Kunstgjødsel inneholder nitrogen i en form som plantene trenger og er helt nødvendig for å fø 8 milliarder mennesker.

En bieffekt fra denne tilførselen av nitrogen er utslipp av lystgass (N2O) fra jordene. Lystgass er en kraftig klimagass, og disse utslippene står for omtrent 5% av menneskenes klimautslipp. 

Forskningsgruppen til dagens gjest har funnet en bakterie som potensielt kan løse dette problemet. Den lever i jorda og konverterer lystgass til klimamessig ufarlig nitrogengass (N2.)

Hadde jeg levd for 200 år siden, så hadde trolig den betente blindtarmen jeg fikk for 10 år siden tatt livet av meg. Men takket være moderne kirurgi ble den fjernet i en ufarlig og smertefri operasjon.

Dagens gjest er kirurg og gav i fjor ut boken «Med kniven i hånden» som beskriver dagens kirurgi og veien hit fra de første dokumenterte amputasjoner for mer enn 30.000 år siden.

Vi snakker om hvordan moderne kirurgi i stor grad har bekjempet kirurgens tre store fiender, blødning, infeksjon og smerte. Og også om hvordan fremtidens kirurgi vil se ut.

For å feire at podkasten runder 100 episoder, tenkte jeg at skulle gjøre noe annerledes.

Så i denne (lange!) soloepisoden snakker jeg om vår egen forskning innen matematisk nevrovitenskap, hjernefysikk og nevroteknologi.

Videre snakker jeg om mitt liv i akademia, altså hvordan jeg ble forsker og hvordan livet som akademiker i universitetsverdenen er.

Kanskje er jeg litt navlebeskuende, men jeg vil tro mange kan synes det er interessant å høre litt om denne delen av samfunnet også.  

Norge ønsker å kombinere det å være en miljønasjon med det å være en oljeeksportør. Moderasjon i oljeutbygging var et nøkkelord de første tiårene.

Siden 1990 har fokuset vært på høy produksjon og økte inntekter, og i dag har vi stor eksport, et stort oljefond og tilsvarende store CO2-utslipp fra olje- og gassproduksjon og, enda mer, fra forbrenningen av vår olje og gass i utlandet.

Likevel sier våre toppolitikere at klima skal danne rammen om vår politikk. Hvordan kan dette henge sammen?

Dagens gjest jobber i Norsk klimastiftelse og har skrevet bok på tematikken. 

De matematiske fysikklovene tilsier at informasjon er bevart i alle fysiske prosesser. Det betyr at hvis du brenner en bok i et bål, skal du i prinsipp kunne regne deg tilbake til hva som stod i boka hvis du vet alt om asken og de resulterende flammene.

Men hvis du kaster boka inn i et sort hull er vel informasjonen tapt? Eller kanskje den kan gjenfinnes i den såkalte Hawking-strålingen som sorte hull sender ut?

Spørsmålet står sentralt i jakten på en teori for kvantegravitasjon, og gjesten er fysiker med doktorgrad på tematikken.

Hvordan tas politiske avgjørelser i Norge?  Hvordan jobber man egentlig på Stortinget og i regjering? Og hvorfor er det så slitsomt å være partileder?

Dagens gjest var en sentral politiker for Venstre i 30 år. Hun rakk å være partileder, nestleder, statsråd, parlamentarisk leder på Stortinget, menig stortingsrepresentant, byråd og bystyrerepresentant i Oslo før hun forlot politikken i 2021. Og likevel er hun yngre enn både Jonas og Erna.

Trine har også skrevet den utmerkede selvbiografien «Oppreist» om sitt politiske liv.   

Bak dagens data- og kommunikasjonssamfunn ligger milliarder av databrikker laget av silisium.

De mest avanserte databrikkene har milliarder av transistorer som bare er noen nanometer store. Disse lages i dag i hovedsak på Taiwan med bruk av maskiner som kun et enkelt firma i Nederland greier å lage.  

Dagens gjest, SINTEF-forsker Ralph Bernstein, er fysiker og har jobbet med halvledere og databrikker hele sin karriere. Vi snakker både om historien til, fysikken bak og storpolitikken tilknyttet databrikkene.

Hvordan kan kunstig intelligens gi oss bedre helsehjelp og redde liv? Dagens gjest er lege med doktorgrad på tematikken, og i fjor gav hun ut boken «Kunstig intelligens redder liv – AI er legenes nye superkrefter».

Vi snakker om hvordan AI kan løse komplekse oppgaver, som å diagnostisere kreft, sammenfatte legejournaler, foreslå medisinske behandlinger, oppdage nye legemidler eller forutse pandemier.  

Kan kunstig intelligens utkonkurrere leger? Og hvem skal bestemme over teknologien og hvordan den skal brukes?  

99% av all maten vi mennesker spiser stammer fra jorda. Likevel er jorda, eller jordsmonnet som det heter på fint, ikke noe folk flest tenker så mye på. Men det burde vi.

Jordsmonnet er en ikke-fornybar ressurs som gir oss mat, bryter ned døde dyr og planter, regulerer klima, renser vann og inneholder masse mikrorganismer som er viktige for oss.

Og som livet oppå jorda og i havet er jordsmonnet truet av oss mennesker.

Dagens gjest forsker på jord på NIBIO på Ås og skrev nettopp boka «Finger’n i jorda» på tematikken.  

En av de største oppdagelsene i det 20. århundret var at universet ekspanderer slik at alle fjerntliggende galakser beveger seg bort fra oss. Og jo lenger borte de er, jo større fart har de.

Proporsjonalitetskonstanten mellom fart og avstand kalles Hubble-konstanten. Når man måler den får man forskjellig verdi avhengig av hvilken metode som brukes, så her er det noe som ikke stemmer.

Er det feil i målingene eller er vi på sporet av nye spennende fysikk?

Vår kosmologiske ekspert professor Øyvind Grøn forklarer og spekulerer.