øve enda mer. Det var ikke uvanlig at Ada la ned flere timer med trening hver dag både sammen med fotballaget hvor mamma Gerd var trener, eller på egentrening sammen med pappa og storesøster. Og på egentreningene med far var det ikke uvanlig at man presset kroppen til det ytterste. Man måtte bli kjent med grensene sine, mente Stein Erik. Den systematiske treningen fra tidlig alder førte til fremgang. Det hadde alltid vært mye fotball i hverdagen til Ada, men nå trappet hun ned på alle de andre hobbyene hun brukte tid på. Da familien flyttet til Oslo tok det ikke lang tid før Ada debuterte i toppserien, og som 16-åring ble hun trolig den yngste spilleren noen gang til å score hattrick da hun tre ganger på syv minutter hamret ballen bak serieleder Røas keeper. Allerede som 14-åring hadde hun blitt fast inventar på J16-landslaget hvor storesøster Andrine bar kapteinsbindet og dirigerte laget fra midtbaneposisjon. Og to år senere var 16-årige Ada på A-landslaget. I 2012 hadde Ada byttet klubb til Stabæk hvor hun ble toppscorer med 25 mål på 18 kamper, før hun begynte på livet som utenlandsproff både i Tyskland og Frankrike. Hun er en av veldig få som har reist Champions League pokalen over hodet sitt og en av enda færre med UEFAs utmerkelse for Europas beste fotballspiller.
Klokken er 07:30 og far står klar med kameraet. En etter en ruller sønnene forbi kameraet. Nede i parkeringskjelleren har familien satt i gang nok en egentreningsøkt på rulleski før resten av oss har rukket å spise frokost. Barna holder fortsatt barneskolealder og nå er nesten hele familien samlet der nede i parkeringskjelleren for å prøve å bli en liten promille bedre i dag enn de var i går. For familien Ingebrigtsen har halvveis aldri vært godt nok. På de gamle videoopptakene kan man se treårige Jakob trene for å bli slik som sine storebrødre. Rulleskitrening på morgenkvisten før barnehagedagen tar til. Selv uten noen formell kompetanse har far Gjert trent sine barn dag og natt, året rundt. Lagt til rette. Presset de under treningsøkter. Sjekket om de virkelig vil investere seg i denne livsstilen. For det er en livsstil. Skal man nå verdensklasse må mye forsakes. I 2012 løp storebror Henrik inn til EM gull og i 2016 kunne endelig Filip få sin EM-gullmedalje rundt halsen. Lillebror Jakob ønsker å bli som sine brødre. Kanskje bedre. To storebrødre med gullmedaljer i EM. Alle tre brødrene har spesialisert seg på å løpe 1500 meter. Ønsker du virkelig dette her, kunne far spørre sin tenåringssønn. Skjønner du virkelig hva som kreves for å nå verdenstoppen, og er du villig til å investere det som må til? Sønnen nikket.
Verdensklasseutøveren Wolfgang Amadeus Mozart hadde eksepsjonelt gode vekstforhold for sitt talent. Hans far Leopold var dypt interessert i hvordan musikk best kunne undervises for barn. Da Wolfgang var bare tre år gammel startet Leopold med systematisk musikkundervisning for sin unge sønn, hvor de sammen øvde på å komponere musikk. Som pedagog hadde Leopold en høy stjerne i musikkmiljøet, og hans bok om fiolininstruksjon var utbredt som lærebok i flere tiår. Fra tidlig alder fikk Wolfgang kvalitetsundervisning i timevis hver dag i sitt eget hjem. Da Wolfgang lagde sitt første mesterverk, Piano Concerto No.9, var han 21 år gammel og med 18 års intensiv hardtrening bak seg. 18 år med høye krav og mye støtte fra sin far.
Også Tiger Woods ble trent av sin pedagogutdannede far, Earl. Som far var Earl svært opptatt av at Tiger skulle begynne å trene golf så tidlig som mulig. Allerede da Tiger var syv måneder fikk han sin første golfkølle. Mye av Tigers første leveår gikk med på å se far slå golfballer om og om igjen hjemme i garasjen. Og i god tid før Tigers toårsdag var far og sønn allerede godt i gang med regelmessige golftreninger. Etter fireårsdagen ansatte Earl lærerassistanse fra profesjonelle golftrenere for å være helt sikker på at lille Tiger ville få den beste påvirkningen som var mulig å oppdrive. Som tenåring slo Tiger igjennom og ble omtalt som historiens største golftalent. Da hadde han allerede trent golf daglig siden han kunne gå. Tiger lå som nummer en på verdensrankingen fra 15.august 1999 til 29.august 2004. Det vi si i 264 uker i strekk! Ikke overraskende tilskriver også Tiger Woods sin far mye av æren for sin fantastiske karriere. Earl Woods stilte høye krav og gav mye støtte.
By Mortensholm MarkedsføringGå til www.fotballpsykologi.no for å bli bedre kjent med mental trening i fotball og hvordan du kan lage fotballspesifikke mentale treningsprogrammer for enkeltspillere, lag og klubber.
Vårdagen 13.april 2014 kunne man høre supporterne klappe og rope av entusiasme da fjerdedommerens lystavle ble løftet. På tavlen var det et rødt titall og et grønt sekstisyvtall. Strømsgodsets rødhårede spiss med nummer ti på ryggen begynte å løpe mot sidelinjen. Øyeblikket senere sprintet spiller nummer sekstisyv ut på den grønne kunstgressbanen på Marienlyst Stadion, til øredøvende jubel fra supporterne. Med sine 15 år og 117 dager ble Martin Ødegaard den yngste spilleren gjennom historien til å spille i Norsk fotballs øverste divisjon. Minutter senere løp han mot dagens motstander Aalesunds mål, med ballen i beina. Med hurtige berøringer på ballen akselererte han mot Aalesunds forsvarsspillere. Tiendelet før de voksne forsvarsspillerne fikk tatt fra ham ballen, ble ballen rullet rolig ut til medspilleren to meter vedsiden av, som kontant banket ballen forbi keeper og i mål. Martin Ødegaard hadde akkurat markert seg i sin eliteseriedebut med en målgivende pasning. Og bare en måned senere markerer 15-åringen seg som tidenes yngste målscorer i ligaen da han spilte vegg med en medspiller før han hamret ballen nede i hjørnet av målet. På rekordtid hadde Ødegaard gått fra ukjent ungdomsfotballspiller til Norges nye superstjerne. 27.august, bare noen måneder etter sin eliteseriedebut, var han å finne i landslagsdrakt sammen med det ypperste av medspillere Norge kunne mønstre. Den høsten hadde unge Martin Ødegaard klaret til topps på både Don Balón-listens rangering av de 101 største fotballtalentene i verden, samt websiden Teamtalks rangering av verdens største fotballtalenter.
I Norge kjenner etter hvert mange til historien om Martin Ødegaard. Som lillebror begynte Martin tidlig å spille fotball sammen med sin halvannet år eldre storebror, hvor far Hans Erik var trener. Fotballpappaen Hans Erik, med sine 14 år som spiller i norsk toppfotball, var en erfaren og utdannet fotballtrener. Det året Martin slo gjennom i eliteserien jobbet Hans Erik som assistenttrener for seniorlaget til Mjøndalen, som på den tiden kjempet om opprykk til eliteserien. I tillegg var Hans Erik brennende opptatt av talentutvikling. Pappa har aldri snakket om å vinne eller å bli best, sa Martin. Han har kun snakket om utvikling. For Drammensfamilien var fotball en stor del av hverdagen, og knappe hundre meter fra barndomshjemmet lå den lokale fotballbanen, kalt Kjappen. Martin pleide å haste hjem fra skolen for å komme seg fortest mulig ut på Kjappen. Og i helgene møttes guttegjengen i titiden og holdt det gående med fotball til langt ut på ettermiddagen. En dag da Martin var rundt 7 år, var han på Kjappen sammen med Hans Erik. Da far gjerne ville hjem og spise middag, svarte Martin at han bare måtte skyte femti ganger til med høyrefoten, som var hans svakeste fot. Det var dagen da Hans Erik begynte å lure på om Martin kunne bli virkelig god til å spille fotball. Martin hadde oppdaget lidenskapen sin. Og fra Martin var 7-8 år har det vært veldig få uker, om noen, hvor han har trent mindre enn tjue timer med fotball, kunne Hans Erik fortelle. Selv etter at han slo gjennom på eliteserielaget til Strømsgodset hadde Martin 4-6 treningsøkter i uken for seg selv, i tillegg til de daglige treningene med A-laget. Men selv om treningsmengden alltid har vært stor, startet også Martin Ødegaard som breddefotballspiller. Frem til han var ti år gammel spilte Martin for bydelsklubben Drammen Strong hvor pappa var trener. Deretter gikk han over til å trene med de ett år eldre guttene i Strømsgodset for å få nok motstand. Derfra gikk det fort. Som 12-åring ble den lille Strømsgodsetspilleren kåret til turneringens beste spiller. Turneringen var for de beste 16-årslagene i hele Norge. Da han var 13 år begynte han å trene regelmessig med A-laget til Strømsgodset og som 15-åring fikk han sitt store gjennombrudd. I 2014 fikk Norge virkelig øynene opp for lysluggen fra Drammen. Et år som inneholdt både eliteseriedebut, landslagsdebut og overgang til en av verdens største klubber, Real Madrid. Mye av æren legger Martin på sin far og hvordan han ble fulgt opp de første årene av fotballdeltakelsen sin.
På en fotballturnering i Sunndalsøra løper en liten jente rundt på fotballbanen for første gang i organiserte former. Vi er på starten av årtusenet og lille Ada spiller sin første fotballturnering. I bygda hvor hun bor er det ikke nok jenter til å danne et jentelag, så hun spiller med guttene. Der gjør hun seg bemerket med en gang. Hun er storvokst for alderen, men fortsatt et lite barn. Stappfull av konkurranseinstinkt, treningsvilje og med en familie som er forelsket i fotball, er dette starten på en fotballkarriere som inneholder både seier i Champions League og utmerkelsen som Europas beste fotballspiller. Ada Martine Stolsmo Hegerberg er noe så sjeldent som en norsk fotballspiller i verdensklasse. Mor Gerd var i sin tid toppseriespiller for Trondheims-Ørn og far Stein Erik hadde en spillerkarriere på nest øverst nivå i Norge. Allerede to år før Adas fødsel hadde Stein Erik sørget for å ta trenerutdannelsen som i dag kalles UEFA B-lisens. Storesøster Andrine var en ivrig fotballspiller som tidlig fikk ambisjoner med sin fotballdeltakelse, og jobbet målrettet for å realisere disse ambisjonene. Selv om Ada vokste opp med flere hobbyer, var det en kultur i familien for at dersom man skulle delta på noe, så skulle det gjøres skikkelig. Skulle man delta på fotball, så skulle man gjøre sitt beste. Ikke mange år etter at hun deltok på sin første fotballturnering ble Ada med far og storesøster på egentrening. Far Stein Erik var dedikert til disse egentreningene og ønsket at døtrene skulle presse grensene sine på hver trening. Og med øvingen kom mestringen. Og med mestringen kom den ekstra motivasjonen til å øve enda mer. Det var ikke uvanlig at Ada la ned flere timer med trening hver dag både sammen med fotballaget hvor mamma Gerd var trener, eller på egentrening sammen med pappa og storesøster. Og på egentreningene med far var det ikke uvanlig at man presset kroppen til det ytterste. Man måtte bli kjent med grensene sine, mente Stein Erik. Den systematiske treningen fra tidlig alder førte til fremgang. Det hadde alltid vært mye fotball i hverdagen til Ada, men nå trappet hun ned på alle de andre hobbyene hun brukte tid på. Da familien flyttet til Oslo tok det ikke lang tid før Ada debuterte i toppserien, og som 16-åring ble hun trolig den yngste spilleren noen gang til å score hattrick da hun tre ganger på syv minutter hamret ballen bak serieleder Røas keeper. Allerede som 14-åring hadde hun blitt fast inventar på J16-landslaget hvor storesøster Andrine bar kapteinsbindet og dirigerte laget fra midtbaneposisjon. Og to år senere var 16-årige Ada på A-landslaget. I 2012 hadde Ada byttet klubb til Stabæk hvor hun ble toppscorer med 25 mål på 18 kamper, før hun begynte på livet som utenlandsproff både i Tyskland og Frankrike. Hun er en av veldig få som har reist Champions League pokalen over hodet sitt og en av enda færre med UEFAs utmerkelse for Europas beste fotballspiller.
Klokken er 07:30 og far står klar med kameraet. En etter en ruller sønnene forbi kameraet. Nede i parkeringskjelleren har familien satt i gang nok en egentreningsøkt på rulleski før resten av oss har rukket å spise frokost. Barna holder fortsatt barneskolealder og nå er nesten hele familien samlet der nede i parkeringskjelleren for å prøve å bli en liten promille bedre i dag enn de var i går. For familien Ingebrigtsen har halvveis aldri vært godt nok. På de gamle videoopptakene kan man se treårige Jakob trene for å bli slik som sine storebrødre. Rulleskitrening på morgenkvisten før barnehagedagen tar til. Selv uten noen formell kompetanse har far Gjert trent sine barn dag og natt, året rundt. Lagt til rette. Presset de under treningsøkter. Sjekket om de virkelig vil investere seg i denne livsstilen. For det er en livsstil. Skal man nå verdensklasse må mye forsakes. I 2012 løp storebror Henrik inn til EM gull og i 2016 kunne endelig Filip få sin EM-gullmedalje rundt halsen. Lillebror Jakob ønsker å bli som sine brødre. Kanskje bedre. To storebrødre med gullmedaljer i EM. Alle tre brødrene har spesialisert seg på å løpe 1500 meter. Ønsker du virkelig dette her, kunne far spørre sin tenåringssønn. Skjønner du virkelig hva som kreves for å nå verdenstoppen, og er du villig til å investere det som må til? Sønnen nikket.
Verdensklasseutøveren Wolfgang Amadeus Mozart hadde eksepsjonelt gode vekstforhold for sitt talent. Hans far Leopold var dypt interessert i hvordan musikk best kunne undervises for barn. Da Wolfgang var bare tre år gammel startet Leopold med systematisk musikkundervisning for sin unge sønn, hvor de sammen øvde på å komponere musikk. Som pedagog hadde Leopold en høy stjerne i musikkmiljøet, og hans bok om fiolininstruksjon var utbredt som lærebok i flere tiår. Fra tidlig alder fikk Wolfgang kvalitetsundervisning i timevis hver dag i sitt eget hjem. Da Wolfgang lagde sitt første mesterverk, Piano Concerto No.9, var han 21 år gammel og med 18 års intensiv hardtrening bak seg. 18 år med høye krav og mye støtte fra sin far.
Også Tiger Woods ble trent av sin pedagogutdannede far, Earl. Som far var Earl svært opptatt av at Tiger skulle begynne å trene golf så tidlig som mulig. Allerede da Tiger var syv måneder fikk han sin første golfkølle. Mye av Tigers første leveår gikk med på å se far slå golfballer om og om igjen hjemme i garasjen. Og i god tid før Tigers toårsdag var far og sønn allerede godt i gang med regelmessige golftreninger. Etter fireårsdagen ansatte Earl lærerassistanse fra profesjonelle golftrenere for å være helt sikker på at lille Tiger ville få den beste påvirkningen som var mulig å oppdrive. Som tenåring slo Tiger igjennom og ble omtalt som historiens største golftalent. Da hadde han allerede trent golf daglig siden han kunne gå. Tiger lå som nummer en på verdensrankingen fra 15.august 1999 til 29.august 2004. Det vi si i 264 uker i strekk! Ikke overraskende tilskriver også Tiger Woods sin far mye av æren for sin fantastiske karriere. Earl Woods stilte høye krav og gav mye støtte.