Det er godt å le. Noen folk er morsommere enn andre, men ikke mange lever av å få andre til å le.

Det har imidlertid dagens gjest gjort gjennom hele sitt yrkesliv, blant annet som fast leverandør av satiriske tekster til NRKs «Hallo i uken» i 20 år og tekstforfatter for mange av våre fremste komikere.

Han har også skrevet den 450-siders boka «Humor – lær av de beste komikerne og tekstforfatterne» som både gir en innføring i humorfaget og mange eksempler på god humor.

Romteleskopet James Webb teleskopet ble sendt opp i jula 2021 og har nå sendt bilder tilbake til oss på Jorda siden juli 2022.

Gjesten er astrofysiker ved Universitetet i Oslo og har selv fått bruke teleskopet til å svare på egne forskningsspørsmål.

I podkasten snakker vi om hva vi har lært så langt om det unge universet da de første stjernene og galaksene ble dannet, muligheter for liv på planeter rundt andre stjerner, og også om planeter og måner i vårt eget solsystem.

Alt cellene våre trenger av oksygen, mat og hormoner blir fraktet til dem med blodet. Det gjøres i et intrikat nettverk av blodårer, som til sammen har lignende totallengde som alle veier i Norge lagt etter hverandre.

Blod har også alltid hatt en stor kulturell betydning. I kirkens nattverd drikkes Jesu blod, og ingenting kan komme mellom blodsbrødre.

Dagens gjest er mikrobiolog og skrev i fjor boka «Tykkere enn vann – en historie om blodet i kroppen din».

Narkomani har vært et stort samfunnsproblem de siste tiåra.

Dagens gjest er veteran i miljøet og har vært narkoman i 50 år, de siste 25 åra som «statsnarkoman», som han kaller det, med daglig bruk av metadon i det som kalles LAR, legemiddelassistert rehabilitering.

Vi snakker om hans reise i miljøet fra oppstart som ung tenåring i Oslo, om livet som stoffselger for å finansiere forbruk, og etter hvert diverse tiltak og programmer for å prøve å slutte, til han landet i LAR.

Jo har lang erfaring i fagformidling og er professor i statistikk. Han ledet et forskningsprosjekt på effekter av ulike typer formidling av faginformasjon under covid-pandemien.

Basert på egen og andres forskning fant han i etterkant at fire faktorer er avgjørende for å kunne nå fram med et budskap: Tillit, Emosjoner, Narrativer og Kreativitet, som sammen gir akronymet TENK.

I tillegg til å snakke om TENK og boka han skrev på tematikken, snakker vi om hvorfor statistikkfaget er nødvendig når vi skal finne ut av kompliserte sammenhenger hvor mennesker er involvert.

Etter å ha gjennomlevd steinalder, bronsealder og jernalder, kan vi kanskje si at vi nå lever i plastalderen. Plast har vært en stor suksess, den er formbar, tilpasningsdyktig, hygienisk – og ikke minst billig.

Men plast brytes ikke lett ned i naturen, og verden over er plastsøppel blitt et problem. Spesielt er vi bekymret over mikroplasten, altså ørsmå plastbiter, som vi nå finner overalt i naturen.

Gjesten er kjemiker og har skrevet boken «Plastparadokset» på tematikken.

Den veletablerte Big Bang teorien forteller at universet vi ser rundt oss oppstod i et «ursmell» for 13.8 milliarder år siden. Da var det ikke stort, men til gjengjeld veldig varmt.

Siden har universet seg og utviklet galaksene, stjernene og alt vi ser rundt oss i dag.

Men Big Bang teorien sier ikke hva som smalt, hvorfor det smalt eller hva som skjedde før det smalt. Hvis det da var noe før.

Men kosmologene har foreslått mange teorier for dette, og noen av disse diskuteres med podkastens huskosmolog.

En privatperson med mye penger er rik, men Norges rikdom begrenses av hvor stor arbeidsstokk vi har.

Staten kan selv trykke penger, og skattene fra privat sektor hentes ikke inn for å skaffe penger, men for å sørge for at det blir igjen folk til å jobbe, for eksempel, med helse og utdanning i offentlig sektor.

Hvordan skal vi fordele ressurser mellom privat og offentlig sektor?

Dagens gjest er økonomisk historiker og har skrevet bok på tematikken: «Kampen om verdiene – om velferdsstaten og landet som fikk for mange rike».

Etter å ha lest boka «Med de beste intensjoner - om oljelandet i klimakampen" av Anne Karin Sæther (gjest i podkast #99), som handler om hvordan norsk oljepolitikk har utviklet seg siden oppstarten i 1969, ble jeg inspirert til å skrive en fabel.

Den handler om hvordan et sett av rasjonelle beslutninger tatt av velmenende mennesker kan føre et samfunn i en retning ingen av dem kanskje egentlig ønsker.

Historien er lest inn av Svein Tindberg.

Døden må kunne sies å være et vanlig fenomen, selv om den i stor grad er gjemt bort i dagens samfunn.

I fjor døde det 44.000 personer i Norge, og omtrent 5% av disse ble obdusert av rettsmedisinere for å fastslå dødsårsak og kanskje også dødstidspunkt hvis politiet etterforsker et mulig drap.

Hvordan jobber en rettsmedisiner?

Dagens gjest er overlege i rettsmedisin ved Rikshospitalet i Oslo og gav i vår ut boka «Hva vi levende kan lære av de døde - fortellinger fra obduksjonssalen».