Vett og vitenskap - med Gaute Einevoll

Vi mennesker er bygd opp av rundt 30 000 milliarder legoklosser – celler. De samarbeider tett for at kroppene våre skal fungere.

Cellene finnes i mange varianter, fra lange, fiberaktige muskelceller til ørsmå røde blodceller som frakter oksygen rundt i kroppen.

Men alle er bygd over samme lest: små poser fylt med organeller som gjør det mulig for cellene å leve, fungere og dele seg når kroppen trenger nye celler.

Dagens gjest forsker på – og elsker – celler. Og nå har hun skrevet bok om dem.

---

Selv om vi har funnet ut mye om hvordan naturen er skrudd sammen, så er det ikke mangel på spennende ubesvarte spørsmål.

I podkasten har jeg invitert to fysikkvenner fra Universitetet i Oslo, Øystein Elgarøy og Anders Kvellestad, for å snakke om disse sammen med meg.

Øystein er kosmolog og ekspert på det aller største, Anders er kvantefysiker og ekspert på det aller minste, mens jeg selv skal dekke det mellom.

Og til slutt ender vi opp med det aller største mysteriet i naturen: bevissthet.

Dagens gjest er ikke bare en kjent fjellklatrer. Han er også fasinert av pelsjegerlivet som Helge Ingstad beskrev i sin bestselger fra 1930-tallet.

Vi snakker om hans «simulerte pelsejegerliv» i ei lita hytte langt til fjells, som beskrevet i hans siste bok «Fjellene har meg nå». Vi snakker også om hans allsidige ekspedisjonsliv på ski, i kano, på sykkel og, ikke minst, i klatretau.

Spesielt forteller han om to store klatreekspedisjoner han var med på: Trango i 1984 og Mount Everest i 1985.

---

Vi nordmenn liker å fremheve små økonomiske forskjeller når vi snakker om landet vårt. Men stemmer egentlig det?

Statistikken viser at ulikheten har blitt større siden år 2000 ved at både inntektene og formuene til de aller rikeste av oss har økt mye mer enn hos resten. Hvorfor? Og er det egentlig et problem? Trenger vi rike for å kunne skape nye arbeidsplasser?

Dagens gjest er professor i samfunnsøkonomi og har forsket på fordeling, økonomisk demokrati og alternativer til tradisjonell kapitalisme.

Etter at mennesker startet med landbruk, har det vært en kamp å få nok nitrogen til plantene våre. Nitrogen, grunnstoff nummer 7, finnes i overflod i atmosfæren, men da i form av nitrogenmolekyler som ikke plantene kan benytte seg av.

Produksjon av kunstgjødsel ved tilførsel av mye energi løste til slutt problemet, men den resulterende menneskeskapte overfloden av nitrogen i naturen har skapt nye.

Gjesten kom i fjor ut med boka «Livet, døden, krig og korn – historier om nitrogen».

Det er godt å le. Noen folk er morsommere enn andre, men ikke mange lever av å få andre til å le.

Det har imidlertid dagens gjest gjort gjennom hele sitt yrkesliv, blant annet som fast leverandør av satiriske tekster til NRKs «Hallo i uken» i 20 år og tekstforfatter for mange av våre fremste komikere.

Han har også skrevet den 450-siders boka «Humor – lær av de beste komikerne og tekstforfatterne» som både gir en innføring i humorfaget og mange eksempler på god humor.

Romteleskopet James Webb teleskopet ble sendt opp i jula 2021 og har nå sendt bilder tilbake til oss på Jorda siden juli 2022.

Gjesten er astrofysiker ved Universitetet i Oslo og har selv fått bruke teleskopet til å svare på egne forskningsspørsmål.

I podkasten snakker vi om hva vi har lært så langt om det unge universet da de første stjernene og galaksene ble dannet, muligheter for liv på planeter rundt andre stjerner, og også om planeter og måner i vårt eget solsystem.

Alt cellene våre trenger av oksygen, mat og hormoner blir fraktet til dem med blodet. Det gjøres i et intrikat nettverk av blodårer, som til sammen har lignende totallengde som alle veier i Norge lagt etter hverandre.

Blod har også alltid hatt en stor kulturell betydning. I kirkens nattverd drikkes Jesu blod, og ingenting kan komme mellom blodsbrødre.

Dagens gjest er mikrobiolog og skrev i fjor boka «Tykkere enn vann – en historie om blodet i kroppen din».