Hvorfor bør vi absolutt møte barna på følelsene deres? Blir det ikke bare dulling? Å sy puter under armene deres?

I dag handler det om en av de viktigste tingene jeg har lært meg etter at jeg begynte å snu min mammarolle

Nemlig hvorfor det er så viktig å møte og bekrefte følelsene til barna våre.

Dette har jeg snakket ofte og mye om etter at jeg forstod hvor effektiv og helt essensielt dette er i vår kommunikasjon med barna våre.

Jeg vokste selv opp med straff, som husarrest og klaps på rompa. Barn måtte jo ha en konsekvens for å lære, og det

Så det tok litt tid før jeg forstod at det å IKKE straffe, men MØTE barna på følelsene, ikke handlet om dulling eller å sy puter under armene til barna våre.

Så i dag, tenkte jeg vi skulle gjøre et lite forsøk så du kan kjenne på hvordan det er å ikke bli møtt på følelsene dine og hva som faktisk er konsekvensene av det.