Der står du

midt i din egen vei

bredbeint og med armene i kors

her kommer ingen forbi, sier du

ikke du selv engang

for det er en viss risiko

du har hørt rykter

om et stup

baki her

baki der

ikke at du har sjekket

men mange har gått

før du kom

for å sikre veien

og ikke kommet tilbake

så det er best å være føre var

Her står du

og tar ansvar

passer på

at ingen går på trynet

at det skal vise seg

at de ikke kan fly

hvis de kaster seg utfor

at de ikke kan klatre opp igjen

at det ikke skal gå

eller verst av alt

at det skal vise seg

at de har kunnet fly

hele jævla tiden

*

Jeg hadde trehundredeogåttifiretusen grunner til å ikke satse på skrivingen. Til ikke engang å prøve. Jeg hadde jo ikke tid, må vite. Jeg hadde et helt liv som måtte leves og regninger som måtte betales, og en fornuft som ropte til meg at jeg måtte høre etter. Og dessuten tar bøker årevis å skrive, og trenger dager i strekk for i det hele tatt å kunne begynnes på.

Det var i hvert fall det jeg fortalte meg selv.

Og hvem har vel en sånn luksus?

Og hva om jeg feilet, om jeg brukte masse tid, og endte opp med ingenting?

Så lenge jeg ikke prøvde engang, kunne jeg i det minste alltid tenke at jeg en gang hadde hatt muligheten. At jeg en gang hadde hatt et talent. At jeg på et vis hadde ofra meg. At jeg var en martyr. At det gjorde meg litt hellig.

Og hva om jeg prøvde, men det viste seg at jeg ikke egentlig ønsket meg det jeg trodde jeg trodde jeg ønsket meg. At det jeg higet etter, egentlig bare var en distraksjon?

Men verst av alt var frykten for at jeg skulle lykkes, og innse at jeg hadde kastet bort så utrolig mye tid på å ikke gjøre det jeg egentlig ville innerst inne.

Så jeg lot det være. Så innmari lenge, lot jeg det være.

Helt til jeg skjønte at det var bedre å vite.

Helt til jeg skjønte at jeg hadde tid.

At fem minutter om dagen kunne utrette underverker.

At alle grunnene jeg ga meg selv, ikke var egentlige grunner. At det var hindre jeg satte i veien, så det skulle føles bedre for meg å ikke følge drømmene mine.

Ikke stå i veien for deg selv.

Forresten: Hvis du skriver, eller drømmer om å skrive, men ikke vet hva du skal skrive om, synes jeg du skal bli med på Praksisprat på mandag klokken 12. Da skal jeg snakke om hvordan du kan begynne, selv om du ikke har noen ideer! Meld deg inn i Praksisprat på Facebook, svar på spørsmålene og godta gruppereglene, så slipper jeg deg inn. (Det er gratis ;)

Din Kaja

Get full access to Hei kjære med Kaja Kvernbakken at kajakvernbakken.substack.com/subscribe