Narkomani har vært et stort samfunnsproblem de siste tiåra.

Dagens gjest er veteran i miljøet og har vært narkoman i 50 år, de siste 25 åra som «statsnarkoman», som han kaller det, med daglig bruk av metadon i det som kalles LAR, legemiddelassistert rehabilitering.

Vi snakker om hans reise i miljøet fra oppstart som ung tenåring i Oslo, om livet som stoffselger for å finansiere forbruk, og etter hvert diverse tiltak og programmer for å prøve å slutte, til han landet i LAR.

Jo har lang erfaring i fagformidling og er professor i statistikk. Han ledet et forskningsprosjekt på effekter av ulike typer formidling av faginformasjon under covid-pandemien.

Basert på egen og andres forskning fant han i etterkant at fire faktorer er avgjørende for å kunne nå fram med et budskap: Tillit, Emosjoner, Narrativer og Kreativitet, som sammen gir akronymet TENK.

I tillegg til å snakke om TENK og boka han skrev på tematikken, snakker vi om hvorfor statistikkfaget er nødvendig når vi skal finne ut av kompliserte sammenhenger hvor mennesker er involvert.

Etter å ha gjennomlevd steinalder, bronsealder og jernalder, kan vi kanskje si at vi nå lever i plastalderen. Plast har vært en stor suksess, den er formbar, tilpasningsdyktig, hygienisk – og ikke minst billig.

Men plast brytes ikke lett ned i naturen, og verden over er plastsøppel blitt et problem. Spesielt er vi bekymret over mikroplasten, altså ørsmå plastbiter, som vi nå finner overalt i naturen.

Gjesten er kjemiker og har skrevet boken «Plastparadokset» på tematikken.

Den veletablerte Big Bang teorien forteller at universet vi ser rundt oss oppstod i et «ursmell» for 13.8 milliarder år siden. Da var det ikke stort, men til gjengjeld veldig varmt.

Siden har universet seg og utviklet galaksene, stjernene og alt vi ser rundt oss i dag.

Men Big Bang teorien sier ikke hva som smalt, hvorfor det smalt eller hva som skjedde før det smalt. Hvis det da var noe før.

Men kosmologene har foreslått mange teorier for dette, og noen av disse diskuteres med podkastens huskosmolog.

En privatperson med mye penger er rik, men Norges rikdom begrenses av hvor stor arbeidsstokk vi har.

Staten kan selv trykke penger, og skattene fra privat sektor hentes ikke inn for å skaffe penger, men for å sørge for at det blir igjen folk til å jobbe, for eksempel, med helse og utdanning i offentlig sektor.

Hvordan skal vi fordele ressurser mellom privat og offentlig sektor?

Dagens gjest er økonomisk historiker og har skrevet bok på tematikken: «Kampen om verdiene – om velferdsstaten og landet som fikk for mange rike».

Etter å ha lest boka «Med de beste intensjoner - om oljelandet i klimakampen" av Anne Karin Sæther (gjest i podkast #99), som handler om hvordan norsk oljepolitikk har utviklet seg siden oppstarten i 1969, ble jeg inspirert til å skrive en fabel.

Den handler om hvordan et sett av rasjonelle beslutninger tatt av velmenende mennesker kan føre et samfunn i en retning ingen av dem kanskje egentlig ønsker.

Historien er lest inn av Svein Tindberg.

Døden må kunne sies å være et vanlig fenomen, selv om den i stor grad er gjemt bort i dagens samfunn.

I fjor døde det 44.000 personer i Norge, og omtrent 5% av disse ble obdusert av rettsmedisinere for å fastslå dødsårsak og kanskje også dødstidspunkt hvis politiet etterforsker et mulig drap.

Hvordan jobber en rettsmedisiner?

Dagens gjest er overlege i rettsmedisin ved Rikshospitalet i Oslo og gav i vår ut boka «Hva vi levende kan lære av de døde - fortellinger fra obduksjonssalen».

Bier og humler er veldig nyttige dyr for både planter og mennesker. De flyr fra blomst til blomst for å samle nektar og tar med seg pollen i farten slik at blomstene får formert seg.

Humler er for eksempel veldig viktige for tomatdyrkere. Og biene lager honning som vi mennesker kan kose oss med.

Men bier og humler har også imponerende intelligenser som hjelper dem til å leve i avanserte sosiale samfunn hvor kommunikasjon mellom individene er avgjørende.

Dagens gjest er humleforsker og har forsket på tematikken.

De grunnleggende matematiske fysikklovene som styrer vær, vind og vann har vært kjent lenge. Men først da datamaskinene kom, ble det i praksis mulig å bruke disse lovene til å regne ut de nøyaktige værvarslene vi i dag laster ned til smarttelefonene våre.

De samme matematiske modellene brukes også til å regne ut hvordan tropiske orkaner beveger seg fra havet inn til land og forårsaker oversvømmelser, stormflo, og skader.

Dagens gjest jobber med slike beregninger i samarbeid med eksperter i Texas.

For 10 år siden kunne vi ikke forestille oss at det amerikanske demokratiet kunne være truet i overskuelig framtid. Men med dagens Trump-administrasjon er vi ikke lenger så sikre.

Dagens norske toppolitikere synes i hovedsak å stille seg fullt og helt bak vår demokratiske tradisjon, men hva hvis en Trump-aktig populistisk politiker med autoritære verdier og metoder dukket opp? Er demokratiet vårt Trump-sikkert?

Dagens gjest er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, har forsket på demokrati og skrevet boka «Demokrati og diktatur».