
Sign up to save your podcasts
Or


I del 2 av intervjuet med Ole Ivarsøy (7. april 1997) flyttar Karl Gloppen fokuset frå kartarbeid på land til det som Ole meiner er minst like viktig å få med: sjøbruket. Ole fortel fritt om båtane dei hadde – frå færingar og kubåt til skøyter – og om fisket gjennom året med drivgarn, botnagarn og særleg seigarn, i tillegg til heimefiske og hummarfiske.
Ein stor del av episoden handlar om rusefiske: Ole forklarer i detalj korleis ruser blir laga, korleis masketal og ringar bestemmer fasong og funksjon, og kva som skil enkle og doble ruser. Han fortel også om eldre metodar for å frakte og oppbevare levande fisk, mellom anna med fiskekister som vart slepte og rodde til byen.
Mot slutten kjem dei inn på ressursbruk og rettar: torvmyrer og felles utmark, stølsplass, grense- og gjerdeplikt – og eit interessant tilbakeblikk på østersdrift i pollane i første halvdel av 1900-talet, med vasking av østers i nettkassar. Episoden rundar av med kvernspor, kvernstein og dei gamle stiane i utmarka som framleis kan følgjast i terrenget.
By Fitjar SogelagI del 2 av intervjuet med Ole Ivarsøy (7. april 1997) flyttar Karl Gloppen fokuset frå kartarbeid på land til det som Ole meiner er minst like viktig å få med: sjøbruket. Ole fortel fritt om båtane dei hadde – frå færingar og kubåt til skøyter – og om fisket gjennom året med drivgarn, botnagarn og særleg seigarn, i tillegg til heimefiske og hummarfiske.
Ein stor del av episoden handlar om rusefiske: Ole forklarer i detalj korleis ruser blir laga, korleis masketal og ringar bestemmer fasong og funksjon, og kva som skil enkle og doble ruser. Han fortel også om eldre metodar for å frakte og oppbevare levande fisk, mellom anna med fiskekister som vart slepte og rodde til byen.
Mot slutten kjem dei inn på ressursbruk og rettar: torvmyrer og felles utmark, stølsplass, grense- og gjerdeplikt – og eit interessant tilbakeblikk på østersdrift i pollane i første halvdel av 1900-talet, med vasking av østers i nettkassar. Episoden rundar av med kvernspor, kvernstein og dei gamle stiane i utmarka som framleis kan følgjast i terrenget.