---

Vi nordmenn liker å fremheve små økonomiske forskjeller når vi snakker om landet vårt. Men stemmer egentlig det?

Statistikken viser at ulikheten har blitt større siden år 2000 ved at både inntektene og formuene til de aller rikeste av oss har økt mye mer enn hos resten. Hvorfor? Og er det egentlig et problem? Trenger vi rike for å kunne skape nye arbeidsplasser?

Dagens gjest er professor i samfunnsøkonomi og har forsket på fordeling, økonomisk demokrati og alternativer til tradisjonell kapitalisme.

Etter at mennesker startet med landbruk, har det vært en kamp å få nok nitrogen til plantene våre. Nitrogen, grunnstoff nummer 7, finnes i overflod i atmosfæren, men da i form av nitrogenmolekyler som ikke plantene kan benytte seg av.

Produksjon av kunstgjødsel ved tilførsel av mye energi løste til slutt problemet, men den resulterende menneskeskapte overfloden av nitrogen i naturen har skapt nye.

Gjesten kom i fjor ut med boka «Livet, døden, krig og korn – historier om nitrogen».

Det er godt å le. Noen folk er morsommere enn andre, men ikke mange lever av å få andre til å le.

Det har imidlertid dagens gjest gjort gjennom hele sitt yrkesliv, blant annet som fast leverandør av satiriske tekster til NRKs «Hallo i uken» i 20 år og tekstforfatter for mange av våre fremste komikere.

Han har også skrevet den 450-siders boka «Humor – lær av de beste komikerne og tekstforfatterne» som både gir en innføring i humorfaget og mange eksempler på god humor.

Romteleskopet James Webb teleskopet ble sendt opp i jula 2021 og har nå sendt bilder tilbake til oss på Jorda siden juli 2022.

Gjesten er astrofysiker ved Universitetet i Oslo og har selv fått bruke teleskopet til å svare på egne forskningsspørsmål.

I podkasten snakker vi om hva vi har lært så langt om det unge universet da de første stjernene og galaksene ble dannet, muligheter for liv på planeter rundt andre stjerner, og også om planeter og måner i vårt eget solsystem.

Alt cellene våre trenger av oksygen, mat og hormoner blir fraktet til dem med blodet. Det gjøres i et intrikat nettverk av blodårer, som til sammen har lignende totallengde som alle veier i Norge lagt etter hverandre.

Blod har også alltid hatt en stor kulturell betydning. I kirkens nattverd drikkes Jesu blod, og ingenting kan komme mellom blodsbrødre.

Dagens gjest er mikrobiolog og skrev i fjor boka «Tykkere enn vann – en historie om blodet i kroppen din».

Narkomani har vært et stort samfunnsproblem de siste tiåra.

Dagens gjest er veteran i miljøet og har vært narkoman i 50 år, de siste 25 åra som «statsnarkoman», som han kaller det, med daglig bruk av metadon i det som kalles LAR, legemiddelassistert rehabilitering.

Vi snakker om hans reise i miljøet fra oppstart som ung tenåring i Oslo, om livet som stoffselger for å finansiere forbruk, og etter hvert diverse tiltak og programmer for å prøve å slutte, til han landet i LAR.

Jo har lang erfaring i fagformidling og er professor i statistikk. Han ledet et forskningsprosjekt på effekter av ulike typer formidling av faginformasjon under covid-pandemien.

Basert på egen og andres forskning fant han i etterkant at fire faktorer er avgjørende for å kunne nå fram med et budskap: Tillit, Emosjoner, Narrativer og Kreativitet, som sammen gir akronymet TENK.

I tillegg til å snakke om TENK og boka han skrev på tematikken, snakker vi om hvorfor statistikkfaget er nødvendig når vi skal finne ut av kompliserte sammenhenger hvor mennesker er involvert.

Etter å ha gjennomlevd steinalder, bronsealder og jernalder, kan vi kanskje si at vi nå lever i plastalderen. Plast har vært en stor suksess, den er formbar, tilpasningsdyktig, hygienisk – og ikke minst billig.

Men plast brytes ikke lett ned i naturen, og verden over er plastsøppel blitt et problem. Spesielt er vi bekymret over mikroplasten, altså ørsmå plastbiter, som vi nå finner overalt i naturen.

Gjesten er kjemiker og har skrevet boken «Plastparadokset» på tematikken.

Den veletablerte Big Bang teorien forteller at universet vi ser rundt oss oppstod i et «ursmell» for 13.8 milliarder år siden. Da var det ikke stort, men til gjengjeld veldig varmt.

Siden har universet seg og utviklet galaksene, stjernene og alt vi ser rundt oss i dag.

Men Big Bang teorien sier ikke hva som smalt, hvorfor det smalt eller hva som skjedde før det smalt. Hvis det da var noe før.

Men kosmologene har foreslått mange teorier for dette, og noen av disse diskuteres med podkastens huskosmolog.