Sykdommen piscirickettsiose har vært et økende problem hos oppdrettslaks i Skottland og Irland. Utbrudd på flere norske anlegg i 2024 fikk varsellampene til å blinke også her. Varmere sjø og hyppige påvisninger i Skottland og Irland betyr at fiskehelsepersonell må være oppmerksomme. 

Et nytt prosjekt skal skaffe mer kunnskap om sykdommen. Sykdommen er ikke ny i Norge, men før utbruddet i fjor har den vært nesten fraværende siden 2002.

I Norge brukes det knapt antibiotika i oppdrett, mens det i Chile brukes store mengder, og rundt 85 prosent av dette brukes mot piscirickettsiose. Derfor må vi i Norge være på vakt.

Dette er tema i denne episoden av VETpodden. Gjesten vår i studio er seniorforsker ved Veterinærinstituttet, Duncan Colquhoun. Han leder et nytt prosjekt om bakteriesykdommen Piscirickettsiose, som rammer laks i Norge, Skottland, Irland og Chile. Prosjektet har fått navnet Piscirickettsiose i Nord-Atlanteren, eller i kortform «PisciNor». Det skal bidra til at oppdrettsnæringen får mer kunnskap, som kan brukes for å hindre smittespredning. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tilstrekkelig vannbehandling er et veldig viktig biosikkerhetstiltak for å hindre spredning av smittestoffer i akvakulturen. Men hvordan sikrer vi trygt vann i en stadig mer kompleks akvakulturnæring?

Dagens vannbehandlingsregler stammer fra 1990-tallet, og mye har skjedd i næringen siden den gang. Nye produksjonsformer, høyere biosikkerhetskrav og økende sykdomspress gjør at gamle rutiner ikke alltid strekker til.

I denne episoden av VETpodden utforsker vi behovet for bedre kontroll av vannbehandling, knyttet til utarbeiding av en ny Norsk Standard for desinfeksjon av vann i akvakultur og gjennom forskningsprosjektet WaterSafe, som Veterinærinstituttet leder. Prosjektet skal blant annet kartlegge hvordan endringer i driftsformer påvirker tiltak, rutiner og biosikkerhet i laksenæringen.

Med oss har vi forskerne Sonal Patel, Hilde Sindre og Irene Roalkvam fra Veterinærinstituttet, alle sentrale i arbeidet med å styrke kunnskapsgrunnlaget og utvikle nye løsninger for vannbehandling i akvakultur.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden får du høre hvorfor kunnskap om helsen til ville dyr er helt avgjørende – ikke bare for dyrene selv, men også for miljøet og oss mennesker. Villdyrenes helse er som et speil av miljøets tilstand og kan avsløre hvordan våre valg og aktiviteter påvirker både natur og dyreliv. Samtidig kan sykdommer hos ville dyr spre seg til husdyr eller mennesker, med alvorlige konsekvenser.

Vi tar deg med inn i en verden der overvåkning og tidlig beredskap er nøkkelen til å stoppe nye helsetrusler før de sprer seg. Du får også høre om kunnskapshullene i dagens overvåkning – blant annet når det gjelder sjøpattedyr – og hva vi risikerer når vi mangler denne innsikten.

Gjester i studio er vilthelseansvarlig, Bjørnar Ytrehus og vilthelseforsker Ingebjørg Helena Nymo, begge fra Veterinærinstituttet og seksjonssjef for vilt og utmarksressurser i Landbruksdirektoratet, Lars Bendik Austmo. Programleder er kommunikasjonsrådgiver ved Veterinærinstituttet, Mari Press.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan jobber myndighetene for å hindre at fugleinfluensa skal smitte til mennesker og potensielt forårsake en ny pandemi? 

Overvåking av dyrehelsen, sammen med tiltak som kommer raskt på plass ved smitte eller mistanke om smitte, er viktig for å hindre at smitten brer om seg og smitter videre. På den måten sikrer vi helsen til fugler og dyr, og dermed også matproduksjonen for oss mennesker. Overvåking og tiltak er også avgjørende med tanke på at viruset raskt kan mutere og endre egenskaper for dermed å smitte fra fugler til pattedyr, inkludert mennesker.

Helsemyndighetene i Norge følger også nøye med på utvikling av fugleinfluensa i andre land. Selv om vi har relativt god kontroll på håndtering av sykdommen blant dyr i Norge kan fugleinfluensa, dersom det smitter over på menneske i andre land, fort komme til Norge via tilreisende. I USA har eksempelvis fugleinfluensa smittet over til kyr i stort antall. I tillegg har noen få mennesker blitt smittet. Jo mer viruset får smitte mellom pattedyr, jo større blir risikoen for at viruset utvikler seg videre og bli et virus som smitter til menneske og mellom mennesker. Det er det folkehelsemyndighetene frykter.

Medvirkende i denne podcasten er fungerende smitteverndirektør ved Folkehelseinstituttet Preben Aavitsland, seniorrådgiver for dyrehelse i Mattilsynet Bente Fjermestad-Eie og fugleinfluensakoordinator ved Veterinærinstituttet Ragnhild Tønnesen. Programleder for podcasten er kommunikasjonsrådgiver ved Veterinærinstituttet Mari Press.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva koster sykdom hos dyr og hva koster tiltakene for å begrense spredning av sykdom?

Dyrehelseøkonomi studerer hvordan begrensede ressurser kan benyttes best mulig for å sikre god dyrehelse. Økonomiske metoder som kost-nytte og kost-effektivitets analyser er sentrale, i tillegg til kostnad og lønnsomhetsanalyser. Veterinærinstituttet satser mer på dyrehelseøkonomi for å kunne bidra med et mer helhetlig kunnskapsgrunnlag når myndigheter og næringen skal ta beslutninger om tiltak knyttet til dyrehelse.

Men hva er dyrehelseøkonomi og hvilken betydning kan den ha for norsk dyrehelse?

Dette er tema i denne episoden av VETpodden. Gjestene våre er Cecilie Walde, forsker ved Veterinærinstituttet, som også er ansatt på heltid for å jobbe med helseøkonomi. Med oss i studio også er fagdirektør ved Veterinærinstituttet Edgar Brun.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den norske dyrehelsen og dyrevelferden er i internasjonal sammenheng ansett som svært god. Likevel har vi i Norge de siste årene hatt noen utbrudd av alvorlige sykdommer som fugleinfluensa og blåtunge.

God dyrehelse er ingen selvfølge, men krever målrettet arbeid. Det krever god samhandling mellom norske myndigheter, husdyrnæringene og institusjoner for forskning og forvaltningsstøtte.

Veterinærinstituttet har nå lansert Dyrehelserapporten for sjette gang. Rapporten viser at vi stadig blir minnet på viktigheten av overvåking, forskning og årvåkenhet.

Veterinærinstituttets nasjonale kompetansensenter for produksonsdyr i Sandnes er en viktig formidlingskanal for å overføre kompetanse. Blant annet holder senteret kurs for veterinærer for at de skal være årvåkne og klare for å oppdage når det kommer en ny sykdom til Norge.

Dette er tema i denne episoden av VETpodden. Gjesten vår er Arvid Reiersen, leder for Veterinærinstituttets nasjonale kompetansesenter for produksjonsdyr.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Munn- og klauvsjuke er på fremmarsj i Europa. I 2025 er sykdommen påvist hos melkekyr i Slovakia og Ungarn og hos vannbøfler i Tyskland. Siste kjente tilfelle i Norge var i 1952. Sykdommen er svært alvorlig og smittsom, og rammer klauvdyr som sau, geit, storfe, svin og tamme og ville hjortedyr. Dødeligheten er vanlig lav, men smitten spres svært lett, blant annet via luft.

Hvorfor vil vi ikke ha sykdommen i Norge og hvilke konsekvenser vil det kunne ha om sykdommen blir påvist her i landet?

Dette er tema i denne episoden av VETpooden. Gjester i studio er svinehelseansvarlig ved Veterinærinstituttet Carl Andreas Grøntvedt og sjefsveterinær i Mattilsynet Ole Herman Tronerud. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Helt fra Florence Nightingales tid, og enda før det, har det blitt ført statistikk over dødelighet. For mennesker og etter hvert for dyr. Mye av de samme metodene for dødelighetsberegninger brukes både på mennesker og dyr. De siste årene har dødelighet på oppdrettslaks fått mye oppmerksomhet. Hva er egentlig poenget med dødelighetstall og hvordan kommer man fram til tallene?

Dette er tema i en ny episode av Vetpodden. Gjester i podcasten er Lars Qviller, forsker ved Veterinærinstituttet og Christian Madsen som er forsker og epidemiolog ved Folkehelseinstituttet.

Begge snakker om hvordan dødelighetstall blir brukt som en indikator på helse- og velferd i enten det gjelder mennesker eller oppdrettslaks. De forteller blant annet om hva vi egentlig skal med dødelighetstall og hvordan den historiske utviklingen av dødelighetsberegninger har vært vært.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kan vi nordmenn ta for gitt at dagens matsystemer, som bringer oss mat fra alle verdens kroker, er stabile nok til å sikre oss nok mat og trygg nok mat? Hva er bærekraftig mat? Er Norge godt nok rustet til å møte de endringene som vil kunne skje i forhold til dette i fremtiden?

Dette er tema i denne episoden av VETpodden. Gjesten vår er Øyvind Fylling-Jensen, som fram til 6. januar 2025 er fungerende administrerende direktør i Veterinærinstituttet. Han er også tidligere administrerende direktør i matforskningsinstituttet Nofima.

Øyvind Fylling-Jensen har i lang tid vært opptatt av både bærekraftig mat og hvor sikre verdens matsystemer egentlig er. Hva ser han som hovedutfordringene for matproduksjonen vi kjenner i dag, og hva er det vi må endre for å sikre økt bærekraft?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden av VETpodden har vi besøk av Ingunn Sommerset som nylig ble ny konstituert avdelingsdirektør for fiskehelse- og velferd ved Veterinærinstituttet. Hun begynte i Veterinærinstituttet i 2019 og kommer fra stillingen som leder for seksjon for akvatisk biosikkerhet, og har også vært redaktør for Fiskehelserapporten i flere år.

Det var helt tilfeldig at hun begynte å jobbe med fisk. Hun hadde ikke planlagt for det, selv om hun kom fra et område ved Sunnmørskysten der fiskeoppdrett og villfiskfangst var ganske vanlig. Det var i forbindelse med hennes doktorgradsarbeid, bl.a. i forbindelse med kveiteoppdrett, at hun ble helt fiskefrelst og har holdt på med det i snart 30 år.

I podcasten deler Ingunn sine tanker om situasjonen i oppdrettsnæringen nå og forteller litt om hvordan holdningene til fiskehelse og velferd har endret seg de siste årene.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.