Vett og vitenskap - med Gaute Einevoll

Hvordan tas politiske avgjørelser i Norge?  Hvordan jobber man egentlig på Stortinget og i regjering? Og hvorfor er det så slitsomt å være partileder?

Dagens gjest var en sentral politiker for Venstre i 30 år. Hun rakk å være partileder, nestleder, statsråd, parlamentarisk leder på Stortinget, menig stortingsrepresentant, byråd og bystyrerepresentant i Oslo før hun forlot politikken i 2021. Og likevel er hun yngre enn både Jonas og Erna.

Trine har også skrevet den utmerkede selvbiografien «Oppreist» om sitt politiske liv.   

Bak dagens data- og kommunikasjonssamfunn ligger milliarder av databrikker laget av silisium.

De mest avanserte databrikkene har milliarder av transistorer som bare er noen nanometer store. Disse lages i dag i hovedsak på Taiwan med bruk av maskiner som kun et enkelt firma i Nederland greier å lage.  

Dagens gjest, SINTEF-forsker Ralph Bernstein, er fysiker og har jobbet med halvledere og databrikker hele sin karriere. Vi snakker både om historien til, fysikken bak og storpolitikken tilknyttet databrikkene.

Hvordan kan kunstig intelligens gi oss bedre helsehjelp og redde liv? Dagens gjest er lege med doktorgrad på tematikken, og i fjor gav hun ut boken «Kunstig intelligens redder liv – AI er legenes nye superkrefter».

Vi snakker om hvordan AI kan løse komplekse oppgaver, som å diagnostisere kreft, sammenfatte legejournaler, foreslå medisinske behandlinger, oppdage nye legemidler eller forutse pandemier.  

Kan kunstig intelligens utkonkurrere leger? Og hvem skal bestemme over teknologien og hvordan den skal brukes?  

99% av all maten vi mennesker spiser stammer fra jorda. Likevel er jorda, eller jordsmonnet som det heter på fint, ikke noe folk flest tenker så mye på. Men det burde vi.

Jordsmonnet er en ikke-fornybar ressurs som gir oss mat, bryter ned døde dyr og planter, regulerer klima, renser vann og inneholder masse mikrorganismer som er viktige for oss.

Og som livet oppå jorda og i havet er jordsmonnet truet av oss mennesker.

Dagens gjest forsker på jord på NIBIO på Ås og skrev nettopp boka «Finger’n i jorda» på tematikken.  

En av de største oppdagelsene i det 20. århundret var at universet ekspanderer slik at alle fjerntliggende galakser beveger seg bort fra oss. Og jo lenger borte de er, jo større fart har de.

Proporsjonalitetskonstanten mellom fart og avstand kalles Hubble-konstanten. Når man måler den får man forskjellig verdi avhengig av hvilken metode som brukes, så her er det noe som ikke stemmer.

Er det feil i målingene eller er vi på sporet av nye spennende fysikk?

Vår kosmologiske ekspert professor Øyvind Grøn forklarer og spekulerer.

Media rapporterer ikke sjelden om at «løsningen på kreftgåten» er i sikte og at all kreft vil kunne kureres om ikke altfor lenge. Men er dette realistisk?  

Jarle Breivik, professor i medisin ved Universitetet i Oslo, er skeptisk og skrev i 2022 en bok på tematikken.

Der argumenterer han for at kreft er en integrert del av livet og at kreft forstås best i et evolusjonsperspektiv hvor ulike celler konkurrerer om hegemoni i kroppen. Siden kreftceller er så gode til å dele seg, vil alle derfor få kreft bare vi blir gamle nok. 

Hvilke økonomiske verktøy kan vi bruke for å stoppe de menneskeskapte klimaendringene, dvs. få til netto null utslipp av klimagasser innen 2050? Reguleringer? Avgifter? Subsidiering av utvikling og bruk av ny klimavennlig teknologi?

Dagens gjest er utdannet samfunnsøkonom og har tenkt mye på problematikken, blant annet som første leder av oljefondet og styreleder i CICERO. I dag er han professor på NMBU hvor han underviser i og forsker på finansiell klimarisiko.     

Jeg har jobbet med vitenskap hele mitt voksne liv og er blant dem som i stort stoler på det vitenskapen kommer fram til. Hvorfor?

Forskere er vanlige mennesker med alle vanlige menneskelige lyter, så hva er det med hvordan forskersamfunnet opererer som gjør at vi kan stole på det de finner ut?  

Jeg er også blant dem som mener vi lever i en tid hvor det er spesielt viktig at Norge og verden forsker mye. Hvorfor? Og hvordan kan vi få økt interessen for forskning i samfunnet vårt?

Fotosyntese er blitt kalt verdens viktigste oppfinnelse. Her blir energien i sollys sammen med karbondioksid, CO2, fra lufta omgjort til sukker og oksygen, som vi dyr og mennesker lever av. Og når trær vokser, så kommer den nye biomassen fra kondensert luft. 

Grønt er livets farge fordi klorofyllet hvor fotosyntesen foregår i planter er grønt.

Dagens gjest er professor i botanikk ved Naturhistorisk museum i Oslo, og vi snakker blant annet om plantenes historie, struktur, variasjon, organisering og intelligens.

De fleste (også jeg) er bekymret for dagens pågående menneskeskapte klimaendringer, men noen er lite bekymret. Klimaet har variert til alle tider, og det har vært både varmere og kaldere før, sier de.

Det stemmer, uten at det er relevant for spørsmålet om dagens klimaendringer. For 20.000 år siden var det 6 grader kaldere, og for 55 millioner år siden var det 14 grader varmere. Hva driver klimaet på jorden?

Dagens gjest er geolog og har skrevet boka «Ild og is» på tematikken.