Tenk deg at du går inn på et apotek i fremtiden og kjøper en hjelm som stimulerer hjernen din på en måte som gjør at du får lyst til å jogge hver morgen, spise sunt, håndtere barna med ubegrenset tålmodighet og elske jobben din. Du gjør alt sammen med en dyptgripende glede og motivasjon. Behovet for å spise unødvendig mye sjokolade på kvelden har forsvunnet helt, mens du isteden fyser på brokkoli og en skje med tran. Er dette science fiction, eller fremtidens psykiske helsevern? Hvis vi kan manipuleres til å like alt som er sunt, være tålmodige med barna, aldri handle irrasjonelt, alltid tenke oss om, være vennlig og smidig i kontakt med andre og så videre, ved hjelp av bio-tekniske verktøy en gang i fremtiden, setter dette vår opplevelse av fri vilje i et snodig lys. 
Er du blant de som synes tematikken rundt vår frihet eller mangel på frihet er interessant, og gjerne vil høre mer, har jeg laget en episode til om fri vilje på min Patreon-konto. På Patreon kan du abonnere på SinnSyns mentale treningsstudio, og som abonnent av SinnSyn får du tilgang til masse ekstra episoder av SinnSyn, bøkene mine som lydbøker, meditasjonsveiledning, masse videoforedrag og mye mer. Hvis du melder deg inn nå for å dykke videre ned i spørsmålet og ansvarets og frihetens psykologi, kan du bla deg frem i premium-katalogen på Patreon og finne episode #57 - Ansvar, skyld og fri vilje. Takk for at du hører på SinnSyn, og velkommen til mer SinnSyn på Patreon. Nå skal vi inn i narsissismen skjøre landskap. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.

 Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

#360 - Spørsmålet om frihet

Psykolog Sondre Risholm Liverød har som mål å si noe nytt om ting du har tenkt på før, eller si noe selvfølgelig om ting du aldri har tenkt på. SinnSyn handler om å observere menneskers indre liv. Det handler om å innse at alt du trodde du visste om deg selv er feil, eller forvrengt av nevroser. Hvis ikke du har lært noe nytt om menneskets sjelsliv i løpet av en episode, og kjent tilløp til latter, er episoden mislykka. I så fall må du høre en episode til. Denne podcasten tilstreber å servere innsikt med en porsjon humor til fagfolk og «folk flest». Coverart av fotograf Tom Knudsen 
Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.

 Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Education

Training

Language Courses

Higher Education

K-12

Educational Technology

Social Sciences

Science & Medicine

Science

Health & Fitness

Mental Health

Self-Improvement

Når vi ikke bruker hodet, men lar hjernen gå på tomgang, vil den ofte havne i et rastløst spor hvor den slurer rundt på tilfeldige bekymringer.
Etter å ha meditert i tusenvis av timer, blir du mindre reaktiv på stressutløsere, hjernens evne til å regulere følelser forbedres og kroppen frigjør mindre av stresshormonet kortisol. Meditasjon på medfølelse resulterer i høyere nivåer av empati, noe som gjør det mulig å bedre forstå andres lidelser. I tillegg øker det sjansene for at du vil iverksette tiltak for å hjelpe mennesker i nød.
Etter hvert som konsentrasjonsnivået øker, avtar tankevandringen. Dette er spesielt gunstig for mennesker som har en tendens til å bli fanget opp i sine egne liv. Når vi fanges av tanker, følelser og bekymringer, blir vi også i langt større grad selvsentrerte, noe som igjen gir oss mindre overskudd til andre.
Fordelene med meditasjon er betydelige, og i dagens episode skal vi se at det er vitenskapelig belegg for slike påstander om mental disiplinerende teknikker. 
Det viser seg at hvileløs tankevandring, altså det hjernen gjør av seg selv når vi ikke bruker den til noe annet, er spesielt skadelig for vårt mentale liv. Når hjernen slurer på tomgang, går den gjerne til bekymringer og assosierer fritt rundt potensielle farer og vonde minner, noe som gjør at det å ikke tenke på noe, ofte blir til en rastløs bevegelse i destruktiv mental aktivitet som igjen øker stressnivået vårt. Man sier til barn at det er viktig å kjede seg, men kanskje man skal legge til at når man kjeder seg, bør man samtidig ta litt kontroll på egen oppmerksomhet, slik at den ikke blir til en rastløs dagdriver hvor to timer på sofaen gjør at vi skader selvfølelsen vår samtidig som vi kjenner på høy grad av stress. 
Hva skjer i hjernen når vi mediterer? Hva er fordelene ved å gjenvinne kontroll på eget indre liv, og hva vil det si å gå rundt med et rastløst mentalt maskineri, eller en «monkey mind»? Det blir sentrale spørsmål i dagens episode av SinnSyn.   Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.

 Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

#461 - Monkey Mind

Jeg har snakket med journalist i Fædrelandsvennen Babak Siami om bruken av Sosiale medier. Hva gjør det med vår mentale helse? Hva gjør det rent fysisk med hjernen? Påvirker det vår fysiske helse på noen måter? Generelt sett kan man si at svaret er et entydig «JA» på disse spørsmålene, og i dagens episode skal vi se på hvordan disse sosiale appene innvirker på livet vårt.
Mye av den "krisemaksimeringen" jeg selv har bedrevet i denne sammenheng, er ofte understøttet av boken til Jaron Lanier som gir deg ti gode grunner for å slette dine kontoer på sosiale medier. Mye av bekymringen min er også knyttet til klinisk praksis hvor jeg mener å se en tendens til at mennesker sliter i stadig større grad med konsentrasjon og dyp tenkning. Det er ikke sikkert det er direkte knyttet til sosiale medier, men jeg har en magefølelse på at det foreligger en link her som er viktig å ta på alvor. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.

 Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

#460 - SoMe

I dag skal jeg reflektere over et ganske bestemt poeng: Mange av oss er tilbøyelige til å snakke oss selv ned, kritisere oss selv for små feiltrinn og tidvis mobbe, sjikanere og trakassere oss selv dersom vi gjør noe uomtenksomt, flaut eller sleivete. Vi behandler oss selv på måter vi ikke ville behandlet andre på. Hvorfor er det slik, og hva fører det til? Det er dagens spørsmål.
Jeg kan med en gang si at motgiften mot ubønnhørlig selvkritikk er selvmedfølelse. Hvis du synes det høres litt kleint ut, så er du sannsynligvis blant dem som kritiserer deg selv ganske mye og holder deg selv til høye standarder. I så fall er det enda viktigere at du følger med i dagens episode. 
Det kan være krevende å øve opp sin selvmedfølelse når du er vant til å piske deg selv i gang. Kanskje vil du ikke bruke tid på noe som vekker assosiasjoner til selvhjelpslitteratur. Men det lønner seg. Psykolog Kristin Neff (2009) oppsummerer en rekke fordeler ved å øve opp sin selvmedfølelse. Overordnet ser man en sammenheng mellom selvmedfølelse og velvære. MacBeth og Gumley (2012) gjennomførte en metaanalyse av 20 studier, der de undersøkte sammenhengen mellom selvmedfølelse og psykopatologi. De fant da støtte for at selvmedfølelse beskytter mot angst og depresjon. Neff (2003) har funnet at dette gjelder selv når man kontrollerer for selvkritikk som variabel. Ifølge Gilbert (Gilbert & Irons, 2005) kan dette forklares fysiologisk ved at selvmedfølelse deaktiverer det han omtaler som kroppens trusselsystem og aktiverer systemer som bidrar til opplevelse av trygghet og velvære. Mennesker med høy grad av selvmedfølelse ser ut til å oppleve flere positive emosjoner – ikke fordi de skyver negative følelser vekk, undertrykker dem eller bytter dem ut med positive tanker, men fordi de omfavner dem som viktige signaler.
Mennesker med selvmedfølelse ser dessuten ut til å kunne opprettholde motivasjonen i større grad i møte med motgang. Det er ikke slik at selvkritikk virker motiverende. Når en erkjenner egen sårbarhet og er komfortabel med den, blir ikke fallhøyden like stor. Med lavere fallhøyde trenger en heller ikke å gi opp i frykt for å feile. At grad av selvmedfølelse knyttes til grad av motivasjon, kan også bidra til å forklare at selvmedfølelse knyttes til (lavere risiko for) depresjon. Når vi ikke har konkrete farer å kjempe imot, skaper vi våre egne. Så hvordan kan du bli vennligere med deg selv? Begynn med å observere hva som kjennetegner din indre dialog. Er du krass og nedvurderende, eller vennlig? Forsøk å registrere dette over tid, for å bli bevisst hvordan det påvirker deg i hverdagen. Etter hvert kan du forsøke å endre dialogen. Kanskje de skarpeste kommentarene kan nyanseres? Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.

 Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

#459 - Introvert psykopat

Noen forstå andres følelser, men utnytter det til egen fordel. Andre er overdrevent empatiske og har en tendens til å overta andres smerte. Begge deler er problematikk knyttet til empati og medfølelse. 
Emosjonelt intelligente mennesker er forståelsesfulle og lite dømmende. Det er i utgangspunktet positivt, men det kan også føre til at de overser feil og mangler hos andre – noe narsissisten gledelig benytter seg av.
I dagens episode skal jeg snakke om medfølelse og empati, men samtidig skal vi se litt på det motsatte, nemlig mangel på empati og innlevelse. Noen mennesker forstår andres følelser, men de føler dem ikke selv. Hvis man kobler dette med en litt tvilsom moral, får man mennesker som er villig til å spille et spill med andres følelser for å oppnå egne fordeler. Det er det vi kaller en narsissist. 
På andre siden finner vi det noen kaller en empatiker. Det er mennesker som har mye empati, som lar andres følelser oversvømme dem, men som ikke helt klarer å sette adekvate grenser. De mangler filter og har en tendens til å overta andres følelser. Når de skal fungere som hjelpere, klarer de ikke å holde "passe avstand", men opplever snarere å bli "smittet" av andres smerte. De kan se ut som gode hjelpere, men de blir utbrent i løpet av kort tid.  Det er i grenseoppgangen mellom narsissisme og overdreven empati vi skal bevege oss i dagens episode.  Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.

 Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

#458 - Narsissisten & Empatikeren

Hva vil det si å være klok eller vis? Det er vel ikke det samme som å være kunnskapsrik? Jeg kjenner folks som har hodet sitt stappfullt av kunnskap, men som er ganske vanskelige å forholde seg til. Noen av dem er også vanskelig å like. Når jeg i dagens episode skal snakke om klokskap, snakker jeg altså ikke om nivå av kunnskap, men om en litt annen kvalitet. Kloke mennesker er nok ofte kunnskapsrike, men de er også mennesker man graviterer mot fordi man trives, trygges, stimuleres og vokser i deres nærvær. Hva kan og har de kloke som vi andre ikke har? Det er det sentrale spørsmålet i dagens episode.
På Wkipedia kan man lese at visdom kan defineres som kunnskap oppnådd av egen erfaring og dermed å kunne dømme hva som er rett handling i en gitt situasjon. Visdom kan også defineres på mange andre måter og sett i sammenheng med flere forskjellige ting, f.eks. moral, innsikt, forståelse, medfølelse og høy levealder, og anses som en sjelden, positiv, personlig egenskap, eller som en dyd i de fleste trosretninger. Intelligens, følelser og spiritualitet har også likheter med visdom, men er ikke det samme. For eksempel er det mulig å ha intelligens og derfor forstå hva noe er, men likevel mangle praktisk erfaring til å vite hvorfor det er sånn. Likevel er det ikke slått fast en bestemt definisjon om nøyaktig hva det betyr å være vis, men det finnes en bok som heter «Wiser», utgitt i 2020, av Dilip Jeste som tar for seg vitenskapelige studier av klokskap kombinert med konkrete tips om hvordan man blir klokere, og nettopp det blir utganspunktet for en denne episode her på SinnSyn.  Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.

 Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

#360 - Spørsmålet om frihet

Download our free app to listen on your phone