Vi takker for 5 år med Parkpodden

Parkpodden nærmer seg siste dans, og det føles naturlig å ta et lite oppgjør med vår egen historie. Mimringen sitter løst, men det gjør også alvorspraten. Spesielt når det gjelder Bergen kommunes sviktende satsing på ungdomskultur. Kjartan – som har fulgt feltet lenger enn de fleste – beskriver hvordan et helt kulturområde har blitt redusert til noen pliktige linjer i en rapport. Forestillingen om at det kan krympes ytterligere føles nesten absurd, men er likevel fullt mulig i dagens klima.

Samtalen sklir videre inn i de mer eksistensielle spørsmålene. Hvor går grensen for hvilke «lyter» man tåler hos venner og kollegaer? Er det for eksempel tenkelig å være kollega med en nynazist?
Idrettens rolle i verden får også gjennomgå: Er det virkelig fotballen som skal frelse oss, eller ligger håpet i kunsten?

På veien innom fotballforeldre, organisert idrett og diverse kulturfenomener dukker det opp en overraskende mengde ting vi må google for å sjekke at de ikke har en obskur kobling til «nazi»-historikk.

Og så viser det seg at et diorama, som jeg lenge trodde var et slags prevensjonsmiddel, faktisk er noe helt annet – og til og med anbefales av Kjartan som min nye hobby. Vi tar gjerne imot flere forslag til både hobby og nye karrierevalg – helst noen som ikke krever faktasjekk for å utelukke en fascistisk tilknytning.

NB! Tyske skiver er ikke det korrekte navnet på sandkaker. Det er to forskjellige men akk så like kaker.

Har du noen kommentarer eller innspill, så vil vi gjerne høre fra deg:

[email protected]