Framtidas studenter søker trygghet og nærhet til arbeidslivet. På USN har vi tatt dette behovet på alvor, og vi er det eneste universitetet som tilbyr næringsbachelor for studenter innen idrettscoaching og helse- og treningsfysiologi. Dette er to studieprogram som utdanner til en kritisk kompetanse i samfunnet. I denne episoden for du høre mer om:

•  hvorfor USN scorer høyest i landet på tilfredshet blant studentene i idrett og friluftsliv
• hvordan studier hos oss gi deg et fortrinn i jobbjakten etter endt studie
• hvordan en utdanning som helse- og treningsfysiolog eller idrettscoach kan gi deg verdens beste jobb! 

Gjester i episoden er Ada Margrethe Seim, leder for studentdemokratiet på USN, og Selina Falck, idrettstudent og leder for Adrenalin linjeforening. Programleder er Solfrid Bratland-Sanda, professor i idrett, fysisk aktivitet og helse ved USN studiested Bø.

Relevante lenker:

USN Bachelor i trening, ernæring og helse - fordypning helse- og treningsfysiolog
USN Bachelor i idrettscoaching
Beskrivelse av helse- og treningsfysiolog (Store Norske Leksikon)

Næringsbachelor på USN
Studiebarometeret
NRK: USN har landets mest fornøyde studenter på idrett og friluftsliv!
USN kandidatundersøkelse: 85% av alle studentene er i jobb innen tre måneder etter endt utdanning!
USN studiested Bø: Bø kåret til Norges beste studiested!
USN studentorganisasjoner og linjeforeninger

Idrettens samfunnsansvar handler blant annet om å være en inkluderende arena gjennom å skape idrettsglede for alle i samarbeid med skoler, kommuner og lokalsamfunn. Ett slag av gangen er en ideell organisasjon som i samarbeid med golfklubber skaper muligheter for rehabilitering og sosial integrasjon gjennom golf, og gi deltakerne en ny sjanse i livet. Så langt har Et slag av gangen samarbeidet med over 70 golfklubber og gitt tilbud til over 3 500 mennesker, og det er lagt ned over 220 000 timer med frivillig arbeid i disse tilbudene.

I denne episoden møter du Marianne Smith Maglie, leder i organisasjonen Ett slag av gangen. Hun har lang erfaring med etablering og drift av tiltak rettet mot personer i sårbare livssituasjoner i flere idretter, blant annet som leder i idrettslag og som en av initiativtakerne til Fotballstiftelsen og gatefotball. Du får lære mer om hva Ett slag av gangen driver med, hvilke tilbud de har, hvilke erfaringer deltakere og klubber har med disse tilbudene, og ikke minst hva du bør tenke på hvis du ønsker å starte idrettstilbud for personer som faller utenfor andre tilbud.

Programleder er Solfrid Bratland-Sanda, professor i idrett, fysisk aktivitet og helse ved USN studiested Bø.

Relevante linker:

Rapport om samfunnseffekter av Et slag av gangen (utarbeidet av Oslo Economics)
Et slag av gangen samarbeidspartnere
ABC for god psykisk helse
Artikkel om golf og helsegevinster (omtale av studien til professor Jan Ove Tangen, publisert i Norsk golf september 2012)
Norges golfforbund: Golf og helse

Verden blir farligere og mer uforutsigbar, og regjeringen har definert 2026 som totalforsvarsåret i Norge. Hvordan er det relevant for oss som driver med fysisk aktivitet, trening og idrett? Og hvorfor bør vår kompetanse anerkjennes som kritisk kompetanse i samfunnet?

I denne episoden av Trenerstudenten møter du Jarle Løwe Sørensen, førsteamanuensis og leder for USN senter for sikkerhet, krisehåndtering og beredskapsledelse og Solfrid Bratland-Sanda, professor i idrett, fysisk aktivitet og helse på USN studiested Bø. Sammen snakker vi om totalforsvar, egenberedskap og hvordan trenerstudentenes og treningsfaglig personells kompetanse er kritisk for å styrke befolkningens motstandsdyktighet.

Historisk sett kom kroppsøving inn som fag i skolen på 1840-tallet for å styrke fysisk form til gutter slik at de blant annet kunne forsvare landet i krig. Den organiserte idretten i det moderne Norge har også sitt opphav fra skyttervesenet og idrett som en forsvarssak. Dette handlet også om landets beredskap og forsvarsevne, og disse momentene har igjen aktualisert seg med de store og komplekse utfordringene som både Norge og resten av verden står ovenfor. Dette er aktualisert i en sak publisert på TV2 2. januar 2026: https://www.tv2.no/nyheter/det-har-skjedd-noko-med-det-norske-folk-alarmen-bor-ga/18349290/

I DSB sin oversikt over totalforsvarsåret 2026 er det særlig styrking av motstandsdyktighet i befolkningen hvor vi som har kompetanse på planlegging, tilrettelegging, gjennomføring, oppfølging og evaluering av fysisk aktivitet blir viktig. Dette, og hvorfor vår kompetanse i forebygging er helt sentralt for beredskap får du høre mer om i denne episoden.

Hvis du har innspill eller kommentarer på det vi snakker om i denne episoden så ta gjerne kontakt!

Nyttige lenker:
Norges idrettsforbunds historie
Store Norske Leksikon om kroppsøving
Store Norske Leksikon om idrettens historie i Norge

Du kjenner henne kanskje best fra skibakken hvor hun har høstet medaljer i både telemark, alpint og skicross, og nå sist så du henne vinne "Mesternes mester" i 2025. Men, visste du at Hedda Berntsen også har en doktorgrad i idrettspsykologi med spesialkompetanse om den støttende treneren? Hedda jobbet i flere år på idrett ved USN studiested Bø, nå jobber hun med pedagogikk i grunnskolelærerutdanningen på USN studiested Vestfold.

I denne episoden av Trenerstudenten får du svar på hva den støttende treneren er, og hvorfor det å være kontrollerende trener ikke er så klokt Vi snakker om de tre grunnleggende psykologiske behovene autonomi, kompetanse og tilhørighet og hvorfor utøvere som blir møtt på disse behovene trives bedre med idretten sin. Hedda forteller også om hvilke prinsipp og verdier den støttende treneren bør jobbe etter, her er viktige stikkord:
- utøverperspektivet (er det utøvernes eller trenerens ambisjoner)
- idrettens egenverdi og gøyfaktoren (lek og kreativitet gjør idretten gøy og bedrer ferdigheter)
- superkompensasjon og restitusjon

Har du spørsmål til episoden så ta gjerne kontakt med Hedda ([email protected]) og Solfrid ([email protected]).
 
Nyttige linker:
Hedda Berntsen doktorgradsavhandling
Kronikk "En støttende trener kan beskytte mot mentale helseplager i idretten"
Kronikk "Litt mer gøy gir mye større treningsvillighet"

Magelssen et al (2022) Is there a contextual interference effect of sub-elite alpine ski racers learning complex skills

6.april er FNs internasjonale dag for idrett for utvikling og fred, og verdensdagen for fysisk aktivitet. I 2025 er temaet for FNs internasjonale dag «Leveling the Playing Field: Sport for Social Inclusion». Idrett som arena for sosial inkludering er viktig for både barn, ungdom, voksne og eldre, uavhengig av om du har helseutfordringer eller funksjonsnedsettelser. En gruppe som ofte opplever sosial isolasjon er personer med demens, og i denne episoden setter vi derfor fokus på hvordan et pilotprosjekt om gåfotball i Flint fotball har blitt en suksess for tilhørighet, mening og mestring for personer med demens i Tønsberg og Færder kommuner. 

Du vil få høre mer om hva gåfotball er, hvorfor det har vist seg å være så stor suksess for personer med demens og deres pårørende, og du vil få lære mer om erfaringene til frivillige trenere som følger spillerne med demens ute på fotballbanen. Du får også svar på hvilken internasjonal toppfotballklubb som bruker gåfotball før kamp, hvilke forkunnskaper du trenger for å bli frivillig trener for deltakere med demens, og om personer med demens faktisk kan lære nye ting.

Gjester i denne episoden er Kjell Einar Hamnes, leder gåfotball i Flint fotball, og Grete Breievne, førsteamanuensis og sykepleier fra USN. Har du spørsmål, ta gjerne kontakt med Kjell Einar ([email protected]) eller Grete ([email protected]). Programleder er professor Solfrid Bratland-Sanda, USN ([email protected]).

Pilotprosjektet som omtales i denne podcastepisoden har mottatt støtte fra Stiftelsen Dam. En grundig formidling av funn fra dette pilotprosjektet ble presentert i Forskningstimen på USN campus Drammen 7.mars 2025, lenke til presentasjonen finner du her: https://vimeo.com/1065078046?from=outro-embed. I tillegg er det utarbeidet en veileder for gåfotball for personer med demens: Nasjonalforeningen for folkehelsen sin veileder for gåfotball for personer med demens

Andre relevante lenker:
https://www.flintfotball.no/2023/06/14/gaafotball-for-personer-med-demens/
https://www.tonsberg.kommune.no/aktuelt/liker-du-a-bevege-deg-gafotball-for-personer-med-demens.30281.aspx
https://www.tv2.no/video/underholdning/her-herjer-gunnar-92-pa-fotballbanen/20063370
https://gaafotball-norge.no/demens-g-fotball
https://www.dementiauk.org/information-and-support/stories/brians-story-walking-football-has-so-many-benefits-for-people-living-with-dementia/
https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/17430437.2020.1825383

Flint fotball sine punkter for klubber som ønsker å starte opp med gåfotball for personer med demens:

1. Det må være etablert et samarbeide mellom kommune, lokal demensforening og klubb.
2. Treningsperioden er normalt å la følge skoleåret.
3. Tidspunkt for trening er fordelaktig å legge på et tidspunkt som pårørende har muligheter for å følge deltakerne. 
4. Treningstiden må være fast, men kan variere litt mellom ute- og innesesong.
5. Det bør ligge på mellom 10 – maks 12 deltakere, til dette kreves et areal tilsvarende en håndballbane. (20*40m)
6. Det må være lokale med mulighet for sosial samling med beverting knyttet til treningslokalene.
7. Pårørende må få muligheten til å kunne følge treningen hvis de ønsker, sitte i et lokale for sosial samling eller lufte seg mens trening pågår. De må selv kunne velge.
8. Det kreves minimum en ass. trener pr deltaker pluss en hovedtrener. I noen tilfeller kan det være behov for to ass. trenere pr. deltaker.
9. Med 12 deltakere må det være tilgjengelig en stamme på 16 – 18 frivillige. Da må man forvente at ikke alle kan stille på alle treninger. (Sykdom, ferie og arbeide kan fører til fravær)
10. Det bør være 1 hovedtrener, med 1 – 2 som kan steppe inn i den rollen ved sykdom eller annet forfall fra hovedtrener. Det bør være en kjerne av ass. trenere som ikke rullere for mye.
11. Det kreves også 6 – 8 frivillige, som kan ordne beverting og lokalet for sosial samling. Alle frivillige bidrar både til rigging av lokalet for sosial samling før og etter trening.
12. Trener bør være til stede 30 – 15 min før trening, for å ta imot deltakere som kommer tidligere. Deltakere og frivillige møter i lokalet for sosial samling.
13. Det kreves ikke at deltakere eller ass. trenere har spilt fotball før, men at de har interesse for idrett.
14. Det er viktig at alle frivillige er sosialt utadvendt, med godt humør.
15. Alle frivillige må gjennomgå kommunens eller Nasjonalforeningens kurs for frivillige som skal omgås personer med demens.
16. Sammen med klubben, kommunens demenskoordinator og lokal demensforening setter man kriteriene for hvilke deltakere som kan delta. Hjemmeboende, personer på institusjon eller begge deler.
17. Øvelser må være planlagt. Her finnes det en rekke tips fra Flint Gåfotball, som er utarbeidet og vurdert av forskere.
18. Det må etableres en arbeidsgruppe hvor rep. fra kommune, lokal demensforening og klubb, som jobber sammen for å utvikle tilbudet, og fordeler rollene.
19. Det kan være mye å vinne på at noen fra arbeidsgruppa tar turen til en trening i Tønsberg for å lære. Alle som har vært her tidligere føler at det har hvert til hjelp for dem, for å lykkes. (Ta kontakt med Kjell E. Hamnes på mobil 92601313, for å avtale tid).
20. Alle frivillige, pårørende og deltakere må skrive under samtykkeerklæring i forhold til media og bildebruk. Alle frivillige må skrive under taushetserklæring.

Hvordan kan fysisk aktiv læring skape et mer inkluderende klasserom? Hva skjer når kroppsmisnøye og utrygghet står i veien for deltakelse? I denne episoden dykker vi ned i det vanskelige temaet om når utrygghet og kroppsmisnøye blir barrierer for å delta i fysisk aktivitet i skole. Du får vite mer om hva lærere, fagarbeidere og assistenter kan se etter for å oppdage utrygghet blant elevene i fysisk aktiv læring, og hva vi kan gjøre for å inkludere og skape mestring, glede og tilhørighet for elever i læringsaktiviteter som involverer fysisk aktivitet og kroppslig bevegelse. Gjest i episoden er førsteamanuensis Trine Tetlie Eik-Nes fra NTNU (https://www.ntnu.no/ansatte/trine.t.eik-nes), en internasjonal kapasitet på tematikken kroppsbilde, kroppsmisnøye, spiseforstyrrelser og kroppsskam.
 
Denne episoden er del 4 av en miniserie om fysisk aktiv læring, produsert fra prosjektet "Fysisk aktiv læring og inkluderende læringsmiljø". Dette prosjektet er ledet av Universitetet i Sørøst-Norge i samarbeid med Høgskulen på Vestlandet, Helle skole og Sannidal ungdomsskole i Kragerø kommune. Prosjektet har fått økonomisk støtte fra Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør (https://www.sparebankstiftelsensor.no/).

Sjekk gjerne ut disse lenkene om ting vi snakker om i episoden:
Physical literacy: https://movementwise.org/expert/dean-kriellaars/
Kronikk om utrygge kropper i idrett: https://www.forskersonen.no/barn-idrett-kronikk/for-barn-kan-idretten-vaere-en-trygg-arena-i-en-utrygg-verden/2193386
Forskning på forebygging av spiseforstyrrelser: https://hsph.harvard.edu/research/eating-disorders-striped/
Volleyball i skole: https://volleyball.no/volleyball-i-skolen/
https://www.forskning.no/overvekt-samfunn/ikke-snakk-stygt-om-andres-kropp/1949663

Denne episoden er del 3 av en miniserie om fysisk aktiv læring, produsert fra prosjektet "Fysisk aktiv læring og inkluderende læringsmiljø" (https://www.usn.no/forskning/forskningsgrupper-og-senter/natur-helse-og-miljo/helse-og-trening-i-et-livslopsperspektiv/fysisk-aktivitet-i-skolen-og-fysisk-aktivitet-i-fag/). Prosjektet er ledet av Universitetet i Sørøst-Norge i samarbeid med Høgskulen på Vestlandet, og Helle skole og Sannidal ungdomsskole i Kragerø kommune. Prosjektet har mottatt økonomisk støtte fra Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør (https://www.sparebankstiftelsensor.no/). 

Denne episoden tematiserer erfaringene med samarbeidsbasert forskning og utvikling som er et design benyttet i dette prosjektet. Samarbeidsbasert forskning er tuftet på demokratisk kunnskapsutvikling og et kunnskapssyn som verdsetter både forskningsbasert kunnskap, praktisk kunnskap og erfaringsbasert kunnskap. Selv om dette har vært et fokus i nesten 40 år i helsesektoren, er det først de siste årene at dette har blitt benyttet i skole. I episoden får du høre mer om hva samarbeidsbasert forskning og utvikling er, og hvordan lærerne, rektor og forskerne i dette prosjektet erfarte denne måten å jobbe sammen på for å få til et så vellykket resultat som FAL-modellen ble (for mer informasjon om FAL-modellen, lytt til episode 2 av denne miniserien). Gjester i episoden er lærer Tone Olsen, lærer Tommy Rugseth og rektor Anette Alstrup fra Helle skole i Kragerø kommune, samt stipendiat Mathias Brekke Mandelid og postdoktor Jan-Michael Johansen fra USN. Programleder er professor Solfrid Bratland-Sanda ved USN. 

Anbefalte ressurser og informasjon om samarbeidsbasert forskning og utvikling:

https://rop.no/aktuelt/erfaringer-fra-samarbeidsbasert-forskning/
https://folkehelsekonferansen.no/abstract/brukerinvolvering-i-implementering-og-evaluering-av-helsefremmende-program-p%C3%A5-yrkesfag-erfaringer-med-elevpanel-fra-et-pilotprosjekt-ved-krager%C3%B8-videreg%C3%A5ende-skole-2
https://www.utdanningsnytt.no/elevpanel-ga-tonje-brenna-rad-om-hva-som-motiverer-for-laering/334072

VR- teknologi har eksistert siden 1960-tallet, og tall fra Academy of animated art (2022) estimerte at cirka 170 millioner mennesker verden over benytter denne teknologien i en eller annen variant. I Norge blir teknologien benyttet til blant annet opplæring og utdanning, i rehabilitering, innen reiseliv og som underholdning og spill. Men, selv om det er mye lovende med bruken av VR-teknologi, så stiller teknologien store krav til syn og øyehelse. I denne episoden får du høre mer om erfaringer fra forskning på VR-teknologi ulike settinger for fysisk aktivitet. Du får høre om aktiv VR gaming for ungdommer, dette prosjektet ble også omtalt i et NRK-innslag i september 2024 (https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/forsking-viser_-vr-spel-gir-same-fysiske-aktivitet-som-lopetur-1.17031532). I tillegg før du høre om prosjekt på naturopplevelser gjennom VR, og hvordan syn påvirker tilgangen til å bruke VR-teknologi. Vi snakker også om «cyber sickness», et velkjent fenomen ved VR.

Gjester i episoden er fire forskere fra USN. Professor Giovanna Calogiuri og førsteamanuensis Sigbjørn Litleskare fra senter for helse og teknologi ved USN studiested Drammen, de forsker på naturopplevelser gjennom VR. Postdoktor Jan-Michael Johansen fra institutt for friluftsliv, idrett og kroppsøving ved USN studiested Bø forsker på aktiv VR gaming for elever i videregående skole, og doktorgradsstipendiat Ieva Krastina fra Nasjonalt senter for optometri, syn og øyehelse ved USN studiested Kongsberg forsker på syn, øyehelse og VR-teknologi. Programleder er professor Solfrid Bratland-Sanda, USN studiested Bø.

Relevante kilder:

https://academyofanimatedart.com/virtual-reality-statistics/ 

https://www.ted.com/talks/giovanna_calogiuri_how_can_virtual_nature_be_a_means_for_health_promotion?subtitle=en 

https://www.dt.no/ny-teknologi-kan-fremme-helse-og-naturopplevelser-i-drammen/o/5-57-2467771 

https://www.barnevakten.no/skole/barn-vr-briller/ 

Denne episoden er del 2 av en miniserie om fysisk aktiv læring, produsert fra prosjektet "Fysisk aktiv læring og inkluderende læringsmiljø". Dette prosjektet er ledet av Universitetet i Sørøst-Norge i samarbeid med Høgskulen på Vestlandet, Helle skole og Sannidal ungdomsskole i Kragerø kommune. Prosjektet har fått økonomisk støtte fra Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør (https://www.sparebankstiftelsensor.no/).

FAL-modellen vi omtaler i denne episoden er formet som en sirkel og består av 12 kjernepunkt fordelt på 3 hovedområder:
1) Planlegging - kjernepunkt: kommunikasjon, skape tid og rom, faglige møter, kunnskap og ferdigheter
2) Organisering - kjernepunkt: relasjoner, pedagogisk ansvar, vurdering
3) Evaluering - kjernepunkt: læreplan, bevegelse og faglig innhold, miljø, undervisningsstruktur, regler og rammer

I denne episoden møter du stipendiat Mathias Brekke Mandelid, USN og HVL, og postdoktor Jan-Michael Johansen, USN. Episoden produsert som del av prosjektet «Fysisk aktiv læring og inkluderende læringsmiljø» som er finansiert av Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør (https://www.sparebankstiftelsensor.no/). 

Anbefalte ressurser:

https://faltastisk.no/

Volleyball er definert av Sport for business til den 5. mest populære idretten på verdensbasis, og den blir også stadig mer populær i Norge. Siste medlemstelling i Norges Volleyballforbund viste en økning på cirka 10% fra 2022 til 2023, og medlemsmassen har jevn kjønnsbalanse. For å skape livslang idrettsglede er volleyball en idrett som også kan egne seg godt i skolen, både i kroppsøving og som aktivitet i friminuttene. I denne episoden får du høre mer om hvordan ansatte i skolen kan starte opp med volleyball i skolen, og hvordan de kan tilrettelegge for mestring uavhengig av ferdighetsnivå og for aktivisering av mange elever samtidig. Og hvordan kan volleyballklubbene med sine trenere være gode samarbeidspartnere med skolene for å få til dette?

I denne episoden møter du Peter Bjerg Jørgensen, universitetslektor i idrett på USN studiested Bø og trenerutvikler og lærerutvikler i volleyball gjennom Norges Volleyballforbund. Har du spørsmål til kurset "volleyball i skolen", ta gjerne kontakt med [email protected] eller via denne lenken: https://www.formpl.us/form/2020566274
Andre relevante lenker:
https://volleyball.no/volleyball-i-skolen/